Master i arkitektur

HÅNDBOK FOR GJENNOMFØRING AV MASTEROPPGAVEN I ARKITEKTUR



Underlaget for denne håndboken er en oppsamling av tidligere notater, samt endringsforslag fremmet av ”Utvalget for Masteroppgaven” vedtatt i ledermøtet 21.08.07.

OBS! Håndboken er fremdeles under utvikling.

Innhold:
1. Retningslinjer for uttak, gjennomføring og sensur
2. Valg av sensor
3. Sensorgruppen
4. Veiledere
5. Informasjonsmøte før intervjuet
6. Intervjuet
7. Roller under intervjuet
8. Presentasjon i auditoriet
9. Sensurmøtet
10. Vurdering av kvalitet
11. Tidsplaner
12. Midtsemester diskusjon

Vedlegg:
1.
uttaksskjema masteroppgave
2... Skisse til forarbeid
3. KS master
4. Standardavtale07
5. EKSEMPEL PÅ BREV FRA STUD
6. Repetisjonskurs i litteratur- og informasjonssøking
7. Elektronisk publisering av masteroppgaven
8. TIDSPLAN


1. RETNINGSLINJER FOR UTTAK, GJENNOMFØRING OG SENSUR AV MASTER-/HOVEDOPPGAVEN VED FAKULTET FOR ARKITEKTUR OG BILLEDKUNST

(Dette pkt. innholder forrige versjon av retningslinjer, og er fortsatt gyldig)
Formelt skiller man mellom to typer master-/hovedoppgaver som kan tas ved Fakultet for arkitektur og billedkunst:

- Oppgaver som er ferdig programmert av faglærer

- Selvprogrammerte oppgaver, der studenten selv utarbeider det nødvendige arbeidsgrunnlag.

Ved begge typer oppgaver gis det maksimalt 4 måneder til arbeid med selve master-/hovedoppgaven. Ved selvprogrammerte oppgaver gis det i tillegg 2 måneder til å framskaffe et tilstrekkelig bakgrunnsmateriale og å utarbeide et program for oppgaven.

Master-/hovedoppgaven kan bare tas ut i løpet av

uke 33 for oppgaver som skal sensureres i februar/mars og i løpet av

uke 8 – for oppgaver som skal sensureres i oktober.

Spesielt for selvprogrammerte oppgaver

Maksimal studietid: 6 måneder fra oppgaven er tatt ut.

Oppgavestilling

Før oppgaven kan tas ut må studenten ha avgrenset temaet for oppgaven, samt avklart dennes omfang og premisser. Dette gjøres i samråd med en faglærer med kompetanse innen det valgte tema.



Forarbeider

Forarbeider innleveres maksimalt 2 måneder fra avklaret oppgavestilling.

Hensikten med forarbeidet er å framskaffe et grunnlag som gir et avklaret og mest mulig komplett bakgrunnsmateriale. Til dette hører det at intensjonene bak problemstilling presiseres og at arbeidsmåte og angrespsvinkel bestemmes.


For endelig innlevering av forarbeide før sensur skal orginaldokumentet ikke endres ( kun eventuell korrektur), men vedlegges en endringsmelding dersom oppgaven har endret seg i løpet av prosesssen.


Faglærerne skal hjelpe til med dette arbeidet: skaffe kontakter, henvise til analoge arbeid, litteratur etc.

For en prosjekteringsoppgave vil et forarbeide i typiske tilfeller måtte gi det nødvendige bakgrunnsmateriale for et begrunnet steds/tomtevalg, et definert funksjons- og romprogram og krav til innlevert materiale.

Da et forarbeide i første rekke skal avklare hva oppgaven består i, faller ulike sideløpende deler av master-/hovedoppgaven som for eksempel en teoretisk del, selvstendiggjorte formanalyser, meditative betraktninger etc. utenfor rammene av forarbeidet.

Forarbeidene kan utføres som gruppearbeid hvis flere studenter velger samme oppgave.

Forarbeidene skal sluttføres og innleveres i 2 eksemplar til faglærerne for godkjenning.

For innleveringstidspunkt, se tidsplan.

Gjennomgåelse med kritiske bemerkninger skal skje i løpet av 2 uker etter innlevert forarbeide. Faglærer gir skriftlig beskjed om godkjent forarbeide til fakultetskontoret senest 3 uker etter at dette er innlevert. Det skal da være mulig å foreta mindre endringer i oppgaven uten at fristen for innlevering blir forlenget.





