Åpen dag på universitetsskolene

Åpen dag på universitetsskolene

Målet med åpen dag er å skape en arena for å:

  • Finne samarbeidspartnere med felles FoU-interesser på tvers av NTNU og universitetsskolene, både for de som allerede har et FoU-forslag/idé og de som ikke har det. Alle, både ansatte på universitetsskolene og på NTNU, som sender inn FoU-forslag (til Anne Berit Emstad innen 15. oktober) får anledning til å presentere idéene sine på «åpen dag» på en av universitetsskolene (gallery-walks). Rom/spot vil bli tildelt. Detaljert program blir utarbeidet med utgangspunkt i innmeldte forslag og blir publisert på denne sida 16. oktober.
  • Mulighet til å bli bedre kjent med universitetsskolene. Det blir anledning for alle interesserte til å se helt vanlig læring-in-action på en universitetsskole en ordinær skoledag i oktober.

Åpen dag i uke 43

Charlottenlund universitetsungdomsskole

Tirsdag 22. oktober. kl. 08.30–11.15

Program

08.30–09.15 Gallery-walk - ansatte fra NTNU presenterer innmeldte FoU-forslag

09.30–10.15 Gallery-walk - ansatte ved Charlottenlund ungdomsskole presenterer innmeldte FoU-forslag

10.30–11.15 Åpen skole – se helt vanlig læring-in-action på Charlottenlund ungdomsskole

NTNU-baserte prosjekterideer

NTNU baserte prosjektideer

Kontaktperson: Håvard Lorås, førsteamanuensis i kroppsøving og idrett, Institutt for lærerutdanning

Prosjektet vil kunne generere ny kunnskap om implementering av nye læreplaner generelt sett, en mulighet som naturlig nok kommer ganske sjelden (14 år siden Kunnskapsløftet). Videre vil man se om ny og oppdatert kunnskap omkring barn og ungdoms kroppslige og motoriske utvikling kan bidra i prosessen med oppfattelse, gjennomføring og refleksjon av læreplan i kroppsøving.

 

Prosjektet «Sounding Shakespeare» har som mål å utforske og utvikle ny undervisningsdesign i fagene musikk og engelsk. Hensikten er å skape rom for performative og skapende opplevelser av Shakespeares tekster.

Vi har tidligere gjennomført prosjektet ved grunnskolelærerutdanningen på NTNU med studenter fra engelsk og musikk.

Nå ønsker vi å samarbeide med lærere i skolen som er interessert i Shakespeare, flerfaglig (sam)arbeid samt utvikling av ny undervisningsdesign, slik at prosjektet kan videreutvikles.

 

Kontaktperson: Sikunder Ali, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk, Institutt for lærerutdanning

To matematikklærere og en forsker fra matematikkavdelingen ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, vil samarbeide om en empirisk undersøkelse, nemlig:

  • Å kartlegge årsaker til at matematikk har blitt oppfattet som et vanskelig eller interessant fag for elevene i klasse 8.
  • Å planlegge intervensjonsstudier (med refleksive syklisk løkker) for å lage matematisk læringsmateriell som støtter dypere engasjement av studenter med matematikk. Her skal det nye matematiske materialet utvikles etter å ha identifisert både elevenes matematiske læringsbehov og den kritiske analysen av eksisterende matematisk lærebok som brukes på skolen.

 

Kontaktperson: Helen Margaret Murray, universitetslektor, Institutt for lærerutdanning

Dette prosjektet ledes av Helen Murray som leder for forskningsgruppa «Indigenous Topics in Education» ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Helen har selv bred undervisningserfaring i engelsk, samfunnsfag og historie, og har undervist på ungdomsskole og videregående skole i 18 år. Det finnes også kompetanse innenfor norskfaget i forskningsgruppa.

Prosjektet går ut på å samarbeide med lærere om planlegging og gjennomføring av ulike undervisningsopplegg om urfolk. Prosjektet kan enten vare i en bestemt periode (ca. 3-4 uker), eller det kan gjøres i korte perioder gjennom skoleåret. Opplegget kan være tverrfaglig eller begrenset til et fag.

I prosjektet vil vi samarbeide med lærere om innføring av de nye læreplanmålene om urfolk fra høsten 2020. Sammen vil vi lage undervisningsopplegg, diskutere hva slags læremidler som kan brukes, og hvordan disse læremidlene fungerer i klasserommet. Lærerne på skolen får tilgang til et utvalg av mulige undervisningsmaterialer valgt ut av forskningsgruppa, og får være med å vurdere bruken av og å utforme nye materialer.

Produktet blir et undervisningsopplegg som kan brukes på skolen om urfolk. Undervisningsopplegget blir deretter delt med andre skoler i Norge. På den forskningssiden skal de involverte lærerne intervjues eller skrive refleksjoner i prosjektperioden, og forskeren skal observere noen klasser mens de holder på med opplegget. 

