Examen philosophicum etter år 2000

Examen philosophicum ved NTNU organiseres under Rådet for Examen philosophicum (REXPHIL). REXPHIL skal uttale seg om alle saker som angår Ex.phil. og har også ansvar for å godkjenne pensum for Ex.phil. Til tross for dette har ikke rådet hatt noen representant i komiteen som leverte innstilling om felles innføringsemne for alle studenter ved NTNU.

Hva er Ex.phil.?

Til tross for ulike Ex.phil.-opplegg ved landets universiteter har det i fagmiljøene vært og er en klar konsensus om hva Ex.phil. skal og kan inneholde. Ex.phil. skal ta opp visse helt grunnleggende problem-stillinger innenfor natur, erkjennelse og handling og vise hvordan disse henger sammen i et helhetlig perspektiv. Dette gjøres ved å studere problem-stillingene i forbindelse med bestemte filosofiske helhetssyn. Noe av målet med dette er å bidra til å se en helhet i ansamlingen av ulike fag ved Universitetet.

Det studeres hvordan problemstillingene har utviklet seg historisk, hvordan de avhenger av samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske betingelser, og hvordan synet på vitenskap og vitenskapelig metode har skiftet opp gjennom historien. Dette for å kunne se hvilken bakgrunn dagens grunnholdninger har vokst frem av.

Ex.phil. skal gi et grunnlag for et perspektiv på fagene ut i fra fundamentale problemstillinger som er allmenne for alle fag. Samtidig må naturvitere og teknologer gis et grunnlag for å forstå humaniora og samfunnsvitenskap uten at man gjør sitt eget fag til ramme for å forstå de andre fagene, og humanister og samfunnsvitere må tilsvarende gis et grunnlag for å forstå naturvitenskap og teknologi. Man må kunne identifisere sitt fags egenart i forhold til de andre fagene og samtidig kunne se sammenhengen mellom fagene. På denne måten skal Ex.phil. bidra til en tverrfaglig forståelse uten at man har studert noen tematikk innenfor de ulike fag. Bare ved å bli bevisst den felles plattform, men også forskjellene, kan man regne med kryssbefruktning mellom de ulike fagtradisjoner innenfor NTNU ut over tilfeldig samarbeid ved bestemte prosjekter.

Begrunnelsen av Ex.phil. som obligatorisk fag ligger nettopp i behovet for å gi studentene disse allmenne perspektivene på universitetets tradisjoner og tenkemåte.

I Ex.phil.-studiet dreier det seg ikke først og fremst om å tilegne seg detaljkunnskap som skal kunne gjengis, men om å utvikle forståelse og modenhet i forhold til stoffet. Denne vektleggingen gjør faget noe mer arbeidsomt å tilegne seg enn hva sidetallet av pensum skulle indikere.

Den nasjonale modellen

Universitetsrådets komité for førstesemesterstudier foreslår som minstekrav for Ex.phil. at minimum 70% av faget (3.5 vt) må bestå av vitenskapsfilosofi, språk- og argumentasjonsteori og filosofi- og vitenskaps-historie, og at det resterende må holde seg innenfor sentrale filosofiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger.

Komitéen foreslår også påbygningsstudier ut over Ex.phil. som for oss vil være relevant for studier ved SV- og HF-fakultetet. Påbygningsdelen skal forutsette Ex.phil., og skal være en videre utdypning og spesialisering av Ex.phil.-tematikk rettet mot bestemte fagstudier. Påbygningsdelen skal derved fungere som formidling mellom Ex.phil. og fagstudier.

NTNU

I mange meningsytringer om Ex.phil. virker det som om man ikke bare er ukjent med hva Ex.phil. er, men også med hva dagens Ex.phil. ved NTNU er. Ex.phil. ved NTNU er delt i en kjernedel og en supplementsdel. Kjernedelen utgjør 5 vt og består av filosofiens historie og logikk med vitenskapsteori. Omfanget av kjernedelen er like stor som dagens Ex.phil. ved UiO og UiB. Også tematikken i kjernedelen er nokså lik tematikken ved UiO og UiB. I supplementsdelen studerer man mer spesielle problemer, gjerne med tilknytning til et fag eller fagområde.

