Forskningsprosjektet «Blikket» har fått fem millioner kroner for å studere kulturbegreper og kulturpraksiser.
Selv i disse teknisk-naturvitenskapelige tider er det av og til penger å hente for NTNUs humanister. Forskningsrådets Program for kulturstudier delte før påske nemlig ut atskillige millioner kroner til større, tverrfaglige forskningsprosjekter; og ved NTNU var det et tverrfakultært prosjekt ved navn «Blikket» som ble funnet verdig en raus tildeling.
Nesten fem millioner blanke kroner regner nå over en gruppe forskere som hver for seg, men under felles paraply - som i dette tilfellet slett ikke holder regnet ute -, skal studere og teoretisere ulike forhold mellom divergerende kulturbegrep og ulike kulturelle praksiser.
Vår måte å tenke på
«Blikket» sikter mot å opparbeide en historisk-systematisk kunnskap om forholdet mellom kulturbegrep og kulturpraksiser. Det vil ha to akser: en teoretisk-historisk akse som viser hvordan ulike kulturbegreper er historisk betingede og som tar for seg dannelsen av vår tids divergerende kulturbegrep; og en praktisk-analytisk akse som tematiserer forskjellige kulturpraksiser. Kombinasjonen av disse to aksene tydeligggjør prosjektets vitenskapeteoretiske utgangspunkt: kritikken av den praksisfrie fornuft som setter skarpe skiller mellom (kultur)begrep og (kultur)praksis.
«Blikket» er et refleksivt prosjekt. Det skal først og fremst reflektere over grunnlaget for vår måte å tenke på. Det tar dermed et skritt tilbake og betrakter perspektivet på både kort og lang avstand - derav navnet.
Mangfoldig
Det er bortimot 20 NTNU-forskere som på en eller annen måte vil utføre større eller mindre prosjekter under «Blikket»-paraplyen. Prosjekter som tematisk spenner fra bibelsyn, matkulturer, skriftframstilling og biografier - til film, filosofi, kommunikasjonsteori og arkitektur.
Men Forskningsrådet fullfinansierer først og fremst en håndfull doktorgrads- og post doc.-prosjekter, samt noe frikjøp, til sammen fem hovedprosjekter direkte under «Blikket»-paraplyen:
Trine Annfelt (Senter for kvinneforskning) og Tor Stendal (Musikkonservatoriet) vil i «Den som spiller best, får jobben» undersøke meningsdanning og forhandlinger om kjønn og faglighet/profesjonalitet i dagens musikkutdanning. Hvordan produseres forestillinger om kjønn, hvordan kommer de til uttrykk i den aktuelle utdanningens kontekst og kultur, og hva innebærer dette for studentenes selvforståelse og profesjonalitet?
Hege Charlotte Faber (Kunstakademiet) skal se på «Kunstverket i dataalderen»: En ny kunstarena har oppstått på Internettet - hva gjør det med kunstneren, kunsten og publikum? Hun vil særlig se på den interaktive kunsten, drøfte originalitetsproblematikken og undersøke om den nye teknologien gir oss en ny romforståelse og virkelighetsoppfatning.
Knut Kolnar (Filosofisk institutt) vil under tittelen «Det ambisiøse selv» undersøke framveksten av moderne maskulinitetsformer, med henblikk på det samspillet av vold og seksualitet vi finner i disse. Hans hovedteser er at voldsstrukturene i moderne maskulinitet ble etablert allerede i renessansen, og at seksualiteten i vår tid i stor grad fungerer som premissleverandør for identitet og selvoppfattelse.
Prosjektlederen Gunnar Foss (Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap) vil se på to snittflater i danning og utforsking av 'den norske myten' slik den er gestaltet hos forfatterne Henrik Wer-geland, Dag Solstad og Kjartan Fløgstad i prosjektet «Den herderske impulsen i norsk poetisk tenkning 1835/1987», mens Olav Gundersen (Rexphil.) har et prosjekt ved navn «Dannelsen av kulturbegrepet sammen med humanvitenskapene».
«Blikket»-deltakerne vil på mange måter stelle med hver sine ting, men satser likevel på å danne et skikkelig forskningsmiljø. De vil også arrangere konferanser og seminarer under «Blikket»-paraplyen.