 

Kontaktperson: John Brumo, professor, Institutt for språk og litteratur

Vi ønsker å utvikle ny kompetanse og arbeidsformer for å gjennomføre den tverrfaglige dimensjonen i Fagfornyelsen i norskfaget, med særlig vekt på arbeid med noveller. Prosjektdeltagerne vil styrke kunnskapen om novellesjangeren og gjennomføre forsøk for å oppnå læringsmålene i norskfaget og samtidig ta bidra til elevenes kunnskapsutvikling i de tre temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

Kontaktperson: Klara Rokkones, førstelektor, Institutt for lærerutdanning

Dette er videreføring av en bacheloroppgave(v.2019) med samme tema en av deltakerne ønsker å videreføre arbeide i sin masteroppgave i yrkesdidaktikk som han startet på i høst. I tillegg er han lærer på TIP ved Charlottenlund vgs. Samarbeide om rekruttering omfatter Charlottenlund ung.domsskole og Charlottenlund vgs., prosjektet er støttet og forankret i TIP avdelingen på Charlottenlund vgs. Masterstudenten ønsker å dokumentere og videreutvikle prosjektet fra siste studieår, og følge elevene over en lengre periode i.f.t. hva som påvirket deres valg til TIP. Vi ønsker at studenten i sitt arbeid med masteroppgaven knyttes til STYRK (forskergruppa på yrkesfag Institutt for lærerutdanning). (Involverte: Klara R., Johnny F. m.fl. fra skolene).

Kontaktperson: Nelly Foucher Stenkløv, førsteamanuensis, Institutt for språk og litteratur

Vi er en gruppe forskere og undervisere ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU som har begynt å utvikle et nettbasert franskkurs for norske elever og studenter. Nettstedet heter FRANOR. 
Det er vårt mål at nettstedet skal brukes både på ungdomskoler, videregående skoler og på universitetet. Det er utviklet spesielt for norsktalende som lærer seg fransk. Første del av kurset er nesten ferdigstilt. FRANOR vil totalt bestå av 20 kapitler. De 10 første kapitlene vil tilsvare nivå A1-A2 i Det felles europeiske rammeverket for språk, det vil si at vanskelighetsgraden tilsvarer nivåene i for eksempel læreverk i Fransk 1 på videregående skole. Nettkurset er også rettet mot innføringskurs og årsstudium i fransk på universitetsnivå, og de 10 siste kapitlene vil tilsvare nivå B1-B2.

På dette stadiet i utviklingsprosessen er FRANOR-gruppen avhengig av et tettere samarbeid med fransklærere. Som en vesentlig del av prosjektet ønsker vi å inngå et samarbeid med lærere ved videregående skoler og ungdomsskoler i Trøndelag. Universitetsskolene blir prioritert i dette samarbeidet.

Vi har tre formål med prosjektet:

  • I første omgang blir lærerne fra universitetsskolene bedt om å prøve ut FRANOR i klassen og gi oss månedlige tilbakemeldinger via et standardskjema. Parallelt vil våre egne lektorstudenter delta i undersøkelsen ut fra deres egen bruk av nettstedet.
  • Når denne første perioden med utprøving er over, planlegger vi å forbedre samt videreutvikle nettstedet i lag med noen av deltakerne i prosjektet (lærere + studenter).
  • Samtidig som prosjektet vil knytte bånd mellom universitetsskolene og språkforskningsmiljøet ved NTNU, vil det også legge til rette for å engasjere egne lektorstudenter i «metarefleksjon» om selve læringsprosessen. Vi ønsker at det siste blir integrert i undervisningsopplegget i fagdidaktikk – fransk (PPU4652, PPU4653

Kontaktperson: Georgios Neokleous, førsteamanuensis, Ingunn Ofte, stipendiat, og Tor Sylte

Passende bruk av morsmål har vært en av de største utfordringene for engelsklærere i språklig homogene klasserom (García, 2009; Hall & Cook, 2012). På grunn av manglende forskning innen bruk av morsmål i engelskundervisningen i europeisk kontekst, samt manglende diskusjon av temaet i lærerutdanningene, er det normen blant lærere å anta at elevene foretrekker et miljø der bruken av morsmål er minimal (Hall & Cook, 2012). Det er derfor vanlig at engelsklærere som deler morsmålet sitt med elevene ofte er usikre på hvor mye og i hvilke situasjoner man skal bruke målspråket eller morsmålet. Sistnevnte er særlig aktuelt i norsk engelskundervisning, ettersom læreplanen for engelsk ikke tilbyr noen retningslinjer for når morsmålet skal benyttes eller unngås (Krulatz et al., 2016). Denne mangelen på tydelige instruksjoner fører ofte til at lærere følger det samme mønsteret som lenge har blitt sett på som ideelt, nemlig et miljø som baserer seg på utelukkende bruk av målspråket (Copland & Neokleous, 2011). Forskning viser derimot at innføring av en slik praksis, kombinert med restriktiv bruk av og referanse til morsmålet, ofte kan føre til at elevene utvikler en negativ holdning til målspråket (Burden, 2000).

Bruken av morsmål i engelskopplæringen må i større grad undersøkes grundigere for å skape bevissthet rundt fordelene som kan knyttes til dette, samt hvordan dette kan nyttes effektivt i et flerspråklig klasserom. Dette er særlig aktuelt ettersom de fleste studier analyserer problemstillingen fra lærerens perspektiv, kun med minimal diskusjon rundt hva elevene mener (Neokleous, 2017). Ingen studier i norske engelskundervisningsklasserom har blitt gjennomført for å få fram elevenes syn (Krulatz et al., 2016). Videre fremstår definisjonen rundt fornuftig/optimal bruk av morsmål fremdeles vag og lite utforsket i litteraturen (Hall & Cook, 2012; Neokleous, 2017). For å fylle dette tomrommet, er hensikten med dette prosjektet å utvide forskningsblikket gjennom et fokus på praktiserende engelsklærere og elevenes oppfatning av bruken av morsmål, og den viktige rollen de kan ha i avgrensingen av fornuftig/optimal bruk av morsmål. Gjennom et forsøk på å fremkalle lærernes og elevenes perspektiver, er hensikten med dette prosjektet å besvare følgende spørsmål:

  • a) Hva mener elevene om den generelle tilstedeværelsen og bruk av morsmål i klasserommet?
  • b) Hva er deltakerne i prosjektet sine syn på verdien av å bruke morsmål som en ressurs for å lære engelsk?
  • c) Mener praktiserende engelsklærere at læreplanen for engelsk burde tilby tydeligere føringer angående bruken av morsmål i klasserommet? d) Hvordan forholder praktiserende engelsklærere seg til tilstedeværelsen av forskjellige morsmål i et flerspråklig miljø? Bruker de elevenes morsmål? I så fall, når?