Et særtrekk ved NTNUs Ex.phil. er valgmulighetene som gjør at studenten kan profilere sitt Ex.phil. mot en bestemt studieretning, f.eks. mot humaniora eller mot naturvitenskap. Vesentlig for denne profileringen er at faget har hatt et tilstrekkelig omfang (7 vt) og har hatt ordningen med valgfrie supplementsemner. Kjernedelens omfang på 5 vt har likevel sikret at de allmenne Ex.phil. temaene har fått stor nok vektlegging.

Underdalsutvalget

Underdalsutvalget understreker på den ene siden at et felles innføringsemne som Ex.phil. skal skape en identitet ved NTNU som et universitet, ved at innføringsemnet bidrar til at studentene utvikler en vitenskapelig tenkemåte, evne til kritisk refleksjon og etisk bevisthet. På den andre siden sies at det vil være naturlig å gi teknologi og naturvitenskap en bredere plass som refleksjonsobjekt enn det som er vanlig. Emnet skal også fremheve det særegne for humaniora og samfunnsvitenskap.

Utvalget understreker at et felles innføringsemne må være kompatibelt med Ex.phil. ved de andre universitetene, slik at studenter kan bygge opp grader med fag som er avlagt ved de ulike institusjonene.

Kollegiets vedtak

Kollegiet sa i sitt vedtak om Underdalsutvalgets innstilling (12.12.95) at en Ex.phil.-ordning for siv.ing. studiet vil bidra til å markere siv.ing. studiet som en universitetsbasert profesjons-utdanning og samtidig understreke fellesskapet med annen universitetsutdanning i Norge. Kollegiet mente også at et felles Ex.phil. ved NTNU må bygges opp slik at det godkjennes som Ex.phil. ved de andre universitetene, og henviste i den sammenhengen til det nasjonale arbeidet for å få avklart innhold og tidsnormering. Det sies dernest i vedtaket:

"Kollegiet forutsetter at en felles ex.phil. ved NTNU vil måtte tilpasses de anbefalinger som det nasjonale utvalg som skal se på disse spørsmål, kommer fram til."

Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at et nytt Ex.phil. ved NTNU må rette seg etter de anbefalinger som nå foreligger angående normering. Relevant til dette sier den nasjonale komitéen at ved pensumomlegging til 5 vt ved bl.a. NTNU må det påsees at studiet er i samsvar med minstekravene for Ex.phil.

Kollegiet sier videre at et felles Ex.phil. opplegg må ha trekk som er særegne for NTNU, "bl.a. ved at det legges vekt på emner som fokuserer samspillet natur og teknologi, samfunn og kultur". Den naturlige forståelsen av dette i sammenheng med Ex.phil. er at man skal vektlegge berøringspunkter i refleksjonen omkring natur, teknologi, samfunn og kultur. Eksempler på slike berøringspunkter er: teoriers, modellers og datas rolle i vitenskapene, ulike typer forklaring, problemstillinger om kausalitet, rom og tid, og refleksjon over informasjonsteknologi i relasjon til menneske og bevissthet. I ettertid ser det ut til at denne type mer grunnleggende drøftelse av forholdet mellom fagtradisjonene ved NTNU er kommet i bakgrunnen. Det er de idéhistoriske perspektivene som dominerer.

KUFI

Interimsinnstillingen fra rektoratets komité for utvikling av felles innføringsemne for studenter ved NTNU (KUFI) presenteres to forslag: Høibraaten/Hård-forslaget (H/H-forslaget) strukturerer innføringsemnet i tre deler. En filosofihistorie med vitenskapshistorie (2 vt) gis et sterkt idéhistorisk preg med et svært omfangsrikt pensum. Dernest foreslås en vitenskapsteori og logikkdel (1,5 vt) som halverer omfanget i forhold til i dag. En logikkdel på 0.75 vt innebærer en drastisk reduksjon i forhold til idag (2,25 vt). Det som blir stående igjen er noen helt få logiske grunnbegreper og Næss' empiriske pragmatikk som dominerte Ex.phil. for flere år siden. H/H-forslaget inneholder ingen nytenkning for logikkdelen, det er snarere en tilbakevending til gammelt Ex.phil.-stoff, og gir logikken en dreining som gjør den lite spennende for NTNU-profilen.

