FoU-prosjekter i universitetsskolene

FoU-prosjekter i universitetsskolene

Målet for universitetsskolesamarbeidet er å drive samskapt forsknings- og utviklingsarbeid i både universitetsskolene og i lærerutdanningen.

LUp: Lærerutdanning i universitetsskolene – i praksis

Prosjektet LUp: Lærerutdanning i universitetsskolene – i praksis ble startet opp i 2018 og er et treårig prosjekt som skal bidra til kvalitetsutvikling i praksisstudiene. Prosjektet involverer fagdidaktikere fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og praksislærere fra alle de tre universitetsskolene i Trondheim. Disse skal sammen utvikle og prøve ut tiltak som kan bidra til kvalitetsutvikling i praksisstudiene. Prosjektet ledes av Torunn Klemp som er førsteamanuensis i pedagogikk ved ILU/NTNU.

Tildeling av midler til FoU-prosjekter i universitetsskolesamarbeidet 2020:

Tildeling av midler til FoU-prosjekter i universitetsskolesamarbeidet 2020:

Prosjektleder: Egil G. Gjølme

Skole: Charlottenlund ungdomsskole

Prosjektleder: Georgios Neokleous

Skole: Huseby barneskole

Bruken av morsmål i engelskopplæringen må i større grad undersøkes grundigere for å skape bevissthet rundt fordelene som kan knyttes til dette, samt hvordan dette kan nyttes effektivt i et flerspråklig klasserom. Dette er særlig aktuelt ettersom de fleste studier analyserer problemstillingen fra lærerens perspektiv, kun med minimal diskusjon rundt hva elevene mener (Neokleous, 2017). Ingen studier i norske engelskundervisningsklasserom har blitt gjennomført for å få fram elevenes syn (Krulatz et al., 2016). Videre fremstår definisjonen rundt fornuftig/optimal bruk av morsmål fremdeles vag og lite utforsket i litteraturen (Hall & Cook, 2012; Neokleous, 2017). For å fylle dette tomrommet, er hensikten med dette prosjektet å utvide forskningsblikket gjennom et fokus på praktiserende engelsklærere og elevenes oppfatning av bruken av morsmål, og den viktige rollen de kan ha i avgrensingen av fornuftig/optimal bruk av morsmål. Gjennom et forsøk på å fremkalle lærernes og elevenes perspektiver, er hensikten med dette prosjektet å besvare følgende spørsmål:

  1. Hva mener elevene om den generelle tilstedeværelsen og bruk av morsmål i klasserommet?
  2. Hva er deltakerne i prosjektet sine syn på verdien av å bruke morsmål som en ressurs for å lære engelsk?
  3. Mener praktiserende engelsklærere at læreplanen for engelsk burde tilby tydeligere føringer angående bruken av morsmål i klasserommet? d) Hvordan forholder praktiserende engelsklærere seg til tilstedeværelsen av forskjellige morsmål i et flerspråklig miljø? Bruker de elevenes morsmål? I så fall, når?

Langtidsmålet for prosjektet er å utvikle en fornuftig/optimal morsmålsbruksmodell, noe som har blitt identifisert som et manglende forskningsområde i litteraturen (Hall & Cook, 2012), med læringsaktiviteter og klasseromsstrategier som kan bli implementert i barneskolen og fremmedsspråksundervisningen for lærerstudenter i Norge og i utlandet.

References:

Hall, G., & Cook, G. (2012). Own-language use in language teaching and learning. Language Teaching, 45(3), 271-308. 

Krulatz, A., Neokleous, G., & Henningsen, F. V. (2016). Towards an understanding of target language use in the EFL classroom: A report from Norway. International Journal for 21st Century Education, 3(Special), 137-152.

Neokleous, G. (2017). Closing the gap: Student attitudes toward first language use in monolingual EFL classrooms. TESOL Journal, 8(2), 314-341

Prosjektleder: Alex Strømme

Skole: Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole

Prosjektleder: Anders Sanne

Skole: Charlottenlund videregående skole

Prosjektleder: Marit Uthus

Skole: Huseby barneskole

Huseby – en skole for elevmangfold

Elevmangfold er selve «varemerket» for Huseby barneskole, og inkludering har derfor også en helt naturlig og sterk forankring i skolens pedagogiske plattform. Med dette som bakteppe har skolens ansatte lang erfaring med å imøtekomme elever med ulike språk og ulik kulturell kapital, så vel som elever med store variasjoner i behov og læreforutsetninger.