Skolebaserte Ideer og prosjekter

Skolebaserte prosjektideer

Skolebaserte Ideer og prosjekter

Norsk - fagseksjonssamarbeid u. skole - vgs. Vurderingspraksis - norskseksjonen 

Problemstilling

Felles vurderingspraksis sett i lys av fagfornyelsen. Gjelder alle i norskseksjonen.
Prosessorientert. Det planlegges samarbeid med tilsvarende seksjon ved Cha. vgs.
Prosjektet kan også se på overgangen u. skole til vgs i og med at vi leverer elever til Cha. vgs.

Målsetning

  • Felles vurderingspraksis
  • Gjennomføre fagfornyelse
  • Følge elever i overgangen u. skole - vgs
  • Bedre resultater for elevene som følge av bedre vurderingspraksis

Hvordan kan ledelsen legge til rette for utvikling av profesjonelle læringsfellesskap?

Problemstilling

Forutsetningen for å skape profesjonelle læringsfellesskap handler blant annet om å skape felles verdier og visjoner i personalet, skape en kultur for samarbeid, legge til rette med gode strukturer og at lærerne kan lede de profesjonelle læringsfellesskapene selv. Skoleledelsen har ansvar for å skape profesjonelle læringsfellesskap. Hvordan kan de på en best mulig måte legge til rette for en god utvikling?

Målsetning

Forskning som kan bidra til å øke kunnskapen om hvordan ledelsen kan jobbe for å utvikle et profesjonelt læringsfellesskap i personalet og/eller hvilke prosesser som kan støtte utvikling av profesjonelle læringsfellesskap.

Fokus kan rettes mot ulike elementer i PLF, som eksempelvis kvalitet på samtaler (utforskende, kritiske samtaler), utbytte av aksjonslæring, arbeid med å oppnå felles språk/verdier/visjoner eller samarbeidskultur og strukturer for samarbeid.

Fagfornyelse - samarbeidslæring. Fra kunnskapsfokus til ferdighetsfokus. Kollektiv vurderingspraksis

Problemstilling

Fra kunnskapsfokus til ferdighetsfokus, hvordan kan vi få til en kollektiv vurderingspraksis?  

Målsetning

Kollektive prosesser som skaper engasjement i hele personalet, da dette er 
relevant uansett hvilke fag og trinn man tilhører.

Digitale historiefortellinger - aksjonsforskning - Lærerutdanning  

Problemstilling

Hvordan kan bruk av digitale fortellinger øke studentenes bevissthet på egen profesjonelle praksis, og fungere som verktøy og igangsetter for FoU-arbeid knyttet til læreryrket?

Målsetning

Prosjektet tar sikte på å øke studentenes læringsutbytte gjennom bruk av digitale fortellinger som metode for å forske på egen praksis i løpet av praksisstudiet. Prosjektet har flere hovedmål:
  • utvikle studentenes bevissthet om og forståelse av egen profesjon
  • skape en tettere kobling mellom studentenes og lærernes FoU-arbeid
fasilitere arbeidet med å planlegge og gjennomføre masteroppgaver knyttet til praksis for studentene

Med tre kvalifiserte coacher fra et Erasmus+ prosjekt plassert på samme trinn, ønsker vi å gjennomføre et pilotprosjekt på neste års 8.trinn med utgangspunkt i problemstillingen nedenfor.

Problemstilling

Hvordan kan elevenes skolehverdag oppleves tryggere, mer overkommelig og motiverende med coaching som verktøy? Hvordan kan coaching som tidlig tiltak tilføre elever et verktøy de kan bruke for å forhindre skolevegring og skolefrafall, og fremme generasjonsmobilitet?

Målsetning

Coaching er en internasjonalt anerkjent metode både i profesjonelle arbeidsfelleskap og som et personlig livsmestringsverktøy. Med bakgrunn i fagfornyelsens fokus på folkehelse og livsmestring er det gitt et tydelig signal om at det ønskes sterkere fokus fra skolehold på nettopp dette.

Målsetting er at

  • Hver enkelt elev skal få strekke seg etter å utnytte sitt fulle potensiale
  • Elevene eksponeres for hvordan coaching kan brukes for å løse små og store utfordringer i hverdagen
  • Elevene kan selv anvende elementer av disse verktøyene senere, blant annet med tanke på skolefrafall og generasjonsmobilitet

Tema

Tverrfaglig temabasert skole

  • Løse opp timeplanen for dager/en uke, hvor man jobber sammen med et tema i alle fag.
  • Enighet om målet for perioden, hva skal sluttproduktet være?

Problemstilling

Hvordan kan en tverrfaglig temauke føre til mer motivasjon hos elevene, og kan det føre til dybdelæring?