Forslaget inneholder et emne kalt "vitenskap, teknologi og kultur" (1,5 vt) som i hovedsak skal være idéhistorisk, men som også skal inneholde realhistoriske momenter. Derved forlates det prinsipp som har vært rådende at Ex.phil. først og fremst skal ta opp grunnlagsproblematikk. Noen av de temaer som ramses opp kan sees som en videreføring av visse momenter i filosofi-/vitenskapshistorien. En konsekvens av det store omfanget som dette emnet har fått er at andre selvskrevne deler av fellesemnet enten må utgå helt eller at de må reduseres så mye at det blir vanskelig å gi noen interessant presentasjon for studentene. Sett på bakgrunn av den nasjonale innstillingen bør tematikk som er inkludert i dette delemnet plasseres i en påbygningsdel.

Det andre forslaget, Waagø-forslaget, er et modulisert opplegg. Modul 1 består av 2,5 vt filosofihistorie, vitenskapsteori og logikk, mens modul 2 består 2,5 vt miljøfag, emnet "vitenskap, teknologi og kultur" og et emne kalt "samarbeidsteori, gruppeprosesser og samarbeidstrening". Forslaget innebærer en halvering av Ex.phil.-stoff i forhold til Ex.phil. ved UiO, UiB og dagens kjernedel ved NTNU. Reduseres Ex.phil. stoffet til 2,5 vt. vil det etter vårt syn føre til et emne med vekt på oppramsende kunnskap, hvor det er lite rom for å tilføre studentene perspektiv - noe som krever en viss fordypning. Med hensyn på delemnene "miljø" og "samarbeidsteori og gruppeprosesser, samarbeidstrening" er det vanskelig å se noen legitimering av disse ut i fra grunntanken med Ex.phil.

Noen hovedinntrykk

Interimsinnstillingen fra KUFI bærer preg av at man i manglende grad har tatt inn over seg føringene om kompabilitet. Dette gjelder særlig Waagø-forslaget.

H/H-forslaget preges av en gjennomgripende idéhistorisk omlegging. Emnet "vitenskap, teknologi og kultur" er først og fremst idéhistorisk og filosofihistorien er også i sterk grad idéhistorisk omarbeidet.

Det er svært uheldig at logikken blir redusert til et helt uinteressant emne og for svak til å gi tilstrekkelig perspektiv for vitenskapsteoridelen. Det er også uheldig at vitenskapsteorien ser ut til å bli lite mer enn en stikkordsliste.

Intet av forslagene representerer noen pedagogisk nytenkning i forhold til dagens Ex.phil. undervisning. Sannsynligvis vil man i Ex.phil.-miljøet finne mer nytenkning.

Administrasjon

Ex.phil. studiet ved NTNU administreres idag av Rådet for Examen philosophicum. Rådet er et interfakultært organ med representanter for de studier som må ha Ex.phil. i en cand.mag. grad. Høsten 1991 opprettet AVH's høgskolestyre Ex.phil.-senteret for å kunne gi en bedre mottakelse av førstesemesterstudentene, og for å forestå undervisningsansvaret for kjernedelen. I forhold til beskjedne midler mener vi at Ex.phil.-senteret har lyktes godt med oppgaven, og det er i løpet av tiden som er gått opparbeidet en betydelig kompetanse angående førstesemesterstudier og førstesemesterstudenter. Denne kompetansen bør ikke NTNU nå skusle bort med noen pennestrøk.

Pensum, undervisning og eksamen bør også i fremtiden organiseres av én enhet. I dag er disse oppgavene, med unntak av å gi undervisning og eksamensoppgaver i supplementsdelen, lagt til Ex.phil.-senteret med rådet som det øverste organ. Filosofisk institutt har det faglige ansvar for pensum i kjernedelen, mens Rådet har den endelige godkjenningen. Denne ordningen har fungert tilfredsstillende. I sin høringsuttalelse om Underdalsutvalgets innstilling uttaler rådet at når Ex.phil. også blir obligatorisk for siv.ing. studenter, bør rådet få to representer fra disse fagstudiene, men advarer samtidig mot at man blir for stor til å være et funksjonsdyktig organ.

(En mer fylldig utgave av argumentasjonen ligger på Ex.phil.-senterets webside: http://www. hf.ntnu.no/exphil/exphil.htm)