- Studentøkonomien forverres
Dårligere studiefinansiering og krise for kunstfaget.
Dette er SallTs beskrivelse av budsjettforslaget. Til tross for at flertallet i Stortinget ønsker å øke stipendandelen til 30 prosent, foreslår Regjeringen å opprettholde dagens stipendandel på 26 prosent. - Det er klart dette er skuffende, sier Endre Jo Reite (bildet), nestleder i Studentalltinget i Trondheim (SallT). Likevel håper han at stortingsflertallet vil følge opp sitt løfte om økt stipendandel.
- I tillegg følger ikke økningen i stipend og lån den forventede prisstigningen. Prisstigningen er stipulert til 2,5 prosent og kostnadsnormen for studenter til 2,25 prosent. 0,25 prosent reduksjon er i seg selv ikke en stor forverring. Problemet ligger i at studentene hvert år gis mindre kjøpekraft enn andre samfunnsgrupper. Dermed øker kløften mellom studenter og resten av samfunnet. Den største forverringen mener Reite ligger i Regjeringens brutale kutt i kunstfagene.
- Endringen innebærer en reduksjon på over 50 prosent. Dette rammer en liten gruppe studenter svært hardt. Mange som er utdannet fra studier som berøres av forslaget, sliter allerede i dag med å betale gjelden til lånekassen. Dette gjør forslaget desto med horribelt. Intensjonen for kutt i kunstfagstipendet er å forsøke å utjevne forskjellene i stipendandel mellom kunstfagstudentene og de andre studentene. Men her tar man ikke høyde for at mange studenter på kunstfag går inn i en usikker jobbsituasjon med mye lavere lønninger enn de fleste andre studenter kan se frem til. Det beløpet man sparer inn på denne måten er også latterlig lite i forhold til konsekvensene forslaget får for de berørte, mener Reite.
Hvis Regjeringen virkelig hadde hatt dårlig råd, burde belastningen heller fordeles på alle grupper i samfunnet. Dette er ikke tilfelle. I stedet for å investere noen flere kroner i utdanning, har regjeringen satt 80 oljemilliarder på bok, påpeker Reite.
- Antallet hovedfagsplasser er også redusert på landsbasis. Kravene for å komme inn på hovedfag vil dermed øke. Studenter som ønsker å komme inn på hovedfagsstudiet vil derfor måtte ta grunnfag om og om igjen for å bedre karakterene. Å legge forholdene så dårlig til rette at folk må bruke flere år på forbedring av karakterer, er sløsing med ressurser. Det er ingenting som tilsier at man ikke kan gjøre det godt på hovedfag selv om man ikke har laud på lavere grad. Regjeringen må legge forholdene til rette slik at studenter som er motivert til å ta hovedfag får mulighet til det, sier Reite.
Han fremhever også at NTNU ikke har fått én krone til å oppfylle Stortingets intensjon med opprettelsen. Universitetet har kun fått midler til å videreføre UNIT, ikke å realisere NTNU. Dermed spøker det for planene om økt tverrfaglighet, femårig sivilingeniørstudium og felles innføringsemne.
Nina E. Tveter
