Klippe, Klippe!
- Du må tegne meg litt blid så jeg ikke ser ut som en furie, i hvert fall litt blid, insisterer Mæhlum. Fra før har tegneren fått forbud mot profil, og bare tanken på en fotograf får Mæhlum til å rødme. I tilforlatelig kakifarget tøy, og med kaffekoppen i hånden, ser den 39 år gamle filologen langt fra furieaktig ut, men vi vet hun kan slå fra seg. Siden forslaget om NTNU ble lansert i Stortinget, har Brit Mæhlum vært en markant kritiker av alt som smaker av næringslivstilpasning og teknologisk tåketale. Kritikken har ikke falt alle like lett for brystet: I enkelte teknologi-miljøer er Brit Mæhlum et banneord.
- Det er tydelig at hvis du er kritisk, som jeg har vært i denne fasen, så oppfattes du lett som destruktiv. Det mener jeg er feilslått. Klart det går an å være kritisk, og likevel bidra til et konstruktivt resultat! Men je har jo vøri en skrikhærs, da, innrømmer professoren motvillig.
Det ser hun ikke noe galt i.
Strutsepolitikk
I motsetning til mange av sine kolleger har Brit Mæhlum nektet å la seg innordne under NTNUs noe vinglete, men akk så teknologisk orienterte profil.- Folk har vært voldsomt servile. Det var forferdelig frustrerende å oppdage hvor lett folk finner seg i alt som blir bestemt, det forundrer og skuffer meg veldig. Jeg er skuffet over både den forrige fakultetsledelsen og den politiske ledelsen helt opp til toppen, sier Mæhlum, og navnet Karsten Jakobsen gnisses fram mellom sammenbitte tenner.
- Han var hjernen bak det hele, mumler Mæhlum. Den mest anklagende pekefingeren retter hun likevel mot politikerne, som i uvitenhet durte i vei med et prosjekt de ikke ante konsekvensene av.
- Jo mer jeg tenker på NTNU-prosessen, jo mer deprimert blir jeg. Først var det nærmest bare et sjokk, jeg tenkte: dette går ikke an. Seinere gikk det opp for oss hva vedtaket kom til å innebære. Det hele var en marerittopplevelse. Fortsatt har hun skapet fullt av "Universitetet i Trondheim"-konvolutter:
- Vi bedriver en notorisk undergraving av navnet. Til dags dato har jeg ikke skrevet "NTNU" på så mye som et brev. Jeg har skapet fullt av konvolutter med logoen og navnet "Universitetet i Trondheim". Mange hevder at dette er bakstreversk, men jeg gidder ikke forklare hvordan og hvorfor denne forferdelige greia kom i stand hver gang jeg skriver til kolleger i utlandet. Det er bedre å stikke hodet i sanden.
Til tross for sin uttalte strutsepolitikk har Brit Mæhlum trukket nebbet langt nok ut av sanden til å foreslå et arrangement for å profilere HF-fagene. Etter mønster fra Oslo og Bergen går "Humanioradagene" av stabelen 16. til 19. januar, og Mæhlum er lett motvillig leder i programkomiteen.
- HF-fakultetet har et enormt profileringsbehov, både ute i byen og internt ved universitetet. Forslaget var sjølsagt rent strategisk, men fakultetet kjøpte ideen, og vi har fått bevilget temmelig mye penger. I søknaden skreiv jeg dessuten at jeg ønsket å vise at jeg faktisk også kan være konstruktiv, sier Mæhlum. Bruken av myter i humaniora er rød tråd i arrangementet, som spenner over korverk til foredrag om kunstnermyten og ingeniøren i norsk litteratur. Sistnevnte håper Mæhlum å avvikle i løvens hule: gamle NTH. Også det er "sjølsagt rent strategisk".
- Latterlig strategiplan
Om Mæhlums utfall mot rektor Spjøtvolls strategiplan var ledd i en bevisst taktikk, vites ikke, men anklagene om patosfylt visvas og luftige drømmesyner har ikke gått upåaktet hen.- Hva forteller strategieplanen en sosiolingvistiker--
- Lingvist, retter Mæhlum skolefrøkenaktig, og vi prøver igjen:
- Hva leser du som fagperson ut av ordflommen?
- Vel, vår oppgave er å tolke språket i en samfunnsmessig sammenheng, og vi tar ikke nødvendigvis orda for det de gir seg ut for å være. Jeg ble invitert til Kollegierådet av dekanus Håkon With Andersen for å legge fram synspunktene mine om saken, og har jo sett at rektor har fått mye kjeft for den høystemte stilen sin. Selv forsvarte rektor seg med at slik snakkes det overalt. Det har han kanskje rett i, Universitetet i Oslo har et strateginotat som er akkurat like mye 17. mai-tale, det samme kan man si om regjeringen Jaglands visjoner. Likevel blir man ikke akkurat beroliget over hva rektor kan få seg til å si. Strategiplanen er latterlig. Slike luftige formuleringer virker kanskje besnærende på enkelte, men ulempen er at de kan fylles med hva som helst, understreker Mæhlum. Fortsatt venter Institutt for nordistikk på et Spjøtvoll-charter de kan henge på veggen og bøye seg for tre ganger daglig.