Målsetning

  • Utforske dybdelæringspotensialet med tverrfaglig temabasert skole

Gi lærerstudentene mulighet til å jobbe med tverrfaglighet i veiledet praksis

Tema

Kompetanseløft for lærere knyttet til livsmestring

Problemstilling

  • Hvordan trygge lærernes kompetanse innenfor temaet folkehelse og livsmestring.
  • Hvordan utvikle gode verktøy for lærere slik at de på best mulig måte kan øke elevers livsmestring.
  • Hvordan opplever lærerne egen kompetanse til den overordnede delen av læreplanverket om folkehelse og livsmestring.
  • Hvordan utvikle gode verktøy for lærere som kan bidra og styrke elevens livsmestring og psykisk helse.
  • Hvordan kan fag i skolen/kroppsøvingsfaget brukes for å bedre folkehelse og øke livsmestring hos alle elevene.

Målsetning

  • Utvikle lærernes kompetanse i folkehelse og livsmestring: Bevisstgjøring, kompetanseheving, sette av tid til idemyldring og utarbeide verktøy og undervisningsopplegg. 

Lærerne må være trygge på seg selv og temaet for å styrke elevenes kompetanse
 

Tema

  1. Samlet valgfag for hele skolen
  2. Aktivitet i friminuttene, uteareal på Charlottenlund u. skole.

Prosjektet tar sikte på

  1. Gjennom å samle valgfaget på skolen til en felles tid, kan vi tilby flere valgfag, samt øke sosiale bånd på tvers av trinn. Gjennom å jobbe på tvers av trinn er det mye potensiale i at elevene lærer av hverandre, mesterlære og sosial trening. Bonus er at det frigir hallplass til andre fag, som vil lette på timeplantekniske utfordringer.
  2. Elevens behov for stimulering og tilbud om aktivitet, blir ikke møtt i stor nok grad på skolen. Det hadde vært interessant å lage et uteområde som øker sosialt samhold, gir glede og samler elever rundt fysisk aktivitet. Forlag kunne vært å etablere ballbinger, ping pong, hinderløype, klatrevegg, apparater myntet på ungdom, volleyballbane, benker og tak. 

Målsetning

Vi ser at en gjenganger hos begge ideene våre går på å skape samhold på tvers av trinn, gjennom å ha fag eller legge opp til aktiviteter som bryter ned skillet mellom hvilke trinn man hører til. Å skape bånd på tvers trinn kan potensielt være en fin måte å skape samhold på,  spesielt ihht skolen som samfunnsbygger.

Åpen dag huseby

Huseby universitetsbarneskole

Tirsdag 22. oktober. kl. 12.45–15.45

Huseby universitetsbarneskole er særlig opptatt av temaene:

  • Fysisk læringsmiljø
  • Inkluderende læringsmiljø

Møt opp på enten Kolstad skolebygg (Saupstadringen 16) for 1.-4.trinn og Tegnspråklig grunnskoletilbud 1.-10.trinn, eller på Sverresmyr (Riiser-Larsens veg 16) for 5.-7.trinn og tospråklige lærere.

Program (samme for Kolstad/AC Møller og Sverresmyr/fremmedspråk):

12.45–13.45 Åpen skole – se helt vanlig læring-in-action på Huseby Barneskole

14.00–14.45 Gallery-walk - ansatte ved Huseby barneskole presenterer innmeldte FoU-forslag

15.00–15.45 Gallery-walk - ansatte fra NTNU presenterer innmeldte FoU-forslag

NTNU-baserte prosjektideer

NTNU baserte prosjekter

Ansvarlig: Anne-Lise Heide, førstelektor i musikk, og Marthe Sofie Pande-Rolfsen, universitetslektor i engelsk, begge ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Prosjektet «Sounding Shakespeare» har som mål å utforske og utvikle ny undervisningsdesign i fagene musikk og engelsk. Hensikten er å skape rom for performative og skapende opplevelser av Shakespeares tekster.

Vi har tidligere gjennomført prosjektet ved grunnskolelærerutdanningen på NTNU med studenter fra engelsk og musikk.

Nå ønsker vi å samarbeide med lærere i skolen som er interessert i Shakespeare, flerfaglig (sam)arbeid samt utvikling av ny undervisningsdesign, slik at prosjektet kan videreutvikles.

Ansvarlig: Helen Margaret Murray, universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Dette prosjektet ledes av Helen Murray som leder for forskningsgruppa «Indigenous Topics in Education» ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Helen har selv bred undervisningserfaring i engelsk, samfunnsfag og historie, og har undervist på ungdomsskole og videregående skole i 18 år. Det finnes også kompetanse innenfor norskfaget i forskningsgruppa. 

Prosjektet går ut på å samarbeide med lærere om planlegging og gjennomføring av ulike undervisningsopplegg om urfolk. Prosjektet kan enten vare i en bestemt periode (ca. 3-4 uker), eller det kan gjøres i korte perioder gjennom skoleåret. Opplegget kan være tverrfaglig eller begrenset til et fag.

I prosjektet vil vi samarbeide med lærere om innføring av de nye læreplanmålene om urfolk fra høsten 2020. Sammen vil vi lage undervisningsopplegg, diskutere hva slags læremidler som kan brukes, og hvordan disse læremidlene fungerer i klasserommet. Lærerne på skolen får tilgang til et utvalg av mulige undervisningsmaterialer valgt ut av forskningsgruppa, og får være med å vurdere bruken av og å utforme nye materialer.

Produktet blir et undervisningsopplegg som kan brukes på skolen om urfolk.