Fagfornyelsen og inkluderende spesialundervisning

I forbindelse med innflytting i nytt skolebygg sommeren 2021, vektlegger skolen arbeidet med fysisk læringsmiljø. Mål og evalueringspunkt knyttet til dette tar utgangspunkt i de pedagogiske prinsippene formidling, fordypning og samarbeid, og utprøving foregår i alle klasserom og SFO. Tanken er at en delt forståelse for det fysiske og praktiske rommet både kan gi en dypere forståelse for Fagfornyelsen, samt bygge opp om et felles verdigrunnlag hva angår inkluderende spesialundervisning. Mer informasjon om prosjekt med fokus på skolens Mock-up rom finner du lenger ned på siden i prosjektet "Differensiert undervisning i mock-up rom".

Universitetsskolesamarbeidet – inkludering som felles paraply

Når Huseby barneskole nå har åpnet dørene for Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim (USSiT), er det av stor verdi for forskere og lærerstudenter ved Institutt for lærerutdanning å få ta del i et samarbeid der fokuset er «inkluderende spesialundervisning». Også ved lærerutdanningen er mangfold og inkludering særskilt vektlagte satsningsområder.

Behov for forskningsbasert kunnskap

Til tross for at idealet om en inkluderende skole har stått sterkt i norsk skole over lang tid, foreligger det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan lykkes med praksisendring i retning inkludering. På landsbasis er det fortsatt mange elever med særlige hjelpebehov som får opplæring utenfor fellesskapene, uten at dette er begrunnet i at det er deres beste. Behovet for ny praksisrelevant kunnskap på feltet synes derfor stort.

Samarbeid og samskapning

Gjennom tett samarbeid og samskapning søker partene i dette prosjektet å vinne ny forskningsbasert innsikt i hvordan ulike aktører i skolen opplever og bidrar til inkluderende spesialundervisning. Vårt felles langsiktige mål er intet mindre enn å bidra til et større løft, for skoler her i landet og verden over: «Sammen for inkluderende spesialundervisning»

Prosjektleder: Klara Rokkones

Skole: Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole

Prosjektleder: Ole Enge

Skole: Huseby barneskole

Prosjektleder: Oddrun Marie H. Bråten

Skole: Charlottenlund ungdomsskole

Prosjektleder: Eli Raanes

Skole: Huseby barneskole

Prosjektleder: Sigrid S. Berge

Skole: Huseby barneskole

Målet med dette prosjektet er å utforske hvilke muligheter Mock-up rom kan gi for å differensiere undervisningen med tanke på å imøtekomme elevmangfoldet og etablere et inkluderende læringsfellesskap.

Nye Huseby skole skal innredes ved bruk av «mock-up møbler». For å forberede lærerne har de innredet noen klasserom med denne type møblement. Det vil si at der skapes soner som er tilpasset ulike læringsaktiviteter. Det kan for eksempel være båser som inviterer til individuell fordypning, gruppebord som inviterer til samarbeid og utprøving, sofaer som inviterer til arbeid i par, mens tribunen inviterer klassen til å samles i lærerstyrte presentasjoner. Det vil si at rommet er organisert slik at flere læringsaktiviteter kan pågå samtidig. Det er dog ikke møblene som skaper læring hos elevene: Det er lærerens undervisningspraksis og hvordan han/hun leder elevene inn og ut av ulike aktiviteter som bestemmer om læringspotensialet i Mock-up rommet tas ut eller ikke.

Mange skoler prøver i dag ut nye former for å organisere læringsmiljøet, men vi vet lite om hvordan lærere organiserer og leder elevaktivitetene i slike rom. Det man kan anta er at lærerne må arbeide annerledes enn tidligere hvis de skal ta ut potensialet som ligger i denne type læringsmiljø. Vi ønsker derfor å erverve kunnskap om hvordan lærerne anvender denne type læringsareal med tanke på mulighetene for å differensiere undervisningen slik at undervisningen imøtekommer et mangfold av elever med ulike ståsted for læring og utvikling.

Dette er en video-etnografisk studie der data samles inn gjennom observasjon, videoopptak og intervjuer med elever og lærere. Analysene knytter seg til sosiokulturell læringsteori og ser de ulike læringsarealet i Mock-up rommet som medierende redskap lærerne kan bruke for å tilpasse undervisningen og fremme et inkluderende læringsmiljø. 

