Når det skjærer seg

Noen ganger oppstår et samarbeid mellom idéskaper, industripartner og forskningsmiljø. Og noen ganger blir det konflikt, noe følgende historie er et eksempel på.

Det siste året har et energiprosjekt som er under utprøving, fått stor medieoppmerksomhet. Prinsippet er, heter det, utviklet av et firma på Vestlandet, i samarbeid med forskningsmiljøet på NTNU. På Vestlandet sitter imidlertid også en pensjonert elektroingeniør, som mener han har brukt 15 år av sitt liv på nettopp dette prosjektet, men verken høster penger eller berømmelse for det.

I trygge hender?

Det var i 1993 at elektroingeniøren tok ut amerikansk og norsk patent på en ny metode for energiproduksjon. Han kontaktet NTH og Sintef, som ga positive tilbakemeldinger og var interessert i å jobbe videre med saken. Ingeniøren inngikk i 1994 en lisensavtale med et firma på Vestlandet, som skulle prøve ut prinsippet i stor skala, og mente at prosjektet var i trygge hender.

Årene gikk imidlertid uten at noe særlig hendte. Laboratoriet i Trondheim og firmaet på Vestlandet bygget en prototyp med endringer som lå utenfor mitt patent og som jeg advarte mot. Den endte da også på skraphaugen, forteller oppfinneren. På Vestlandet skjedde lite, og i 1996 sa firmaet at de hadde andre ting å holde på med, og sa opp lisensavtalen, forteller han.

Nå har likevel firmaet fått flere millioner kroner fra Norges forskningsråd for å videreutvikle prosjektet. En framdriftsrapport fra NTNU om prosjektet bruker elektroingeniørens tegninger, men har klippet bort informasjonsdelen samt oppfinnerens navn og patentnummer, hevder han. Jeg er er så vidt nevnt i teksten som den som hadde ideen, men det står ingenting om at det var en patentbeskyttet anordning.

Oppfinneren selv synes det er bittert å ha brukt først mange år på å utvikle produktet, og deretter sitte og vente i 2-3 år på at noe skulle hende. Han fikk den vrakede prototypen som en slags godtgjørelse den eneste , men betaler selv fortsatt årsavgiften til patentstyret. Han undrer seg over at Forskningsrådet har bevilget store penger til et prosjekt som hans forhenværende samarbeidspartnere hevdet de ikke fikk noe utav på tre år, og har nå via sin advokat tatt kontakt med Forskningsrådet for å få en forklaring på hva som skjer. Jeg hadde ventet meg bedre behandling, særlig når det var et seriøst forskningsmiljø inne i bildet, sier den pensjonerte elektroingeniøren til Universitetsavisa.

Tilbakeviser

NTNU-miljøet og Vestlandsfirmaet tilbakeviser imidlertid oppfinnerens versjon av historien. Den løsningen elektroingeniøren påstår å ha brukt 15 år på, hevder de to aktørene, ble ved nærmere undersøkelse vanskelig å realisere med en lav nok kilowattimekostnad. Det oppdaget vi allerede etter to måneder. Da hadde imidlertid firmaet og NTNU-miljøet etablert et godt samarbeidsklima, og besluttet å fortsette utviklingsarbeidet, men med en ny vinkling og på grunnlag av teorier som for lenge siden var utviklet og patentert av forskere ved ved NTNU. Hvordan kan elektroingeniøren hevde at vi jobbet med en prototyp utenfor hans patent, og samtidig hevde at det er han som har utviklet den?

Vestlandsfirmaets koordinator på energiprosjektet tilbakeviser også at «årene gikk uten at noe hendte», og hevder at det ble rapportert til Forskningsrådet hver tredje måned. Vi har heller aldri sagt at vi droppet arbeidet fordi vi hadde andre ting å holde på med, og elektroingeniøren undertegnet i år en slutterklæring som konkluderer med at lisensavtalen er avsluttet, at han har mottatt tilstrekkelig kompensasjon prototypen hadde en produksjonskostnad på rundt 300 000 kroner og en utviklingskostnad på rundt 2 millioner, og det var han som sto hardt på at den ville han ha og at vårt mellomværende er avsluttet. Teknologisk utvikling er forbundet med stor risiko. Bare ca fem prosent av de ideer en starter analyse av, fører fram til et suksessfullt produkt. Vårt firma har satset flere millioner kroner fram til i dag, og vil satse rundt fem millioner til i løpet av de neste tre årene, uten at vi har noen garanti for suksess. Det bør være lett å se at verdiskapingen i et produkt ligger i selve utviklingen og industrialiseringen av produktet, og ikke i den råvaren vi kaller for en «idé». Når «oppfinnere» opplever konflikter i sin kontakt med universitetsmiljøene, skyldes dette ofte at de for det første har svært urealistisk tro på sine ideers fortreffelighet, og for det andre at de har mangelfull innsikt i den prosessen som fører fram til et ferdig produkt, påpeker koordinatoren som forøvrig roser NTNU-miljøet for utmerket samarbeid.

LISA OLSTAD

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997