RØYKING - BARE FARLIG FOR NOEN?


Alle har i dag hørt om hvor farlig det er å røyke. Det synes som det er vanskeligere å finne eksempler på sykdommer som man ikke kan få av å røyke, enn på de man kan få. Likevel har de fleste fortsatt med å røyke. Alle kjenner noen eller vet om noen som har vært storrøyker hele sitt liv, som har oppnådd høy alder og aldri vært syk. Det beste eksemplet er kanskje at verdens eldste menneske, en fransk kvinne på 123 år, er røyker! Bare én av ti storrøykere får lungekreft, og én av ti som får lungekreft, er ikke-røyker. Dette tilsier at det må være flere ting som påvirker et menneskes helse enn røyking. Jeg var interessert i å finne ut mer om dette i min forskning.

Metoder i røykeforskningen

Man må skille mellom røyking som risikofaktor og røyking som årsaksfaktor. Forskere er i dag enige om at røyking er en risikofaktor for en rekke sykdommer. Men dette betyr bare at røyking er noe som opptrer sammen med sykdommen. Et annet eksempel er at skallethet er en risikofaktor for hjerteinfarkt. Men ingen tror av den grunn at det å være skallet forårsaker hjerteinfarktet. Da ville en hårtransplantasjon kunne forebygge sykdommen!

Å undersøke sammenhengen mellom f.eks. røyking og lungekreft, er forbundet med mange metodeproblemer. En måte å gjøre dette på, er å sammenlikne en gruppe personer med lungekreft, med en gruppe uten sykdommen og se om det er flere røykere blant dem med lungekreft. Dette har man også funnet gjentatte ganger. Problemet med denne typen studier er at andre forskjeller mellom gruppene kan være mulige årsaker til sykdommen. En bedre metode er å starte med en gruppe friske personer og følge dem over lang tid, for å se hvem som utvikler sykdommen. Noen av personene vil være røykere og noen ikke-røykere. Det er veldig viktig å kartlegge mange faktorer som man mistenker for å være medvirkende til utvikling av sykdom. Et problem er at faktorer som fører til lungekreft, også kanskje øker sannsynligheten for å begynne å røyke. Kanskje er noen mennesker arvelig disponert for lungekreft samtidig som de er disponert for å ha glede av å røyke. Da vil man observere en sammenheng mellom røyking og lungekreft, som egentlig skyldes arvelige faktorer. Den beste metoden ville vært å velge ut to tilfeldige grupper av friske ikke-røykere. Den ene gruppen måtte så hindres i å bli utsatt for røyk i opptil 30 år, mens den andre gruppen skulle tvinges til å røyke like lenge. En slik fremgangsmåte er selvsagt umulig av etiske årsaker.

Er det livsfarlig å ha "feil personlighet"?

Noen forskere har spurt seg om personlighet kan forårsake kreft og hjerte-karsykdom. På 1960- og 1970-tallet svarte flere tusen personer på et spørreskjema om sin personlighet. På bakgrunn av svarene ble de delt inn i fire personlighetstyper. En type, karakterisert ved avhengighet, håpløshet og hjelpeløshet, ble kalt "kreftpersonlighet". En annen type som også kjennetegnes ved avhengighet og i tillegg ved aggresjon og fiendtlighet, ble kalt "hjerte-karpersonlighet". En tredje type ble kalt"blandet type" og var karakterisert ved en skifting mellom de to første typene. Den fjerde typen ble kalt "sunn personlighet". Disse"sunne" personene er uavhengige av andre, tar ansvar for seg selv og møter problemer på en aktiv måte. Alle personene i undersøkelsen var på dette tidspunkt friske. Ti år etter sporet man opp personene, og undersøkte om de var friske og i live. Mange var døde, og forskerne hadde tilgang på dødsattestene, slik at dødsårsaken var kjent. Blant dem som var blitt kalt kreftpersonlighet 10 år tidligere, var nesten 40% døde av kreft. Blant hjerte-karpersonlighetene var nesten 30% døde av hjerte-karsykdommer. Blant de sunne personlighetene levde fortsatt nesten alle.