 

- Et samarbeid mellom lærere, lærerutdanning og fagdisiplin

Prosjektleder: Yvonne Albrigtsen

Skole: Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole

Formål

Med utgangspunkt i Fagfornyelsen og en norskfaglig problemstilling, ønsker vi å utvikle ny modell for samarbeid mellom fagseksjoner på ungdomsskole, videregående skole og universitet. Dette samarbeidet vil knytte masterstudenter, lærere og fagmiljø tettere sammen, bidra til kompetanseheving, og utvikle universitetsskolesamarbeidet. Videre vil vi også utvikle kompetanse og arbeidsformer for å gjennomføre den tverrfaglige dimensjonen i Fagfornyelsen i norskfaget, med særlig vekt på arbeid med noveller. Prosjektdeltagerne vil styrke kunnskapen om novellesjangeren og gjennomføre forsøk for å oppnå læringsmålene i norskfaget og samtidig ta bidra til elevenes kunnskapsutvikling i de tre temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

Gjennomføring

Prosjektet vil blir gjennomført i løpet av kalenderåret 2020. Vårsemesteret vil blir brukt til kompetansebygging i prosjektgruppa gjennom jevnlige seminarer. Deltakerne vil i seminarene sette seg inn i ny norsk novellediktning, finne fram til egnede tekster og drøfte gode litteraturdidaktiske arbeidsformer. I høstsemesteret vil vi teste ut de nye undervisningsformene i skolen. Lærerne vil i høstsemesteret gjennomføre et opplegg med nye tekster og nye arbeidsformer i egen klasse. Læreren vil velge et av de tre tverrfaglige temaene og gjennomføre et lite forskningsprosjekt. Vi vil gjennomføre en kunnskapsinnhenting i denne fasen, både refleksjoner fra lærerne og elevene, for å vurdere hvilke tekster og arbeidsformer som fungerer best. Masterstudentene vil delta i seminarer, praksis og samle empiri til egne masteroppgaver. De vil dermed få erfaring med pedagogisk utviklingsarbeid i praksis. 

Spredning/ formidling

Lærerne vil utforme hver sin prosjektrapport/presentasjon. Det vil bli utarbeidet og publisert en vitenskapelig artikkel i etterkant. Lærerne vil bli ressurspersoner i tverrfaglig novellearbeid som kolleger og andre skoler kan dra nytte av. Resultatene og oppleggene vil også bli formidlet på fagdager og på enkeltskoler i Trondheim/Trøndelag, dersom det er ønskelig. 

Prosjektleder: Håvard Lorås

Skole: Charlottenlund ungdomsskole

Prosjektleder: Yngve Skjæveland

Skole: Charlottenlund videregående skole

Prosjektleder: Gro Marte Strand

Formål

Formålet med denne studien er å bidra til forskningsbasert kunnskap om hvordan elever, foresatte og skoleansatte over tid erfarer overgangen til ungdomstrinn og videregående skole. Ifølge Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 og 5–10 skal lærerkandidaten ha inngående kunnskap om overganger i skolen etter fullført lærerutdanning, og denne kunnskapen skal være forskningsbasert. Litteraturen viser imidlertid at den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan overgangene til ungdomsskolen og videregående erfares i den norske skolekonteksten er mangelfull. Videre etterlyses longitudinelle studier som undersøker overgangene til ungdomstrinn og videregående skole fra ulike aktørers perspektiver både nasjonalt og internasjonalt. Dette er kunnskap det er viktig å få tak på for at dagens skole og fremtidige lærerkandidater skal kunne utvikle gode rutiner og prosesser for å sikre at alle elever opplever trivsel, motivasjon og faglig framgang ved overgangene.

Gjennomføring

Prosjektet tar utgangspunkt i og viderefører en doktorgradsstudie som startet i 2016.  Det samme elevkullet følges i overgangene til ungdomsskole og videregående skole, og data samles i form av elevbrev, intervju og åpne observasjoner. Prosjektet avsluttes senest 2023.

Formidling

Funn fra studien publiseres som vitenskapelige artikler og bokkapittel. Resultatene kan også formidles på fagdager og enkeltskoler om det er ønskelig. Følgende artikler er så langt publisert:

Strand, G. M. (2019). Experiencing the Transition to Lower Secondary School: Students’ Voices. International Journal of Educational Research 97, 13–21.

Strand, G. M. (2020). Experiencing the Transition to Lower Secondary School: Parents’ Voices. In K. Smith (Ed.), Validity and Value of Teacher Education Research, (73–90). Bergen: Fagbokforlaget.

Strand, G. M. (2020). Supporting the transition to secondary school: The voices of lower secondary leaders and teachers. Educational research.

Erasmus+ prosjektet: EduSchool

Erasmus+ prosjektet: EduSchool

Målet med Erasmus+ prosjektet EdUSchool (Enhancing European teacher education through University schools), er å utvikle en felles europeisk forståelse av universitetsskoler og tilhørende begreper. I prosjektet deltar i tillegg til NTNU og Charlottenlund ungdomsskole (professor Kari Smith, prosjektleder Ingrid Stenøien og rektor på Ch.us. Bjørn Ivar Midjo), universitetet i Bamberg, universitetet i Nürenberg, universitetet i Brno og universitetet i Lisboa.