Studentikose toner i voldelig innpakning

Pirums syvende er nettopp kommet på markedet. Resultatet er blitt enda en vakker musikkopplevelse, denne gangen innpakket i meningsløs pulp fiction-vold.

Det er ikke en helt vanlig CD Pirum denne gangen gir ut. I tillegg til høy musikalsk kvalitet, inneholder "Bolla Heimsins" et fiffig teknisk multimediainnslag. Den som har CD-romspiller og PC (ikke MAC) får nemlig tilgang til to visuelle bonuskutt - i tillegg til de ordinære åtte låtene. Innspillingene er gjort i Sangerhallen på Studentersamfundet og i NRK Sør-Trøndelags studio. Flere gjenger på Samfundet har deltatt i produksjonen.

Slakt og munter korsang

Pirums syvende passer bedre inn i bokhylla enn i CD-hylla. Ikke fordi den er så ekstremt velskrevet, men fordi coveret er laget som en bok. Snorre og vikingetiden har vært viktige inspirasjonskilder til omslaget og teksten til en av låtene.

Noe oppsiktsvekkende er imidlertid Pirum-skaldenes hang til meningsløs vold og slakting i "Heimsbolla":

Blanke stålet riv i bringa, staute karar kløyvd i to;
Britarblod åt alle kantar, Kark han koste seg og lo.


Selv om teksten kan få kjøperen til å trekke på smilebåndet, vil nok noen reagere på koblingen mellom voldelige handlinger og munter og lystig korsang.

Tausa tok til torva

Pirums lidenskap for vakre kvinner har på denne CD-en også tatt en uventet dreining, noe som antagelig vil gi ekstra næring til radikale røster som lenge har viftet med pekefingeren overfor Pirums skjulte objektivisering av kvinnen. Et eksempel:

I fjæra står ei framand førjke - ho er fager, ferm og fri.
Den milde møya kvad so blid:- Please come and have a cup of tea!
Men då kvad Kark: ...Kløy kvinna med kvasse kniven,
kven kveit kva ho klarar når ho er klyven.
Halgrim hogg hardt, tausa tok til torva.


Eller fra innledningen til Soga om Hovding Halgrim:

... og folka hans var kjende for fryktløyse, song, mjød og kvinnfolkleik. Dei for hardt fram om dei kom på gjestebod til grannane sine - etter slike gjestebod vart det lite att av mat, mjød og jomfruer hjå verten.

Når Pirum skriver tekster om kvinner som kløyves (om man nå skal forstå det på den ene eller andre måten), og hvor få jomfruer det er igjen etter deres brutale framferd, synes ikke undertegnede dette er så veldig morsomt. Er det humorens natur som forfører gullstrupene til å presentere et slikt arrogant kvinnebilde, eller er dette et eksempel på Pirumåndens sanne natur?

Artigere er det derimot at koret på innsiden av coveret takker Statens Lånekasse for finansiering av utgivelsen. Denne studentikose "NTH"-humoren er et verdifullt stykke kultur det er viktig å ta vare på.

Til tross for disse harde ord, består det meste av CD-en av gode og velklingende Pirum-bidrag.



Nina E. Tveter