Ustø skritt på den akademiske veien
Når Platon og Aristoteles står på dagsorden,
trykker et par hundre Ex.Phil.-studenter seg sammen i Dragvolls auditorium I.
To i mengden er Kristine Vatn og Vigdis Karlsen, klare til å ta imot ny kunnskap i sin fjerde uke ved universitetet.- Dette er veldig forskjellig fra det vi er vant til fra videregående skole. Jeg vet ikke helt hva jeg synes er best ennå, sier Vigdis Karlsen (20). Hun får helt enige nikk fra Kristine Vatn (19). De ferske studinene er venninner og kommer fra Saupstad-området. Examen Philosophicum er det første faget de tar ved universitetet. Verken Vigdis eller Kristine vet riktig hvor den akademiske veien vil gå etter dette første halvåret med logikk, filosofihistorie og psykologisk antropologi. Ex.Phil. gir dem en kjærkommen tenkepause og en smakebit på hva universitetet er.
- Foreløpig virker alt nokså rotete, jeg har ikke helt oversikt over hvordan dette kommer til å bli. Jeg prøver å få med meg forelesningene. Men jeg har ikke skaffet meg alle bøkene ennå, og jeg er nesten aldri på lesesalen, forteller Kristine. Det tar hun imidlertid ikke så tungt - semesteret er ennå ungt. Eksamen er et lysår unna.
Snur døgnet
- Friheten på universitetet er det aller beste med å gå her. Ingen forteller deg at du må lese så og så mange sider til neste dag, og du slipper fravær hvis du ikke møter opp til forelesning, smiler Kristine. Hun innrømmer at klokken kan bli mange før hun står opp om morgenen, for ikke å si formiddagen.- I dag stod jeg opp klokken to. Det er lett å snu døgnet når du ikke behøver å stå opp så tidlig, fortsetter hun. Vigdis mener at friheten også byr på tungt ansvar.
- Nå er det opp til meg selv å finne ut av hvordan jeg skal tilegne meg all denne kunnskapen. For det er jo mye vi skal gjennom. På videregående skole ble vi fulgt opp hele tiden. Nå føler jeg meg helt overlatt til meg selv. Men foreløpig har det ikke slått meg at jeg skal kutte ut universitetet av den grunn. Det overrasker meg at så mange som fire av ti studenter har tenkt i de baner.
Stiller ikke spørsmål
Det kan ikke akkurat kalles klasseromsundervisning når filosofiforeleseren setter igang nede på podiet. Et fugleberg av debuterende studenter spisser ører og blyanter i håp om å forstå beskrivelsene av de store tenkerne. Fordums ideer skribles i all hast ned i skriveblokkene. Det går imidlertid fint an å sitte i helt egne tanker, akkompagnert av lydbølger ladet med kunnskap, uten at læreren plager deg med avslørende spørsmål til dagens tekst.- Jeg synes det går greit å få med seg det foreleserne sier. De er flinke, ikke minst han vi har i filosofi. Logikken er det litt verre med, men det henger nok sammen med at faget ikke er særlig spennende i seg selv, sier Vigdis.
- Hva gjør du hvis du lurer på noe under forelesningen?
- Jeg får meg ikke til å stille spørsmål når hele salen hører på, selv om det er noen som tør nettopp det. Jeg vil heller vente til pausen og spørre foreleseren da, sier Vigdis. Men foreløpig har hun verken tatt kontakt med foreleser eller administrasjon, i likhet med de aller fleste nye studenter.
Kjenner mange
Bortsett fra det faglige har ikke overgangen fra videregående skoles trygge klasserom til universitetets auditorier vært spesielt dramatisk for de to venninnene. Begge bor fremdeles hjemme.- Foreldrene mine ser ikke annerledes på meg selv om jeg har begynt på universitetet, mener Vigdis.
- Faren min maser for å få meg til å lese mer. Han er litt bekymret for at jeg ikke har skoledag fra klokken åtte til tre, forteller Kristine. De unge kvinnene forteller at det rent sosialt nesten er som forrige skoleår.
- Det er mye kjentfolk her, vi mangler ikke akkurat noen å prate med i pausene. Ulempen med det er at vi ikke er blitt kjent med noen vi ikke kjente fra før. Jeg håper vi får noen nye venner etterhvert, sier Kristine Vatn og Vigdis Karlsen.
TRUDE BLÅSMO
OG KJETIL JAKOBSEN (FOTO)
