Gasskraftverk i miniatyrutgave
At Trondheim har et eget lite gasskraftverk, er det få som aner. Universitetsavisa var til stede da det ble startet opp og prøvekjørt i forrige uke, helt uforstyrret av diskusjonen som raser om byggingen av to nasjonale gasskraftverk.Én gang i året starter Trondheim Energiverk (TEV) anlegget på Ilsvikøra. Det er et reservekraftverk som har hatt som formål å sikre kraftforsyningen i Trondheim ved svikt i nedbør og ved eventuelle tekniske feil ved anleggene i Nidelva.
- Anlegget kan levere en effekt tilsvarende sju prosent av vinterbehovet og 17 prosent av sommerbehovet for strøm i Trondheim, forteller overingeniør Erik Winsnes i TEV.
Men selv med dagens høye strømpriser og mangel på vannreserver, er det ikke lønnsomt å sette anlegget inn i ordinær drift. Prisen på tilfeldig kraft må opp i over 50 øre per kilowatt time før det blir aktuelt, og høyeste pris i høst har vært i overkant av 30 øre.
Renser med ris
- Prøvekjøringen er en del av vedlikeholdet av kraftverket, forteller Winsnes, og denne gangen tester de en original rensemåte av selve gassturbinen; fem kilo ris er tilsatt isteden for kjemikalier for å fjerne sot og annet avfall fra turbinen.I 1980 ble gassturbinen koblet sammen med en dampturbin fra 1936. I kondensatoren kjøles overskuddsvarmen (ca. 40 prosent) med sjøvann fra Trondheimsfjorden. Prinsippet for sammenkobling er det samme som for gasskraftverkene som er planlagt på Kårstø og Kollsnes, også der skal varmen fra gassturbinens avgasser utnyttes i dampturbinene.
- Tenkemåten er lik, men Kårstø vil bli ti ganger så stort som dette kraftverket, sier Winsnes.
Ekskursjoner
I dag drives anlegget ved hjelp av lettolje, og det går med 145 liter dieselolje i minuttet, noe som tilsvarer en virkningsgrad på 40 prosent. Ved de planlagte gasskraftverkene hevder leverandørene at de kan greie en virkningsgrad opp mot 58 prosent.- Hadde man koblet et slikt varmekraftverk til et fjernvarmenett, noe som allerede finnes her i Trondheim, så kunne man ha utnyttet varmtvannet til boligoppvarming. Virkningsgraden kunne da kommet opp i mot 90 prosent, sier Erling Østerbø, førsteamanuensis ved institutt for termisk energi og vannkraft på Gløshaugen.
Han tar gjerne med seg studenter på ekskursjon til Ilsvikøra for å demonstrere hvordan teoretiske prinsipper fungerer i praksis. Her får studentene demonstrert samspillet mellom gass- og dampturbiner.
Forskjellige dimensjoner
- Under oljekrisen på 70-tallet fikk TEV konsesjon for å kjøre anlegget med tungolje tilsatt vannemulsjon. Under prøvekjøring den gang var utslippene av NOX (Nitrogenoksyder), CO og sot mindre enn ved lettoljedrift, forteller Østerbø. Utslippene under prøvekjøringen av verket i dag er relativt ubetydelige og tilsvarer ikke mer enn utslippene i forbindelse med en biltur, mens utslippene fra de to planlagte gasskraftverkene antas å øke de norske CO2-utslippene med seks prosent eller tilsvarende utslipp fra 700 000 personbiler.- Ja, dimensjonene er ganske forskjellige, men prinsippet er det samme, sier Østerbø som mener alle bør være positive til at det finnes termiske reservekraftverk, selv om man er imot etableringen av de nye gasskraftverkene.
KJERSTI T. MORSTØL