For alle master-/hovedoppgaver

Max. tid: 4 måneder.

Sitat fra Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Ҥ 20 Mastergrad

1. For å bli tatt opp til et masterprogram som bygger på en lavere grad, må studenten

- ha oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende

- ha bestått vurderinger i minst 80 studiepoeng i fagområdet til den aktuelle mastergraden, spesifisert i studieplanen for

det aktuelle masterprogrammet

- ha oppfylt øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for masterprogrammet

For opptak til erfaringsbasert masterprogram gjelder ikke andre strekpunkter. I stedet kreves minst 2 års relevant yrkespraksis.

2. For å få tildelt en mastergrad må studenten

- enten tilfredsstille opptakskravene til masterprogrammet og i tillegg ha bestått relevante studier på minst 120 studiepoeng, der studieplanen kan angi at inntil 30 studiepoeng kan erstattes av relevant praksis

- eller ha fullført et sammenhengende studieløp normert til 300 studiepoeng, der kravene til bachelorgraden er inkludert

3. I masterprogrammene etter nr. 2 skal det inngå en masteroppgave som i omfang er minst 30 studiepoeng, men ikke mer enn 60 studiepoeng.

4. For å få tildelt mastergrader som er normert til mindre enn 90 studiepoeng, må kravene som er spesielt fastsatt for disse studieprogrammene være oppfylt.



§ 31 Gjentak av masteroppgaven eller hovedoppgaven

En student kan levere ny eller revidert oppgave én gang dersom masteroppgaven eller hovedoppgaven ikke er bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave eller hovedoppgave i samme studieprogram når studenten tidliger har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.



§ 37.2 Sensorer

"Det skal være minst to sensorer ved muntlig prøve og vurdering av praksisopplæring e.l. som etter sin art ikke lar seg etterprøve. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelsen av masteroppgaven/hovedoppgaven, jf. universitetsloven § 50 nr. 2."


Uttak

Ved uttak av oppgave må det være oppnevnt en eller flere faglærere med kompetanse innen det valgte tema. Det er ikke noe krav at faglærerne skal være fra samme institutt. Registreringsskjema utfylles og leveres til fakultetets studieavdeling.

Studentene skal i god tid før uttak definere tematikk og kompetansebehov og så henvende seg til aktuelle veiledere. Skjema for uttak leveres studieadministrasjonen innen uttaksfrist med påført navn for foreslått veileder, både 1.prioritet og 2.prioritet. Fakultetet tildeler veileder etter koordineringsmøte.

Faglærere bør gi råd om tidsplan og fremdrift av oppgavearbeidet, slik at dette kan forventes sluttført til innlveringsfristen. Studenter kan bare bli tildelt arbeidsplass for den perioden de er oppmeldt. For tildeling av arbeidsplass, se tidsplan



Innlevering

For ferdigstilte oppgaver: Innleveres senest i løpet av uke 51, henholdsvis uke 27 til fakultetets studieavdeling. Selvprogrammerte oppgaver: Innleveres uke 9, henholdsvis uke 39.


Ved selvprogrammerte oppgaver skal forarbeider (2 eksemplarer) være fakultetets studieavdeling i hende senest uke 6, henholdsvis uke 36.



Rettigheter

Master-/hovedoppgaven, inklusive forarbeide, er NTNU’s eiendom og original skal arkiveres her. Av tekniske grunner vil likevel mange kunne få tilbake sine master-/hovedoppgaver i original. I de tilfeller NTNU velger å beholde oppgaven i original, vil studenten få en kopi av denne i A3-format. Modeller kan ikke oppbevares; de kan hentes etter klagefristens utløp. Modeller som ikke er hentet innen 1 måned etter klagefristens utløp, vil bli kastet.


Publisering

Det inngås avtale mellom student og fakultetet om elektronisk publisering av masteroppgaven(se vedlegg)
Student som tar selvprogrammerte oppgaver får inntil kr. 500, 00 til å dekke utgifter i forbindelse med forarbeidet. Beløpet utbetales etter at oppgaven er levert og faller bort for studenter som får sin oppgave helt eller delvis finansiert av eksterne kilder. (Av hensyn til krav fra riksrevisjonen forlanges det kvittering for utgifter opp til kr. 500,00).



