2,9 millioner i økt lønn fordelt

De lokale lønnsforhandlingene er nå avsluttet og potten på 2,9 millioner er fordelt.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Landsforbundet for universitets-, høgskole- og forskningspersonell (LUHF) er relativt fornøyd med utfallet, mens Forskerforeningene er kritisk både til fordelingen og gjennomføringen av forhandlingene.

I de lokale lønnsforhandlingene er det individuelle forhold som avgjør fordelingen, og blant de vitenskapelig ansatte fikk 90 personer en gjennomsnittlig forhøyelse på 14 000 kroner hver, 65 av de som fikk lønnstillegg, var professorer. For de tekniskadministrativt ansatte ble gjennomsnittsbeløpet 8 000 for til sammen 189 personer.

- Vi var heldig med siste del av forhandlingene derfor er vi fra foreningens side fornøyd med utfallet, sier forhandlingsleder for LUHF, Kristine Espeland.

Også Odd Joar Oksås fra NTL sier at de er mellomfornøyd med resultatet.

- Men høytlønnsprofilen var for dominerende. Det burde vært et maksimumsbeløp på 20 000 per person, slik at flere kunne fått del i potten. Enkelte professorer rykket opp hele fem lønnstrinn, noe som tilsvarer 30 000 kroner, sier Oksås.

Blant de fagforeningene Universitetsavisa har vært i kontakt med, var det forhandlingsleder for Forskningsforeningene ved NTNU, Svein Kristiansen, som var mest misfornøyd.

- Vi fikk ti prosent mindre av potten enn det vi burde ha fått. Men vi er mest kritisk til at forhandlingsprosessen ikke fungerte. Arbeidsgiverens delegasjon var ikke komplett under forhandlingene, og de la mest vekt på administrativ innsats. Vi mener det er den vitenskapelige og pedagogiske innsatsen som må gjelde, sier Kristiansen.

- I dette lønnsoppgjøret var partene langt på vei enige, og selve forhandlingene var fredelige. Men jeg tar kritikken fra Kristiansen, med nesten 3 000 tilsatte vil detaljkunnskapen på personnivå variere. Men det hadde ingen konsekvenser for selve oppgjøret at ikke alle fakultetsdirektørene var tilstede hele tiden, sier personaldirektør Knut Veium som mener forhandlingene de siste årene har kommet inn i en positiv trend.




KJERSTI T. MORSTØL