- Det virker som det er et hysterisk behov for å ha NTNU-logoen overalt. Jeg truet med å kjøpe NTNU-bagen i presang til ei venninne, men da fnaus'a.
- Du har ikke kjøpt deg NTNU-hjelm, da? spør vi. Den kunne hun saktens trenge i kampens hete.
- Nei, je har itte gått på trynet i NTNU-hjælmen, nei, svarer Mæhlum kontant.
Bondsk og enfoldig?
Brit Mæhlum er født på Dokka. Et sted for de spesielt interesserte, sier hun selv. Etter å ha tatt nordisk hovedfag ved Universitetet i Oslo, vendte hun snuten mot Svalbard og talemålsstudier. Doktoravhandlingen ble levert i Tromsø. Den sportslige storrøykeren trives godt i nord, og Svalbard er Nord-Norge i n'te potens.- Men det finnes ingen Svalbarddialekt. De unga jeg studerte, brøt med alle tradisjonelle forventninger. Hele samfunnet kan analyseres med utgangspunkt i språket, og på Svalbard møtte jeg det "fruktbare kaos", sier Mæhlum. Professorens egen dialekt har fått merkelappen "bondsk":
- Jeg har trykket på første stavelse, og a-ending i en del infinitiver. Undersøkelser viser at Oslo-folk synes dialekten er naiv og snill, så selv om jeg er norsk-filolog, er dialekten min helt på grensen av hva som kan tåles. En som snakker som meg, framstår som litt enfoldig: når noen skal være bonde på NRK, snakker de sånn som meg.
Hun medgir at hun nok skiller seg litt ut i det akademiske miljøet, men påpeker at det er lettere å manipulere med dialekten for en østlending enn for enn nordlending.
- Det er bare å bytte ut noen lyder og bøyningsendelser, sier Mæhlum. Det har hun ingen planer om å gjøre. Som én av kun tre kvinnelige professorer ved HF-fakultetet tilhører hun allerede en minoritet.
- Mange spådde professorflukt fra AVH da NTNU ble opprettet?
- Flere har faktisk søkt seg bort, blant annet sentrale fagfolk i nordisk. Selv vurderte jeg å søke en stilling i Oslo. Etter at jeg møtte kollegierepresentant Dag Flaa i Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab, ringte jeg sporenstreks til Oslo etter utlysningsteksten, sier Mæhlum, og demonstrerer sin innbitte aversjon mot næringslivsledere som skal drive universitet. Heldigvis for Dragvoll ble flyttingen lagt på is, og Brit Mæhlum sitter rimelig rolig i professorstolen.
- Men dersom snøballen begynner å rulle, og stadig flere flinke folk forsvinner, risikerer vi å bli et B-lag både internt og i forhold til andre universiteter, spår Mæhlum, og legger grøssende til: - Da blir det krise!
Del NTNU i to
Hvis Brit Mæhlum fikk bestemme, skulle gamle AVH og NTH vært skilt fra hverandre i morgen den dag:- Det paradoksale var at ingen ønsket en NTNU-løsning. Politikerne burde hørt på folk fra universitetet, og ikke bare durt avgårde med en ting de ikke hadde greie på. Det verste var at våre egne ledere gikk inn for omleggingen. Dagen før avstemmingen i Odelstinget dro to medlemmer av streikekomiteen ned til Oslo. På vegen inn til møte med stortingsrepresentantene møter de ledelsen ved universitetet på vei ut. De hadde sagt akkurat det motsatte av hva våre folk skulle argumentere for. Å komme med to fotfolk, som riktignok var professorer, etter at ledelsen hadde talt, var nærmest nytteløst. Det er klart politikerne ikke lyttet til oss. Bordet fanget.
- Ser du overhodet ingen formildende omstendigheter ved omleggingen?
- Det er én positiv side ved omleggingen, hvis det er noen, og det er at vi har måttet reflektere over hvem vi er. Den vitenskapsteoretiske sjølrefleksjonen er nok blitt hevet et par hakk. Men det er en dyr pris å betale for innsikten. Brit Mæhlum tar en ettertenksom pause, men så lyser det opp i professorfjeset:
- Dessuten er det jo flott at NTH får ex. phil. Erik Steinskog sa det så stilig i et leserbrev til Universitetsavisa: poenget er ikke at humanistene skal nærme seg teknologien, poenget er at teknologene skal bli universitetsfolk. Riktignok vet vi hvem som er sterkest, men det er ingen grunn til å være beskjeden, sier Mæhlum. Rent strategisk.
KAREN MARGRETHE NIELSEN