Undervisningsopplegget blir deretter delt med andre skoler i Norge. På den forskningssiden skal de involverte lærerne intervjues eller skrive refleksjoner i prosjektperioden, og forskeren skal observere noen klasser mens de holder på med opplegget.

Ansvarlig: Ove Østerlie, universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

At oppleggene lages ut fra rammeverket «omvendt undervisning» innebærer i korthet at elevene ser en video som lekse før timen, så et praktisk opplegg som gjennomføres på skolen. Skolen kan dermed ikke være en av skolene som prøver ut å være ‘leksefri’, om ikke et slikt prosjekt kan få unntak. Videoen fungerer som en igangsetter og tilrettelegger for (p)refleksjon innenfor et tema. Videre skal samme tematikk jobber med praktisk på skolen, i klassen, der videre refleksjon skal bygge robust kompetanse i faget. Forskning viser at omvendt undervisning i kroppsøving på ungdomsskolen og i videregående er et positivt bidrag for elevenes motivasjon og læring i kroppsøving (Østerlie, 2018a; 2018b; Østerlie & Kjelaas, 2019), men det gjenstår å finne ut om dette også gjenspeiles hos yngre elever. Vi vet også at elevene motivasjon for faget synker drastisk etter 5.klasse (Moen, Westlie, Bjørke, & Brattli, 2018), så det er viktig å finne årsaker til, og virkemidler mot et slikt tap av motivasjon for faget. Dette er særdeles viktig med tanke på at ett av fagets hovedmål er å motivere elevene til å opprettholde en aktiv og sunn livsstil i et livsløpsperspektiv gjennom å utvikle bevegelsesglede i kroppsøving.

Ansvarlig: Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Prosjektet har som mål å skaffe kunnskap om tegnspråklige elevers tekstskaping, og hvordan videreutvikle og bedre denne.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og lærere ved Huseby skole med ansvar for å undervise tegnspråklige elever som følger undervisning ut fra opplæringsloven om tegnspråklig/tospråklig opplæring - paragraf 2.4. Forskerne fra Institutt for lærerutdanning har bakgrunn fra tegnspråkforskning, pedagogikk og norsk.

Prosjektet foregå på 3.-4- trinn.  Det vil være klasseromsdrevet og knytte an til aktiviteter som klassen uansett skal gjennomføre. Det velges ut ett tema fra klassens undervisningsplan for våren.  Prosjektet involverer utviklingsdiskusjoner, undervisningsprosesser og datainnsamling. Forskerne fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU vil planlegge opplegget sammen med lærerne, og vi vil følge hele prosessen fra planlegging til evaluering. Fokuset vil være på elevenes tekstskaping i to ulike modaliteter, dvs.  når de lager tekster på tegnspråk samt når de skriver på norsk bokmål.

I prosessen vil også styrking av dialog og interaksjon i klasserommet være et tema. For at elevene skal lære mest mulig om overgangen fra en modalitet til en annen, krever samarbeid, og vi vil derfor også se noe på samarbeidslæring.

Ansvarlig: Sigrid Slettebakk Berge, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Målet med prosjektet er å skape forskningsbasert innsikt i hvordan ulike aktører i skolen opplever og bidrar til medvirkning til spesialpedagogisk praksis. 

Gjennom tett samarbeid med lærere, spesialpedagoger, andre ansatte og elever søker prosjektet å utvikle kunnskap om elevmedvirkning i ulike undervisningspraksiser. , som bidrar til å videreutvikle undervisningspraksiser både i Huseby skole og i lærerutdanningen. 

Forskergruppen SiSLU har som formål å frembringe forskningsbasert kunnskap innen det spesialpedagogiske feltet med særlig vekt om hvordan aktører i skolen opplever og bidrar til medvirkning i ulike spesialpedagogiske arbeidspraksiser.

Ansvarlig: Georgios Neokleous, førsteamanuensis, Ingunn Ofte, stipendiat, begge fra Institutt for lærerutdanning, NTNU, og Tor Sylte.

Passende bruk av morsmål har vært en av de største utfordringene for engelsklærere i språklig homogene klasserom (García, 2009; Hall & Cook, 2012). På grunn av manglende forskning innen bruk av morsmål i engelskundervisningen i europeisk kontekst, samt manglende diskusjon av temaet i lærerutdanningene, er det normen blant lærere å anta at elevene foretrekker et miljø der bruken av morsmål er minimal (Hall & Cook, 2012). Det er derfor vanlig at engelsklærere som deler morsmålet sitt med elevene ofte er usikre på hvor mye og i hvilke situasjoner man skal bruke målspråket eller morsmålet. Sistnevnte er særlig aktuelt i norsk engelskundervisning, ettersom læreplanen for engelsk ikke tilbyr noen retningslinjer for når morsmålet skal benyttes eller unngås (Krulatz et al., 2016). Denne mangelen på tydelige instruksjoner fører ofte til at lærere følger det samme mønsteret som lenge har blitt sett på som ideelt, nemlig et miljø som baserer seg på utelukkende bruk av målspråket (Copland & Neokleous, 2011). Forskning viser derimot at innføring av en slik praksis, kombinert med restriktiv bruk av og referanse til morsmålet, ofte kan føre til at elevene utvikler en negativ holdning til målspråket (Burden, 2000).