Sensur (se pkt 2-9)

For selvprogrammerte oppgaver vil sensuren finne sted normalt i løpet av uke 11 til 12, henholdsvis uke 41 til 42.

Ferdigstilte oppgaver må være tatt ut i uke 33 for å bli med til sensur i uke 11, og uke 9 for å bli med til sensur uke 41.

Det vil bli holdt offentlig fellesgjennomgåelse ved sensorene, hvor alle oppgavene gjennomgås.

Etter gjennomgåelsen vil der finne sted en enkel avslutningsseremoni.





2. VALG AV SENSOR.

- Dekan sender forespørsel til fagmiljøet/veiledere om å få forslag til sensor innen avtalt dato. Fakultetet engasjerer sensorer.

- Sensorgruppen bør ha bredde i geografisk, kjønnsmessig, erfaringsmessig bakgrunn. Dette gjelder også forholdet mellom akademisk og profesjonsbasert erfaring.

- Sensorene bør ha et faglig nivå som gjør dem i stand til å kunne vurdere alle typer oppgaver innenfor faget. Inklusive byplanlegging.

- Bruk av spesialsensorer innskjerpes. Det må foreligge vektige faglige grunner til å engasjere spesialsensorer. Behovet må meldes inn innen avtalt dato. De generelle sensorene skal ha innsyn i vurderingsprosessen av oppgaver vurdert av spesialsensorene.

- Spesialoppgaver bør presenteres på lik linje med øvrige oppgaver.

- Sensorene bør beherske skandinavisk språk.



3. SENSORGRUPPEN

For hver masteroppgave har sensor og faglærer et individuelt ansvar for vurdering og karaktersetting, samtidig skal sensorene samstemmes for en balansert karaktersetting

- Det bør gis rom for faglig diskusjon mellom veiledere og sensorer; i intervjuet og på sensurmøtet.



4. VEILEDERENE

Veilederene skal ha et kollegiemøte for tentativ karaktersetting før endelig sensur med tid nok til å diskutere avvik og uenighet.

Møtet bør gjennomføres mandag/tirsdag samme uke som auditoriegjennomganger/ sensurmøtet.



5. INFORMASJONSMØTET FØR INTERVJUER

Dette møtet har som hensikt å klargjøre spillereglene for sensureringen.Bl.a i forhold til; tydeliggjøring av rolle, ansvar og tidsbruk, samt forholdet mellom prosjekt- / plan – problem drevne oppgaver, tematiske oppgaver og teoretiske oppgaver.




6. INTERVJUET

- Det utarbeides en egen tidsplan for gjennomføring av intervjuet.

Intervjuets hensikt:

Sensurens første del; intervjuet, har som hensikt at sensor skal få så dyp kjennskap til det innleverte materiale som mulig, kunne sette seg inn i prosjektet, samt at det føres en faglig diskusjon av prosjektet

Sensor har satt seg inn i oppgaveformuleringen fra forarbeidet og har gått gjennom det innleverte materialet på forhånd. Innledningsvis legger kandidaten frem sin besvarelse, fulgt av spørsmål og diskusjon mellom kandidat, sensor og faglærer(e). Intervjuet skal ikke forstås som en komplett pedagogisk tilbakemelding, heller ikke en presis indikator på karakternivå på oppgaven. Sensor må allikevel sørge for at det gis signal om ”hvor landet ligger” mht på kvalitet av arbeidet.

Intervjuet er en anledning for kandidaten til å gi sensor dybdeinformasjon om det innleverte materialet.

Intervjuet skal ikke bedømmes i seg selv av sensor.

Umiddelbart etter intervjuet avholder sensor og veileder en sondering om karakternivå uten kandidat til stede. Tidsramme 15 minutter.



7. ROLLER UNDER INTERVJUET

- Kandidaten skal presentere sin besvarelse på en tydelig måte, besvare spørsmål og delta den faglige diskursen.

- Sensor skal sette seg inn i materialet på forhånd og føre en faglig kritisk diskurs for å komme dypt inn i besvarelsen. Det er ønskelig at sensor gir kandidaten en forståelse av besvarelsens kvalitet allerede i intervjuet dersom dette er mulig.

- Faglærer skal delta i den faglige diskursen. Faglærer skal også bistå kandidaten for å avdekke faglige aspekter ved besvarelsen som eventuelt ikke er blitt berørt av kandidat eller sensor. Faglærer er også et viktig balanserende element dersom faglig uenighet skulle oppstå.