Et annet spennende funn var at det å ha "feil" personlighet, ikke var nok til å bli syk. De måtte i tillegg være røykere. Tilsvarende holdt røykere med en sunn personlighet seg også friske. Forskerne bak denne studien konkluderte med at det bare er farlig å røyke hvis du har en "usunn" personlighet. I min egen forskning har jeg funnet at de som har såkalt sunn personlighet, også lever sunnest! De røyker og drikker minst, de spiser sunnere og trener mer. Dessuten har de høyere inntekt og utdannelse. Det kan altså synes som om det ikke er personligheten i seg selv som er så farlig, men at personligheten får folk til å leve usunt.

Norske røykere er ikke redde for å bli syke av røyken

Et utgangspunkt for min undersøkelse var altså å finne ut mer om hva som gjør at noen får hjerte-karsykdom og kreft relativt tidlig, mens andre kan leve lenge uten å bli syke. Et annet interessant spørsmål er hvorfor folk fortsetter å røyke, selv om de vet at det er farlig.

Vi sendte våren 1994 ut et spørreskjema til ti tusen personer, hvor vi spurte om faktorer som kan tenkes å påvirke utvikling av sykdom. To av disse faktorene er personlighet og røyking. For det første var vi interessert i forekomsten av røyking og personlighetstyper i befolkningen. Det viste seg at det var bare 4% som var kreftpersonlighet, og 4% som var hjerte-karpersonlighet. De resterende 92% hadde den sunne personligheten. Den blandede typen ble ikke målt. Det var 33% som svarte at de var røykere. Vi var interessert i å se på forskjeller mellom menn og kvinner og i ulike aldersgrupper. Vi undersøkte også hvordan røykevanene i Norge er i forhold til i California. Samlet var det 22% som røykte i spørreundersøkelsen i California. For begge kjønn og i alle aldersgrupper var det flere nordmenn enn amerikanere som røykte, men kjønnsforskjellene var større i California. Forskjellene mellom Norge og California var størst i de yngre aldersgruppene. Det ser altså ut til at de har vært flinkere til å unngå at ungdommen begynner å røyke i California.

Vi var også interessert i hvor mange av røykerne som var interessert i å slutte, og hvilke grunner de oppgav for dette. Vi fant at bare 1/3 av røykerne var klart motiverte for å slutte. Generelt var røykerne opptatt av at de ble sett ned på av andre p.g.a røykingen, og at det gikk ut over deres selvrespekt. Videre var røykerne opptatt av at røykingen gjorde dem tungpustet, at det ble tyngre å trene, at det ble vond lukt av dem, etc. Grunner til å ikke slutte var at de følte seg mer konsentrerte, fikk økt selvtillit og velbehag. En interessant ting med disse funnene er at norske røykere er generelt lite opptatt av at røykingen kan gi dem alvorlige sykdommer en gang i fremtiden. Det er mye viktigere hva andre tror om dem og at det lukter vondt av dem. Implikasjonene av dette er at antirøykekampanjer kanskje ikke bør konsentere seg om å skremme folk med farlige sykdommer.

Det har blitt forsket på røykernes egne oppfatninger av hvor utsatte de selv tror de er for å bli syke. Det viste seg at de aller fleste trodde at de selv løp mindre risiko for å bli syke enn andre røykere på deres egen alder. Dette fenomenet kalles for urealistisk optimisme. I min videre forskning er dette noe jeg kunne tenke meg å jobbe mer med.

Denne avhandlingen er bare begynnelsen på et prosjekt som har som mål å undersøke hvilke mekanismer som virker sammen med røyking for å forårsake sykdom. Foreløpig har vi på ett tidspunkt (våren 1994) registrert bl.a.

røykevaner, personlighetstrekk, kosthold, fysisk trening, alkohol og belastninger på jobben. Vi ønsker å følge opp disse personene over en periode på minst ti år for å finne ut hvem som dør, hvor lenge de lever, og hva de dør av. Vi får da muligheten til å sammenlikne de døde og de levende og spørre: Er det noe som ble målt i 1994, som kan brukes til å forutsi hvem som er døde ti år etter?

Jeg håper også å finne ut mer om hvordan man kan unngå at unge mennesker begynner å røyke. Jeg har antydet flere mulige strategier for dette. Man bør fokusere mer på kortsiktige fordeler av å ikke røyke, som bedre kondisjon, lukt, økonomi og selvrespekt og mindre på faren for å bli syk om mange år.


Geir Smedslund
Stipendiat ved Psykiatrisk institutt,
Det medisinske fakultet