Bruken av morsmål i engelskopplæringen må i større grad undersøkes grundigere for å skape bevissthet rundt fordelene som kan knyttes til dette, samt hvordan dette kan nyttes effektivt i et flerspråklig klasserom. Dette er særlig aktuelt ettersom de fleste studier analyserer problemstillingen fra lærerens perspektiv, kun med minimal diskusjon rundt hva elevene mener (Neokleous, 2017). Ingen studier i norske engelskundervisningsklasserom har blitt gjennomført for å få fram elevenes syn (Krulatz et al., 2016). Videre fremstår definisjonen rundt fornuftig/optimal bruk av morsmål fremdeles vag og lite utforsket i litteraturen (Hall & Cook, 2012; Neokleous, 2017). For å fylle dette tomrommet, er hensikten med dette prosjektet å utvide forskningsblikket gjennom et fokus på praktiserende engelsklærere og elevenes oppfatning av bruken av morsmål, og den viktige rollen de kan ha i avgrensingen av fornuftig/optimal bruk av morsmål. Gjennom et forsøk på å fremkalle lærernes og elevenes perspektiver, er hensikten med dette prosjektet å besvare følgende spørsmål: a) Hva mener elevene om den generelle tilstedeværelsen og bruk av morsmål i klasserommet? b) Hva er deltakerne i prosjektet sine syn på verdien av å bruke morsmål som en ressurs for å lære engelsk? c) Mener praktiserende engelsklærere at læreplanen for engelsk burde tilby tydeligere føringer angående bruken av morsmål i klasserommet? d) Hvordan forholder praktiserende engelsklærere seg til tilstedeværelsen av forskjellige morsmål i et flerspråklig miljø? Bruker de elevenes morsmål? I så fall, når?

Skolebaserte Ideer og prosjekter

Skolebaserte prosjektideer

Skolebaserte Ideer og prosjekter

Ansvarlig: 1. trinn

  • økt trygghet gjennom forutsigbarhet
  • skape bedre læringssituasjoner
  • overgang – friminutt – økter- sfo 

Ansvarlig: 2. trinn

Hvordan skape en bedre læringsarena for alle elever

  • økt bevissthet hos lærere til bruk av lyttekrok
  • tenke nytt om lyttekroken, vurdere tidsbruk, fysisk utforming
  • legge til rette for flere aktive elever

Ansvarlig: 3. trinn

  • Fysisk læringsmiljø – form og metode
  • Fordypning i fag/tema, engasjere og inkludere
  • Utvikle lærerens kompetanse og bevisstgjøring i forhold til egen undervisning

 

Ansvarlig: 4. trinn

Hvordan kan Mock-Up rom bidra til bedre differensiert undervisning?

  • Forberedelse til nytt skolebygg
  • Skape et mer inkluderende læringsmiljø
  • Hvordan kan det fysiske miljøet stimulerer til økt elevaktivitet

Ansvarlig: 4. trinn

Hvordan kan man tydeliggjøre og bedre overgangen mellom SFO og skole – og skape et tydelig skille for barna

 

Ansvarlig: 5. trinn

Øke læringsutbyttet, lære seg å mestre egne liv gjennom å vøre aktive deltakere i muntlige diskusjoner.

Mål – lærere utvikler metoder for muntlig aktivitet, som kan bidra til aktive, engasjerte og motiverte elever og medborgere.  

Ansvarlig: 6. trinn

Selvbevissthet til ulike innfallsvinkler for læring, knyttet opp mot ulike læringsarenaer – deriblant Mock-Up rom.

  • Øke læringslyst hos elever
  • Elever trenger økt bevisst het rundt egen læring

Mål/hensikt – selvregulering, livsmestring, elevmedvirkning

Utvikle metaperspektiv på egen læring for å kunne økte læringsutbyttet 
 

Ansvarlig: 7. trinn

Hjelpe elever til å se sammenhenger

  • Ønske om helhetlig tilnærming
  • Tverrfaglighet som ivaretar fagenes egenart og kompetansemål
  • Unngå hierarki mellom fag – og at noen fag blir støttefag
  • Unngå fragmentering i en hverdag med mange faglærere og mange mål

Profesjonalisering av lærersamarbeidet 

Ansvarlig: Mottak

  • Skape økt trygghet gjennom inkludering
  • Forbedre relasjonene mellom mottakselevene og elever, lærere og foresatte på deres respektive trinn
  • Bedre samarbeid mellom lærere på trinn og på mottak

 

Ansvarlig: Tospråklige lærere

  • Få fokus på at tospråklighet er en styrke
  • Hvordan få utnytte rom og utstyr som er egnet for læring og som motiverer for læring

 

Ansvarlig: Spesped

  • Alle barn ha behov for å ha tilhørighet i et læringsfelleskap
  • Hvordan kan organisering av og metoder i ordinær undervisning påvirke inkluderende spesialundervisning?
  • Hvordan utnytte ressursen tildelt til spesialundervisning på en god og fleksibel måte?
  • Elever skal oppleve en meningsfull og mestringsbasert undervisning

 

Åpen dag charlottenlund videregående skole

Charlottenlund videregående skole

Torsdag 24. oktober. kl. 12.20–15.00

Charlottenlund videregående skole er fra høsten 2019 til og med våren 2021 involvert i SKUV-prosjektet og har derfor hovedfokus rettet mot vurdering og fagfornyelse.

Program

12.20–13.00 Åpen skole – se helt vanlig læring-in-action på Charlottenlund vgs.

