LERKENDALOMRÅDET:


Byplankontoret krevde omregulering


Beboerne i Lerkendalområdet frykter for sine hus. Stormen mot universitetet og Statsbygg nådde nye høyder da det ble kjent at ikke bare Gløshaugen-platået - men også boligområdet på Lerkendal - omfattes av Statsbyggs forslag til reguleringsplan.
bildet: Lerkendalsområdet: I skyggen av Gløshaugen. Men det er ikke NTNU som er skurken denne gang.

Nå viser det seg derimot at det ikke var NTNU eller Statsbygg som ønsket å regulere boligområdet. Derimot var det kommunale byråkrater på Byplankontoret som ønsket denne reguleringen - stikk i strid med det ti år gamle politiske vedtaket Trondheim bystyre.

Beboerne i Lerkendalområdet, både de som leier av universitetet og de som eier sine hus selv, har siden 1987 støttet seg på vedtaket i bystyret om at området skulle reguleres om til boligformål. Dette vedtaket har ikke Byplankontoret etterlevd, og gjeldende er fortsatt en 30 år gammel reguleringsplan som sier at området er "offentlig". Noe som betyr at en offentlig institusjon, f.eks. NTNU, kan bygge der. Beboerne har likevel følt seg relativt trygge så lenge de hadde et nesten ti år gammelt politisk vedtak i ryggen. At noen byråkrater ved Byplankontoret har unnlatt å etterkomme et politisk vedtak - men tvert imot bedt Statsbygg om å utrede Lerkendal som offentlig utbyggingsområde, - kommer nok som en overraskelse på mange, både beboere og ikke minst politikere.

NTNU frikjent

Det er Statsbygg som står som byggherre for all utbygging ved NTNU, og det var Statsbygg som ønsket en gjennomgang av status og oversikt over byggeprosjekter ved universitetet. Derfor var det også Statsbygg som bestilte firmaet Asplan Viak til å foreslå en ny reguleringsplan for Gløshaugen.
Mannen bak reguleringsplanen, arkitekt Svein Rasmussen hos Asplan Viak i Trondheim, bekrefter at hverken Statsbygg eller NTNU i utgangspunktet var interessert i å utrede boligområdet på Lerkendal. Imidlertid tok Byplankontoret kontakt og ba - på tross av bystyrets pålegg fra 1987- om at også Lerkendal ble omfattet av det nye forslaget til reguleringsplan. Dette får også Universitetsavisa bekreftet fra annet hold, i tillegg til at Byplankontoret i et innlegg i Adresseavisen innrømmer sitt utspill.

Ikke parkeringsplasser

Hverken Statsbygg eller NTNU har klare planer for hva man vil bruke Lerkendalområdet til. Likevel lar ikke Statsbygg en slik invitasjon gå fra seg, spesielt ikke når universitetet nå har fått en mer teknologisk - og kanskje Gløshaugenmessig profil - enn tidligere. På lengre sikt er det god strategisk tenkning. - Det som er klart, er at en reguleringsplan må vedtas av et nytt bystyremøte. Det som videre er klart, er at et bystyre aldri vil godta at Lerkendalområdet legges ut til parkeringsplasser. Men at NTNU og Statsbygg gjerne vil ha området i bakhanda til siden - ferdig regulert til offentlig formål - kan neppe kritiseres. Det handler bare om å ivareta sine egne interesser, sier Svein Rasmussen.

Politikerne reagerer

Som ventet kommer avsløringen av Byplankontorets inngripen overraskende på politikerne. Kommunalråd Odd Asmussen reagerer meget sterkt:
- Det er i høyeste grad betenkelig at Byplankontoret har tillatt seg å blande Lerkendalområdet inn i dette - på tross av politiske vedtak. Dette skal vi til bunns i, og jeg har - etter å ha blitt gjort oppmerksom på det - bedt Byplankontoret om en skriftlig redegjørelse i første formannskapsmøte, sier Asmussen.

Utfallet av formannskapsmøtet var ikke kjent da Universitetsavisa gikk i trykken, men det hersker neppe tvil avdelingen kan vente en skrape fra sine politiske overordede.








av einar myrenget