Ønsker å gå nye veier
De vil nå ut til flere og andre aktører enn det forskningen vanligvis når. Derfor har forskere, fotografer og kunstnere møttes for å formidle forskning på et litt utradisjonell måte på kunstsentre og gallerier. Formidling av forskning har stått helt sentralt i Kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT-programmet). Nærmere 25 prosent av budsjettet til KULT-programmet har gått til å formidle resultatene av humanioraforskning.
- Vi har hatt et ønske om å gå nye veier i formidlingen og på den måten møte et nytt publikum, sier Tor Lunde Larsen som er rådgiver i Norges forskningsråd og arbeider som formidlingskoordinator på KULT-programmet.
Møtet mellom fem fotografer og fem forskere har vært bare ett av de mer utradisjonelle måtene å formidle forskning på. Fram til 2. mars vil Galleri F 15 på Jeløya vise utstillingen "Det provoserende bildet". Her vises flere kunstverk som har skapt hissige kunstdebatter opp gjennom tidene. Prosjektet "Møtesteder - om kunstformidlingsinstitusjoner i Norge " prøver å ta opp problemene som henger sammen med den moderne kunstens vanskelige tilgjengelighet. Utstillingen er en del av forskningsprosjektet som også er offentliggjort i bokform og ved en hovedfagsoppgave.
- Den moderne kunsten har alltid skapt debatter. Alt fra Christian Kroghs Albertine til dagens videoinstallasjoner har satt sinnene i kok hos mange. Derfor håper vi at en utstilling av disse kunstverkene kan være med på å øke forståelsen til moderne kunst, sier Larsen.
Omlag 150 millioner kroner er brukt på KULT-programmet fra 1986 til 1997. I år brukes 3.5 millioner kroner bare til formidling av forskning. - Når dere ikke ut til bare ett bestemt publikum ved å presentere dem på galleri og kunstsenter?
- Vi ønsker å formidle forskning ut til allmennheten, og disse to går kanskje spesielt til den kunstinteresserte delen av den. Målet vårt har hele tiden vært å nå ut til flere enn det fagformidlingen ofte når ut til, sier Larsen.
Bente Iversen