  • Oppmøte på personalrommet ved kaninta

13.00–14.00 Gallery-walk - Charlottenlund vgs. presenterer innmeldte FoU-forslag

V3-100

  • Randi Kvalvåg/Ane Christiansen: Hvilken prøveform og hvilke kriterier får best fram elevenes muntlige kompetanse? Målet er å gi en mest mulig riktig vurdering i den muntlige delen av engelskfaget
  • Ane Christiansen: Skolefaglig formidling som disiplinfaglig praksis. Partnerskap om studentaktiviteter i spanskundervisningen – og sannsynlig også i psykologiutdanningen

V3-104

  • Birger Marthinsen: Studentaktiviserende undervisningsformer i kildekritiske emner i historiefaget. Et brobyggingsprosjekt. Kan også være aktuelt å jobbe med et annet samfunnsfag.
  • Silje Rødseth: Kommunikasjonsmønstre med elevene i matematikkundervisningen. Selv om læreren legger opp til undersøkende undervisning, kan kommunikasjonen som foregår mellom lærer og elever fortsatt følge tradisjonelle mønstre…

V3-134

  • Lærerspesialistene presenterer flere pågående vurderingsprosjekter (i ulike fag og i ulike praksiser) som kan ha potensiale om å utvikle seg i samarbeid med NTNU. Vi tilpasser presentasjonene til hva deltakerne ønsker.

14.00–15.00 Gallery-walk - ansatte fra NTNU presenterer innmeldte FoU-forslag

V3-100

  • Klara Rokkones: Samarbeid om rekruttering til TIP fagene
  • Klara Rokkones: Lærerspesialist bygg- og anleggsteknikk) LA-BA)- samarbeid Charlottenlund vgs. og ILU
  • Nelly Foucher Stenkløv: Samarbeid om et digitalisert undervisningstilbud i fransk for norske studenter

V3-104

  • Hilde Ervik: Tema: Bærekraftig utvikling og spesifikt bærekraftig utvikling i havet
  • Helen Margaret Murray: Innføring av den nye læreplanen (Fagfornyelsen) i klasserommet – læreplanmål om samer og urfolk i andre land.

V3-134

  • John Brumo/Yvonne Albrigtsen: Noveller med mening. Arbeid med tverrfaglige tema i norskfaget
  • Lise Sandvik: SKUV lærerutdanning

NTNU-baserte prosjektideer

NTNU baserte prosjekter

Ansvarlig: Hilde Ervik, universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Økt sjømatproduksjon, tvinger frem økt forståelse for hvilke konsekvenser marint søppel har for fremtiden, både for sjømatproduksjon og for oss mennesker.

Gjennom undervisningsopplegget, vil elevene få en forståelse for morgendagens utfordringer i havet og være med på en diskusjon hvordan vi kan løse de utfordringene.

Det kan gjennomføres med elever som har naturfag, eller det kan organiseres som et tverrfaglig prosjekt. Et undervisningsforløp som skal gjennomføres på med tre grupper. Hver av gruppene gjennomfører med enten undervisningsforløp 1, 2, eller 3.

Undervisningsopplegg 1: Ekskursjon ved Mausund Feltstasjon i Frøya kommune med feltarbeid.

Undervisningsopplegg 2: Klasseromsundervisning tilsvarende feltarbeid.

Undervisningsopplegg 3: En direkteoverføring fra felt og laboratoriearbeid ved Mausund Feltstasjon til klasserommet.

Ansvarlig: John Brumo, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU

Mål og hensikt for prosjektet: Vi ønsker å utvikle ny kompetanse og arbeidsformer for å gjennomføre den tverrfaglige dimensjonen i Fagfornyelsen i norskfaget, med særlig vekt på arbeid med noveller. Prosjektdeltagerne vil styrke kunnskapen om novellesjangeren og gjennomføre forsøk for å oppnå læringsmålene i norskfaget og samtidig ta bidra til elevenes kunnskapsutvikling i de tre temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

 

Ansvarlig: Helen Margaret Murray, universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Dette prosjektet ledes av Helen Murray som leder for forskningsgruppa «Indigenous Topics in Education» ved Institut for lærerutdanning, NTNU. Helen har selv bred undervisningserfaring i engelsk, samfunnsfag og historie, og har undervist på ungdomsskole og videregående skole i 18 år. Det finnes også kompetanse innenfor norskfaget i forskningsgruppa. 
Prosjektet går ut på å samarbeide med lærere om planlegging og gjennomføring av ulike undervisningsopplegg om urfolk. Prosjektet kan enten vare i en bestemt periode (ca. 3-4 uker), eller det kan gjøres i korte perioder gjennom skoleåret. Opplegget kan være tverrfaglig eller begrenset til et fag. 
I prosjektet vil vi samarbeide med lærere om innføring av de nye læreplanmålene om urfolk fra høsten 2020. Sammen vil vi lage undervisningsopplegg, diskutere hva slags læremidler som kan brukes, og hvordan disse læremidlene fungerer i klasserommet. Lærerne på skolen får tilgang til et utvalg av mulige undervisningsmaterialer valgt ut av forskningsgruppa, og får være med å vurdere bruken av og å utforme nye materialer. 
Produktet blir et undervisningsopplegg som kan brukes på skolen om urfolk. Undervisningsopplegget blir deretter delt med andre skoler i Norge. På den forskningssiden skal de involverte lærerne intervjues eller skrive refleksjoner i prosjektperioden, og forskeren skal observere noen klasser mens de holder på med opplegget.