Adgang:

Intervjuet er et lukket møte for kandidaten, sensor og faglærere(e). Kandidaten kan invitere andre hvis de ønsker det. De andre sensorene og faglærerne har adgang til alle sensurene for bedre å etablere et helhetsinntrykk av alle diplombesvarelsene.



8. PRESENTASJON I AUDITORIET

Power Point- presentasjonen på CD vil være utgangspunkt for sensors presentasjon i auditoriet. Dette er en de viktigste seansene på fakultetet. Auditoriet pleier å være smekkfullt. Presentasjonen gjennomføres i den tredje uken etter innlevering. Tidsrammer for presentasjonene er normalt 20min for enkeltoppgaver og 30min for doble.

Det pleier å variere mellom sensorene mht scenevanthet, språkbruk og iscenesettelse av sin presentasjon. Det varierer også hvordan sensorene legger frem og diskuterer oppgavene. I enkelte tilfeller er det ikke samsvar mellom presentasjonen i auditoriet og karaktersettingen.

- Sensorene gis følgende grove disposisjon for gjennomgangene: Kort innføring/ hva er oppgaven, Refleksjon/drøfting, Prosess/metode, Komparativ vurdering, Nivå på besvarelsen.

- Det prøves ut å avholde en paneldiskusjon om det samlede materialet med både sensorer og faglærere i panelet. Diskusjonen styres av ekstern møteleder.

Studentassistentene har det praktiske arbeidet med gjennomføringen.



9. SENSURMØTET

Dette møtet har som hensikt å fastsette karakterer. Møtet har ofte vært preget av lite faglig diskusjon og ofte endt opp med konfrontasjon mellom sensor og veileder. Flere ganger har sensorene måttet reise tidligere enn planlagt, noe som har medført tidspress med påfølgende uavsluttet prosess. Nivåforståelsen av de ulike karakterene spriker mellom sensorer og veiledere.

- Det må være helt klart prinsipp for bruk av karakterer; hva er kvalitetsnivået til de enkelte karakterer? Er det aktuelle kullet over eller under gjennomsnitt? Karakteren E skal brukes.

- Sensor og veileder har 50% stemme hver.

- Hvis karaktersettingen avviker med ett karaktertrinn mellom veileder og sensor skal den laveste benyttes. Ved større avvik enn et karaktertrinn, skal gjennomsnitt benyttes.

- Hvis karaktersettingen med derpå følgende diskusjonen mellom faglærer og sensor ikke fører frem, og det fører til et resultat en av partene ikke kan leve med, skal det innkalles en tredje sensor.

- De kandidatene som stryker skal ringes opp før seremonien i rådsalen. Dvs sensormøtet må ha konkludert strykene så tidlig som mulig og senest i god tid før 18.00.



10. VURDERING AV KVALITET

For nivåbeskrivelse av karakterer, se karakterskala.

Vedlagte KS-masteroppgaver regler er ikke normativ, men tjener som huskeliste for vurderingsaspekter.

- For vurdering skal det tas hensyn til om det er samarbeid mellom flere kandidater eller enkelt besvarelser.

- Hvordan vurdere ordinære prosjekteringsoppgaver vs fabulerende (og potensielt forførende) oppgaver?

Spesifikk beskrivelse av karaktertrinnene for masterstudiet i arkitektur

 

Symbol

Betegnelse

Utdypende beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Kandidaten viser særdeles god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Kandidaten viser meget stor grad av selvstendighet, kreativitet og solid analytisk forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen

B

Meget god

Kandidaten viser meget god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Kandidaten viser betydelig grad av selvstendighet, kreativitet og god analytisk forståelse. Kandidatens ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen ligger over gjennomsnittet.

C

God

Kandidaten viser god oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglig grunnlag og innhold. Kandidaten viser selvstendighet. Kandidaten viser en viss kreativitet, analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser gjennomsnittlig evne til å anvende sin kunnskap. Gjennomsnittet kan dels tolkes som typisk prestasjon av mange studenter i emnet og dels som krav til tilfredsstillende god prestasjon i emnet.

D

Nokså god

Kandidaten viser i noen grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser selvstendighet i noen grad. Kandidaten viser oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige innhold, men denne oversikten er preget av noen vesentlige mangler. Kandidaten viser i noen grad evne til å bruke kunnskapen aktivt og kreativt, men prestasjonen er noe dårligere enn gjennomsnittet.

