- Slår beina under kunstfagene
Torsdag aksjonerte studentene ved Kunstakademiet mot regjeringens forslag om å fjerne kunstfagstipendet.
- Forslaget er smålig. Det dreier seg om et kutt på femten millioner kroner i et budsjett som allerede går 45 milliarder i overskudd, sier Atle Barcley, leder for studentrådet ved KIT. Siden 1974 har kunstfagstudenter mottatt en stor del av sin støtte som stipend, i fjor 66,6% av totalt lånebeløp mot 33,3% for vanlige studenter. Studenter ved kunstakademier, musikk-konservatorier og statens teater- ballett- og opera-høyskoler har nydt godt av ordningen. Begrunnelsen for den generøse stipendsatsen har vært de særdeles trange økonomiske betingelsene som møter kunstnere ved endt utdannelse. Nå foreslår regjeringen å halvere stipendet, for å bringe satsen ned på et felles nivå. Atle Barcley og de andre studentene ved KIT er mildt sagt lite begeistret for forslaget, og mener det slår beina inn under kunstfagene:
- Et slikt kutt vil i første omgang medføre en nivåsenkning ved kunstutdannelsen. Kunstskolene følger ikke det vanlige opptaksmønsteret ved universitetet: De fleste som begynner ved KIT har brukt flere år på dyre forskoler for å kvalifisere seg. Dersom man i tillegg skal tilbakebetale et studielån med en kunstners lønn, er man knekt før man kommer i gang, poengterer Barcley.
Landsdekkende aksjoner
I 1992 var gjennomsnittslønnen for en Oslo-kunstner 55.000 kroner, bi-jobber regnet med. For de 800 kunstfagstudentene i Norge vil et kutt medføre en økt belastning på 20.000 lånekroner i året, eller 100.000 ekstra rentebærende kroner i endt lånesum.- Arbeiderpartiet hevder at reduksjonen skal finansiere en stipendøkning for studenter ved universiteter og høyskoler. Dette er en mildt sagt tåpelig argumentasjon. Hvis man fordeler de 15 millionene som i dag brukes på kunstfagstipend på alle landets øvrige studenter, blir det knapt noen kroner på hver, sier Barcley. Han var med i gruppen som planla aksjonen som gikk av stabelen på Nordre onsdag. Utstyrt med pusseskinn gikk studentene ved akademiet løs på forbipasserende for å pusse sko for penger og dele ut løpesedler.
Samtidig rykket studentene inn annonser i Adresseavisen hvor de søkte om ekstrajobber:
- Vi ville opprinnelig bruke telefonnummeret til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som referanse, men avisa luktet ugler i mosen, så det gikk ikke, sier Barcley. Aksjonen var landsdekkende: I Bergen murte kunststudentene igjen hovedinngangen til akademiet i symbolsk protest.
Bare for de rike
- Ved å fjerne kunstfagstipendet rammer man i første rekke studentene, men i neste omgang vil kulturlivet bli skadelidende, hevder Jannicke Låker, sisteårsstudent ved akademiet.- Kunsten er med på å skape en felles identitet og brukes gjerne for å markedsføre Norge. Man er stolt av de som skaper noe unikt, men samtidig er man ikke villig til å betale for godene, hevder Låker. Atle Barcley supplerer:
- Kunsten har store ringvirkninger som ikke så lett lar seg omsette i regnskaper. I et statsbudsjett er kunstens bidrag usynlig, fordi den ikke kan tallfestes i en kolonne. Ved å fjerne kunstfagstipendet ødelegger man samtidig rekrutteringsgrunnlaget til kunstskolene. Snart er det bare de med solid økonomisk støtte fra foreldrene som kan tillate seg å studere kunst, sier Barcley oppgitt.
Karen Margrethe Nielsen
Foto: Kjetil Jakobsen
