Bits, bytes og barokk

Ikke alle deler av universitetet kan skilte med så høy popularitet som Musikkonservatoriet. I fjor var det 400 søkere til 40 førsteavdelingsplasser som spenner fra jazzfag til orgel og kirkemusikkfag.

Konservatoriets beliggenhet i Olavshallen er kanskje ikke praktisk i forhold til Universitetsadministrasjonen og kontakt med andre fagmiljø, men musikkfaglig er de midt i smørøyet. Samlokalisert med både Musikkskolen og Trondheim symfoniorkester, kan de utnytte både lærerkrefter og øvingslokaler maksimalt. Musikkskolen har også praksisplasser til de av studentene som tar faglærerutdanning.

- Nærheten til Midtbyens kirker er også viktig, en forutsetning for øving, eksamener og konserter under riktige akustiske forhold. De administrative ulempene med beliggenheten er små, sammenlignet med den faglige gevinsten, sier avdelingsleder Stein Mjøen.

Opptaksprøver

Universitetsavisa besøkte Konservatoriet på en vanlig tirsdag, og sansene ble fylt med alt fra kirkeorgelmusikk til improvisert barokksang og lydprøver i studio. Konservatoriet er et spesielt institutt under Historisk-filosofisk fakultet, som til forskjell fra institutt for musikkvitenskap utdanner utøvende musikere både innen klassisk musikk og jazz.

Studiet er fireårig med to års grunnutdanning, og to år hvor man konsentrerer seg om et hovedinstrument eller kombinerer instrumentet med en faglærerutdanning.

Studentene må ha generell studiekompetanse for å bli vurdert, men det er opptaksprøver og musikalske ferdigheter som teller for å komme gjennom nåløyet. Mange har bakgrunn fra musikklinje på videregående eller folkehøgskole, og en del kombinerer utdanningen med pedagogikk slik at de selv kan drive undervisning senere.

- Å få flere musikklærere med bakgrunn fra jazz inn i skolen, hadde vært ideelt. En jazzmusikers improvisasjonsevne ville gitt musikkfaget et løft, sier timelærer og jazzbassist Terje Venaas. Jazz-studentene nikker selv om de nok fristes mer av å satse fullt som utøvende musikere, enn som lærere.

Åtte språk

For det ene kullet i sangseksjonen er det time i improvisert sang, barokk denne gangen, med Sissel Høyem Aune. De diskuterer heftig alt fra artikulasjon og intonasjon til kroppsspråk og energi i sangen. Her lærer studentene mer enn å finne særegenheter i sine egne stemmer. Musikkhistorie, verkanalyse og satslære er bare noen eksempler på teorien de må igjennom.

- Det nytter ikke å tenke snevert eller trøndersk med en slik utdanning. Studentene synger for eksempel på åtte forskjellige språk, forteller Høyem som selv er utøvende sanger. Egentlig er hun i ferd med å utdanne konkurrenter til seg selv, på et allerede trangt marked.

- Heldigvis og dessverre pensjoneres sangere tidlig, på lik linje med ballettdansere, sier hun og legger til at utfordringen er å finne et undervisningsinnhold som kan utvide markedet for sangere.

Symfoni og teknologi

Vi teller to gutter av ti i salen og spør hvorfor det er så få av dem. Aune forteller at trenden er lik over hele Europa. Hun tror stemmeskiftet har litt av skylda og at gutter kommer senere i gang.

- Til gjengjeld suser de inn når de først kommer. Da tar de til og med kontra-alt stemmene fra jentene. Men dessverre er vi utsatt for en del foreldede myter når det gjelder rekrutteringen, sier hun. Vår besøkelsestid ved Konservatoriet er ute. Til avdelingslederens store fortvilelse har han enda ikke fått vist oss skikkelig hverken musikkteknologi-rommet, studioet eller de dyktige studentene på strykeinstrumenter, blåsere og klaver. Vi er allerede kjempeimponert.

Det siste som slo oss, var at kanskje passer studiet innenfor NTNUs hovedprofil likevel. For mens Joseph Haydn hadde et eget orkester til å prøvespille hans komposisjoner, så ordner PCene på Konservatoriet det samme i dag. Med notasjonsprogram og synthmodul kan studentene skrive inn og spille av symfonipartiturer, uten å ha et eneste instrument i nærheten.

- Datateknologien har inntatt også musikken, men den er kun et verktøy for en skapende musiker, svarer Mjøen.

KJERSTI T. MORSTØL