E

Tilstrekkelig

Kandidaten viser mangelfull analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser gjennomgående noe, men sporadisk preget oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige innhold. Kandidatens prestasjon oppfyller minimumskravet som stilles i emnet når det gjelder kunnskap, analytisk evne og ferdighet i å anvende emnets kunnskapsinnhold.

F

Ikke bestått

F Ikke bestått Kandidatens prestasjon faller under minimumskravet som stilles i emnet når det gjelder kunnskap, analytisk evne og ferdighet i å anvende emnets kunnskapsinnhold.

11. TIDSPLANER

Diplomsensuren gjennomføres i periodene: HØST: Uke 41 og 42, VÅR: Uke 11 og 12

Uketallene i vårsemesteret varierer noe avhengig av når påsken faller. I oppsettet under brukes for enkelhets skyld relative ukenummer (1,2 og 3).

Detaljert kalender for diplomsensuren:

- Fredag før uke 1: innlevering av besvarelsene.
Følgende materiale skal leveres:
Plansjer, modeller, skissebøker mm
1 cd med digital versjon til arkivering
1 cd med digital versjon til sensorene
1 papirutgave A3-format til sensorene

- Helg før uke 2: montering av utstilling i galleri KiT og prosjekthallen

- Mandag, Tirsdag, Onsdag uke 2: Intervju

- Torsdag uke 2: utstillingsåpning

- Mandag eller tirsdag uke 3: veiledermøte for tentativ karaktersetting

- Onsdag, Torsdag, Fre uke 3: gjennomganger i auditoriet

- Fredag uke 3: sensurmøtet + seremoni i rådsalen + diplomfest.

- Uke 4: offentliggjøring av karakterer

12. MIDTSEMESTER DISKUSJON

( Dette er en prøveordning som betinger en oppslutning fra studentene på ca 2/3)

Hensikten:

Midt-semester diskusjonen har som hensikt å gjøre samtlige masterstudenter og veiledere kjent med semesterets masteroppgaver samt å invitere til debatt og diskusjon av ulike oppgaver,med andre veiledere og studenter. Diskusjonen gir mulighet for å se problemstillinger/tema av ulik art i forhold til hverandre.

For hvem:

Masterstudenter, veiledere og biveiledere.

Gjennomføringen:

Tidspunkt for møtet må være klarlagt i god tid slik at den enkelte får planlagt med dette som en del av master studiet. Kan gjennomføres med f.eks. temadebatter som er aktuelle for flere av master oppgavene (tema kan være mange, og være av både teknisk og innholdsmessig karakter).Enkelt oppgaver kan diskuteres i et bredt forum (frivillig), men tidkrevende. Viktig å skille fra sensur.

Forslag til tidsfastsettelse av møtet :

Forumet avholdes ca. 4 mnd ut i diplomperioden, dvs i midten av prosjekteringsperioden. Diskusjonen varer i 1-2 dager avhengig av antall prosjekter

Organisatorisk ansvar :

Master studentene v/tillitsvalgt inviterer til midt-semester diskusjon. Studentene selv avgjør hvilken form møtet skal ha, i samsvar med ansvarlig fra fakultetet. På den måten sikrer man at forumet blir dynamisk og ikke inngår i et organisatorisk gjørmebad. Fakultetet er ansvarlig for den prsktiske tilretteleggelse av sted og teknisk utstyr.

Frivillighet:

  • Deltagelsen bør være frivillig.
  • Deltagelse/ fravær må ikke være relevant for utfallet av sensuren.

Betenkning:

Noen kandidater vil kunne falle utenfor pga. oppgavetype, hvor gjennomføring av oppgaven finner sted, framdrifts planer og andre forhold som styrer oppgavens gjennomføring.Fakultetets ressursbruk kan slå ulikt ut for kandidatene.Kan slå ujevnt ut i forhold til veilederens undervisnings og FoU og AoK oppgaver. Kan oppfattes som styring og kontroll av master studentene. Faren for å binde/ kontrollere master studiet for mye. Kan oppfattes som en evaluering.

13. TILLITSVALGT

Studentene skal velge tillitsvalgt etter ordinære prosedyrer for trinn-tillitsvalgt. Denne rollen er svært viktig for å sikre god kommunikasjon mellom fakultet og og studenter, samt for å sikre gjennomføring av midsemester diskusjon og evaluering av masteroppgave prosessen i etterkant av sensur.