Høvding og professor
Det er ikke hver dag det går en afrikansk høvding gjennom gata på Dragvoll. Og han vakte oppsikt, der han vandret omkring i sin flotte tradisjonelle drakt. Professor J.S. Nabila er høvding for et folk på 100 000 mennesker i det nordlige Ghana. I tillegg styrer han Geografisk institutt ved University of Ghana.
Professor Nabila er på en tre ukers rundreise i Europa, hvor konferanser og møter i flere land står på programmet. Anledningen for besøket i Trondheim er NUFU-avtalen som nylig ble inngått mellom tre institutter på Dragvoll og tilsvarende i Ghana.
- Jeg har fått mange nye ideer, og bare på de to dagene her i Trondheim har jeg sett så mange bøker jeg aldri hadde hørt om før, sier en entusiastisk professor som har benket seg ned i kantina for en rask prat. I et fysisk miljø som står i skarp kontrast til hverdagen på University of Ghana. Ressurssituasjonen på universitetene i Ghana er prekær, det er stor mangel på bøker og tidsskrifter og ikke minst teknisk utstyr.
- Samarbeidsavtaler med universiteter i nord er alfa og omega for oss, om vi skal holde oss oppdatert og være med i den akademiske debatten, sier Nabila.
Gjensidighet
- Hva vil den nye avtalen med Geografisk institutt i Trondheim innebære for dere?- Vi får styrket vår kompetanse betraktelig gjennom forskningssamarbeidet og ved at ansatte, master- og doktorgradsstudenter får mulighet til å komme hit til Trondheim for forskningsopphold, sier Nabila. Et annet særtrekk ved avtalen er at den i tillegg til nord-sør-samarbeidet legger opp til økt samarbeid i sør, det vil si mellom University of Ghana og et av landets andre universitet, University of Cape Coast. Det kan virke paradoksalt at det må avtale med Norge til for at et samarbeid mellom to universitet i samme land skal fungere.
- Vi har forsåvidt et et bra samarbeid allerede, men dårlig infrastruktur og mangel på kommunikasjonsmidler gjør det vanskelig. Med støtte fra Norge vil det praktiske bli lettere og samarbeidet kan utvikles videre, sier Nabila. Han understreker også at utbyttet i denne typen avtaler ikke bare ligger i Ghana.
- Gjennom samarbeidet får også de ansatte i Norge nye ideer og erfaringer som de tar med seg i sin forskning og undervisning. Det er vel bedre å høre en foreleser snakke på bakgrunn av egne erfaringer mot at alt er basert på det som står i boka? spør Nabila, som selv er en svært populær foreleser på sitt institutt. Han legger til at ghaneserne som er her på studie- og forskningsopphold også legger igjen mye i det norske miljøet.
Teknologi
Geografisk institutt på University of Ghana har også en større samarbeidsavtale med Københavns Universitet. Denne er kapitalintensiv hvor teknologioverføring er det sentrale, mens Trondheimsavtalen konsentrerer mer om forskningssamarbeid og menneskelige ressurser. Nabila mener begge er nødvendige. På vei inn i det 21. århundre ser han teknologi som den største utfordringen for geografifaget i Ghana.- Fra å ha en fysisk og en menneskelig dimensjon vil vi nå i større grad ha en tredje, nemlig teknologien. Vi må bli enda flinkere til å se geografi i et integrert perspektiv, se at f.eks. befolkningsspørsmålet må angripes fra ulike vinkler for å løses, sier han. Han leder et større forskningsprosjekt om befolkning og anser dette spørsmålet som avgjørende for utviklingen i Ghana. Målet med prosjektet er å finne ut hvorfor arbeidet som er blitt gjort i forhold til familieplanlegging i Ghana de siste årene har hatt liten effekt, og å finne nye måter å angripe saken på.
Tradisjonell og moderne
Nabila har sin hverdag på University of Ghana i Accra, men har en viktig oppgave i hjemdistriktet en dagsreise unna, hvor han altså er høvding. Den sympatiske professoren foretrekker å snakke om akademiske spørsmål heller enn å fokusere på seg selv. Han forstår imidlertid at rollene som høvding og professor kan virke om ikke som en motsetning, så iallefall uvanlig med norske ører, og går med på å forklare litt.I Ghana har det tradisjonelle styresystemet i stor grad overlevd kolonisering og videre modernisering, og har i dag en funksjon parallelt med det moderne demokratiet. Tronen er knyttet til bestemte familier, men det foregår som regel en valgprosess blant aktuelle kandidater når en ny høvding skal innsettes. Det er ikke noen motsetning å være høvding og professor på en gang, tvert i mot, mener Nabila.
- Som utdannet har man en plikt til å tjene sitt land. Som høvding og instituttstyrer tjener jeg både det tradisjonelle og moderne Ghana, sier han. Rollene utfyller hverandre. Praktisk er det heller ikke noe stort problem, han tilbringer feriene i hjemlandsbyen, og er selvsagt til stede på alle festivalene gjennom året. I tillegg må han være parat om noen spesielle problemer skulle oppstå.
Nabila overtok tronen etter sin far og har gjennom hele oppveksten blitt oppdratt til å være en kongelig.
- Det betydde å ha stor kjennskap til tradisjonene, såvel som å oppføre seg respektabelt - som en gentleman, forteller han. Å ta universitetsutdannelse var ingen motsetning til dette, etterhvert ses det tvert i mot som en fordel å ha høy utdanning som høvding. Nabila studerte først på Universitetet i Ghana, og reiste deretter til USA for å ta master og doktorgrad på Michigan State University.
- Med den bakgrunnen jeg har, kan jeg følge med i politiske prosesser og ha innflytelse. Jeg forstår for eksempel hvorfor en vei skal bygges, og er ikke avhengig av å ha noen til å fortolke det som skjer for meg. Jeg kan fortelle folk i mitt distrikt hva som foregår, høre på deres meninger, og ta dem med opp i systemet, sier han. Han legger til at det ikke er uvanlig at høvdingene innehar høye stillinger i det sivile liv.
Representerer alle
Selv om den politiske makten har blitt overført til det moderne styresettet har høvdingene fremdeles mye de skal ha sagt. Grunnloven fra 1992 anerkjenner deres rolle i lokalsamfunnet og som rådgivere overfor regjeringa. Det er opprettet regionale såvel som et nasjonalt høvdingeråd som samordner høvdingenes uttalelser. Grunnloven stadfester også høvdingenes nøytralitet, gjennom at ingen høvdinger kan inneha ledende politiske posisjoner.- Det er viktig at høvdingene representerer alle, og at rådene vi kommer med ikke er knyttet til et bestemt parti, mener Nabila, selv leder for et regionalt råd som representerer en halv million mennesker. Han har også en gang sittet i regjering, men understreker at det var før han ble høvding.
Om framtida til høvdingesystemet i Ghana er Nabila klar;
- Vi kan ikke fjerne en organisasjon som gjennom tid har vist seg å ha tillit i folket, og som fungerer samlende og effektivt mobiliserende, for eksempel i forhold til utviklingsprosjekt. 70 % av befolkningen i Ghana lever på landsbygda. I disse samfunnene er betydningen av tradisjoner såvel som et sterkt og respektert lederskap svært stort, mener han.
Nabila skal rekke et møte til, før han setter kursen mot København og London. Men først må han skifte om. - Jeg tar alltid på meg dress når jeg skal fly internasjonalt, tollerne blir så mistenksomme når jeg har på denne svære drakten min, smiler høvding og professor Nabila.
Anne Sofie Lægran og Kjetil Jakobsen (Foto)