 

Ansvarlig: Klara Rokkones, førstelektor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Dette er videreføring av en bacheloroppgave(v.2019) med samme tema en av deltakerne ønsker å videreføre arbeide i sin masteroppgave i yrkesdidaktikk som han startet på i høst. I tillegg er han lærer på TIP ved Charlottenlund vgs. Samarbeide om rekruttering omfatter Charlottenlund ung.domsskole og Charlottenlund vgs., prosjektet er støttet og forankret i TIP avdelingen på Charlottenlund vgs. Masterstudenten ønsker å dokumentere og videreutvikle prosjektet fra siste studieår, og følge elevene over en lengre periode i.f.t. hva som påvirket deres valg til TIP. Vi ønsker at studenten i sitt arbeid med masteroppgaven knyttes til STYRK (forskergruppa på yrkesfag Institutt for lærerutdanning). (Involverte: Klara R., Johnny F. m.fl. fra skolene)

Ansvarlig: Lise Vikan Sandvik, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdnning, NTNU

Mål: Utvikle profesjonelle læringsfellesskap mellom lærerutdannere på campus og skole og studenter.

Delmål: Utvikle tolkningsfelleskap omkring rammeplanen for lærerutdanningen og kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning av lærerstudenter.

Både i skolen og i den campusbaserte lærerutdanningen er man opptatt av hvordan man kan få en bedre sammenheng mellom det som foregår av undervisning på campus og praksis i skolen.
SKUV lærerutdanning handler om at lærere på de ulike læringsarenaene samarbeider om å identifisere utviklingsområder for lærerutdanningen, der begge parter er involvert. Studentene involveres også i dette arbeidet.

Så langt er fire grupper etablert og følgende utviklingsområder/problemstillinger identifisert:

  1. Biologi: Hvordan utvikle og vurdere studentenes fagdidaktiske kompetanse?
  2. Norsk og engelsk: Hvordan kan veiledningsdokumentet brukes som et verktøy for å utvikle lærerstudentenes kompetanse i undervisningsplanlegging i lærerutdanninga?
  3. Matematikk: Hvordan lage og gjennomføre muntlige vurderingssituasjoner og hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet?
  4. Praksis og pedgogikk: Hvordan kan lærerstudentene bedre forberedes på kontaktlærerrollen?

Ansvarlig: Nelly Foucher Stenkløv, Institutt for språk og litteratur, NTNU, Kan ikke delta på åpen dag, kan kontaktes på nelly.stenklov@ntnu.no

Vi er en gruppe forskere og undervisere ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU som har begynt å utvikle et nettbasert franskkurs for norske elever og studenter. Nettstedet heter FRANOR. 

Det er vårt mål at nettstedet skal brukes både på ungdomskoler, videregående skoler og på universitetet. Det er utviklet spesielt for norsktalende som lærer seg fransk. Første del av kurset er nesten ferdigstilt. FRANOR vil totalt bestå av 20 kapitler. De 10 første kapitlene vil tilsvare nivå A1-A2 i Det felles europeiske rammeverket for språk, det vil si at vanskelighetsgraden tilsvarer nivåene i for eksempel læreverk i Fransk 1 på videregående skole. Nettkurset er også rettet mot innføringskurs og årsstudium i fransk på universitetsnivå, og de 10 siste kapitlene vil tilsvare nivå B1-B2. 

På dette stadiet i utviklingsprosessen er FRANOR-gruppen avhengig av et tettere samarbeid med fransklærere. Som en vesentlig del av prosjektet ønsker vi å inngå et samarbeid med lærere ved videregående skoler og ungdomsskoler i Trøndelag. Universitetsskolene blir prioritert i dette samarbeidet.

Vi har tre formål med prosjektet:

  • I første omgang blir lærerne fra universitetsskolene bedt om å prøve ut FRANOR i klassen og gi oss månedlige tilbakemeldinger via et standardskjema. Parallelt vil våre egne lektorstudenter delta i undersøkelsen ut fra deres egen bruk av nettstedet.
  • Når denne første perioden med utprøving er over, planlegger vi å forbedre samt videreutvikle nettstedet i lag med noen av deltakerne i prosjektet (lærere + studenter).
  • Samtidig som prosjektet vil knytte bånd mellom universitetsskolene og språkforskningsmiljøet ved NTNU, vil det også legge til rette for å engasjere egne lektorstudenter i «metarefleksjon» om selve læringsprosessen. Vi ønsker at det siste blir integrert i undervisningsopplegget i fagdidaktikk – fransk (PPU4652, PPU4653).

Skolebaserte Ideer og prosjekter

Skolebaserte prosjektideer

Skolebaserte prosjekter

  • Hvilken prøveform og hvilke kriterier får best fram elevenes muntlige kompetanse? Målet er å gi en mest mulig riktig vurdering i den muntlige delen av engelskfaget
  • Kommunikasjonsmønstre med elevene i matematikkundervisningen. Selv om læreren legger opp til undersøkende undervisning, kan kommunikasjonen som foregår mellom lærer og elever fortsatt følge tradisjonelle mønstre.
  • Studentaktiviserende undervisningsformer i kildekritiske emner i historiefaget. Et brobyggingsprosjekt. Kan også være aktuelt å jobbe med et annet samfunnsfag.
  • Skolefaglig formidling som disiplinfaglig praksis. Partnerskap om studentaktiviteter i spanskundervisningen – og sannsynlig også i psykologiutdanningen.
  • Vurderingsprosjekter i ulike fag: Lærerspesialistene presenterer flere pågående vurderingsprosjekter (i ulike fag og i ulike praksiser) som kan ha potensiale om å utvikle seg i samarbeid med NTNU. Vi kan tilpasse presentasjonene til hva deltakerne ønsker.