Tjernobyl var en vekker

Professor Terje Christensen ved Fysisk institutt ved NTNU reagerer på intervjuet med overingeniør Per Wethe og professor Thormod Henriksen i forrige nummer av Universitetsavisa.

Wethe og Henriksen hevdet i dette intervjuet at bekymringene omkring Tsjernobyl - ti år etter - er betydelig overdrevet, og at faren for radioaktivt nedfall og stråling er kunstig oppblåst.

- De to forskerne representerer et veldig sært syn i forhold til de vitenskapelige prosjektene som nå foregår på universitetet, sier Christensen, som mener det er umulig å snakke om stråling, nedfall og helserisiko uten å tenke tverrfaglig.

Terje Christensen arbeider nå med en bok om barn og stråling, der representanter for ulike fagmiljøer er representert. Boka er en oppsummering av en internasjonal workshop om dette temaet som ble arrangert i Trondheim i 1993. Mange ulike innfallsvinkler er representert, bl.a. tar sosialantropologen Sharon Stephens for seg hvordan nedfallet fra Tsjernobyl virket inn på livsgrunnlaget for sør-samene. En biofysiker har sin innfallsvinkel, en epidemiolog en annen, en pedagog en tredje m.v.

- Stråling er mye mer enn nedfallet, og har effekt på mange sektorer i samfunnet. NTNU i Trondheim har tradisjon for å arbeide med strålingsfare, bl.a. strålingsfysikk. Her ser vi ikke bare på grenseverdier og kreft, men også den naturlige strålingen. Ved NTNU er flere miljøer slått sammen - både naturvitere og samfunnsvitere, samtidig som andre instanser som f.eks. Norges geologiske undersøkelser og Direktoratet for naturforvaltning er engasjert på sin måte.

- Overingeniør Per Wethe sier i det siste nummeret av Universitetsavisa at: "Norske myndigheters holdning til Tsjernobyl-ulykken bidrar til å opprettholde angst og uro - helt uten grunn. Betydningen av det radioaktive utslippet for ti år siden er meningsløst overdrevet." Hva er din kommentar?

- Økningen av krefttilfeller i skjoldbruskkjertelen hos barn har økt betraktelig i nærområdene til Tsjernobyl, men øvrige helseskader vet vi lite om, sier Christensen, som ikke tror at et slikt avisoppslag vil endre handlingsmønstre hos folk i Snåsa. - Folk er vant til at eksperter har ulike syn. "Spis gulrøtter mens det fortsatt er sunt" er det noen som sier.

Internasjonale avtaler

- Per Wethe og Thormod Henriksen mener Statens strålevern opererer med kunstige grenseverdier?

- Det er viktig å være klar over at Norge er bundet av internasjonale avtaler. Selv om norske vitenskapsfolk godt kunne finne fram til andre grenseverdier, så kan ikke vi i Norge gjøre hva vi selv vil. Hvis Norge skulle produsere mat med helt andre grenseverdier enn andre land, ville det bli problematisk ut fra handelspolitiske hensyn. Norge har allerede høyere grenseverdier enn de fleste land vi kan sammenligne oss med når det gjelder reinkjøtt. Men vi opererer ikke bare med grenseverdier, men også med kostholdsråd. Det er egentlig kostholdsrådene som har gitt den største reduksjonen av dosene. Når folk sjøl vurderer hvor mye ferskvannsfisk fra radioaktive innsjøer de skal spise og hvor mye reinkjøtt de skal spise, blir effekten større. Det er viktig å spille på at folk har en god vurderingsevne og kan handle fornuftig i en slik situasjon.

- Wethe uttaler at det det hittil ikke er påvist genetiske skadevirkninger hos mennesker eller dyr, som kan tilskrives den radioaktive forurensningen?

- Det er nokså mange barn som fødes med en større eller mindre skavank, men det er vanskelig å kunne tilskrive dette stråling. Det er alltid en grense for hva en kan si med sikkerhet. I dette lavdoseområdet en snakker om, så er det lite som kan sies med sikkerhet.

Undervurdert

I tidsskriftet Nature fra 25.april i år sier Alexei Yablokov, tidligere rådgiver for Boris Jeltsin, at de medisinske konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken har vært kraftig undervurdert. Han anklager vestlige forskere for å ignorere data fra vitenskapsfolk i Samveldet av uavhengige stater (SUS). Disse vitenskapsmennene har presentert omfattende data om bl.a. celleforandringer i den delen av befolkningen som har vært utsatt for lavdosestråling over langt tid. De har også presentert epidemiologiske forskningsresultater som viser en generell økning av antall sykdommer. På grunn av den lange inkubasjonstida for de mest basale kreftsykdommer, er det ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner om hvilke helsemessige konsekvenser ulykken faktisk vil få før det har gått ca. ti år til, sier Yablokov. Hva er din reaksjon på dette?

- Jeg har ikke noe grunnlag for å være enig eller uenig i de russiske resultatene. Førstekonsulent Morten Bremer Mærli og overlege Jon B. Reitan fra Statens strålevern sier også med kilder i Tsjernobylministeriet i Kiev, at den generelle forverringen i helsen er neglisjert, og da mener de både i befolkningen generelt og i grupper med høyere eksponering spesielt:

"Fra en prosentandel "friske" i 1985 på 40-50 prosent, var andelen "friske" i 1995 redusert til 18-20 prosent. I tillegg til krefttilfellene, synes stressymptomene å være betydelige for store grupper."

Tallmagi

- Henriksen gjør også et poeng ut av måleenheten becquerel, som får det hele til å høre dramatisk ut, fortsetter Christensen: Det er ikke Norge som har bestemt at vi skal bruke bequerel. Det er en internasjonal enhet. Becquerel er en liten måleenhet, og derfor blir det høye tall. Men vil pedagoger og psykologer være enig i at det er beroligende å operere med en enhet som er større, for at man da kan en presentere små tall slik disse forskerne antar? Neppe.

- Henriksen sier at en flytur fra Oslo til et feriested ved Middelhavet utsetter deg for like mye stråling som om du skulle spist ti middager med reinskjøtt som hver inneholdt 1000 bequerel. Kommentar? - Flyturen er en selvvalgt risiko, mens samene har ikke valgt å få nedfallet i hodet. Når en opererer med gjennomsnittsdoser, slik det står i artikkelen, så dreier det seg om gjennomsnittet for hele befolkningen. Det er urettferdig mot de som fikk nedfallet over seg. Nedfallet kom flekkvis. Hvis vi skulle bruke et gjennomsnittstall for å få det til å se ufarlig ut, så burde vi heller gå i union med Canada, for da ville jo det tallet blitt mye lavere. Og risikoene ville sett mye lavere ut. Men det som er viktig, er jo å studere den delen av befolkningen som fikk en dose som det går an å snakke om. Som regneøvelse er det greit å se på gjennomsnittet, men det er ikke noe argument når vi snakker om risikoen for strålingsskader på befolkningen i Snåsa.

Her er det folk som har en eksponering opp under grenseverdiene og trenger å bli passet på. Dettte gjelder også folk i Valdres- området og i Bindal i Nordland - områder der det bor lite folk slik at de ikke synes så godt i gjennomsnittet. Men det er de som har fått det i hodet, avslutter Terje Christensen.

Av unn christensen