Det var ikke poetene, men litteraturkritikerne, som var i fokus på stuntarrangementet i forbindelse med åpningen av nytt hovedfag i allmenn litteraturvitenskap.

Professor i litteraturvitenskap Arild Linneberg og forlagskonsulent Liv Nysted hadde fått i oppgave å simultantolke hittil upubliserte dikt.

I gata på Dragvoll leste trønderdikterne Tale Næss og Frank Stub Michaelsen egne nyskrevne dikt, som Nysted og Linneberg skulle tolke simultant, uten å ha hørt diktene tidligere. Men, som de selv problematiserte det: Kan man i det hele tatt si noe om førsteinntrykket av et dikt? Er det slik at førsteinntrykket er en sansning, og så overtar forstanden når en skal tolke diktet? Kritikerne ga ikke svaret, men de var enige om at enkelte dikt er skriftlige dikt som bør leses personlig, mens andre dikt, som både Næss' og Micaelsens, egner seg godt for høytlesning.

- Hadde jeg bare fått lest diktet seks ganger til, sa Linneberg. Kritikerne gjorde et lite show ut av det hele, og om publikum ikke fikk en direkte tolkning av diktene, så var underholdningen i seg selv et vellykket stunt. Utdelingen av gratis bøker var også et populært innslag.

De tjue studentene på det nye hovedfaget kan så absolutt videreføre stunttolkning-ideen som på dette arrangementet ble presentert for første gang i Norge.



KJERSTI T. MORSTØL


Diktene:

Jeg finner deg i myrene med
føttene i mørkt vann
Nedover vil det med deg

Himmelen holder deg
lik en dukke
i en tynn blå tråd
Skallen hvelver seg mørk
stjernesprengt

TALE NÆSS


Mens tungene vrir seg langsomt i krokan
Mellom to sekund, begge
ved grensen til det ubevegelige
dier betongen sine små, lærkledte føtter
kjærlig og glimtvis
i de store vinduene

Dette flaket av ubevegelighet
flerret av en skrikende måke. kassaapparatene
våre lette smil
over teppene, nær det ubevegelige
store flaket av hud i muren

Med fingrene nær tingenes hinne
på utsida av bildur, utstilte tyll-alver
streifes du av dette forvirrede intervallet,
den grå huden på veggene,

all bevegelses død,
all tids umålte sirkel,
den sorte fargen i ungenes latter
mens tungene vrir seg langsomt i krokan

FRANK STUB MICHAELSEN