Førsteprisen delt mellom litteratur og medisin.


Juryen i Universitetsavisas konkurranse i populærvitenskapelig formidling har talt: Førstepremien i serien «Min doktorgrad» for vårsemesteret 1996 deles mellom Rainer Benjamin Hoppe og Arild Faxvaag.


Privinnerne får med andre ord 15 000 kroner hver, Hoppe for bidraget «De to brødrene. Et tysk eventyr», og Faxvaag for artikkelen «Om HIV hos mus og menn». Juryens uttalelse er som følger:

Min doktorgrad


Førsteprisen i vårsemesteret 1996 i konkurransen Min doktorgrad deles likt mellom «De to brødrene. Et tysk eventyr» av Rainer Benjamin Hoppe (1-96) og «Om HIV hos mus og menn» av Arild Faxvaag (3-96). Rainer Benjamin Hoppe får prisen fordi han har levert det mest velskrevne, veldisponerte og velpresenterte bidraget. Hoppe bruker eventyret som disposisjon i sin artikkel, og analogien mellom litterturforskning og samfunnsutviklinga i Tyskland gjør artikkelen interessant. Det er særlig dramaturgien og fortellerkunsten i Rainer Hoppes bidrag som løfter dette opp til noe spesielt.

Arild Faxvaag får den andre halvparten av førsteprisen fordi han har evnet å forklare et komplisert tema på en forståelig måte. Han forteller leserne hva det forskes på og hvordan forskningen drives. Han bruker et enkelt språk uten å være redd for fremmede ord og begreper - ord og begreper som likevel lar seg forstå ut fra sammenhengen. Han viser respekt for leseren ved å utforme begripelige setninger og har levert det beste bidraget når oppgaven er å formidle et vanskelig tilgjengelig tema.

Studentsamskipnaden ut

Prisen ble tidligere denne uka overrakt av styreleder i Studentsamskipnaden, Hilde-Gunn Jensen. Det er den økonomiske støtten fra Studentsamskipnaden som har gjort denne konkurransen mulig for Universitetsavisa, og serien har møtt mange lovord fra leserne. Nå har imidlertid styret i Studentsamskipnaden bestemt at engasjementet avvikles fra neste årsskifte.

- Betyr dette at Samskipnaden angrer på sin deltakelse i prosjektet?
- Nei, på ingen måte, sier Hilde-Gunn Jensen.
- Det er almen enighet om at konkurransen har vært vellykket, og det er naturligvis flott at forskning formidles på denne måten. Likevel er ikke forskningsformidling noen naturlig oppgave for en velferdsorganisasjon slik som vi er. Derimot er dette universitetets oppgave. Vi regner derfor med at NTNU tar over de økonomiske forpliktelsene når vi trekker oss ut ved årsskiftet, sier styreleder Hilde-Gunn Jensen.

Glade vinnere


Rainer Benjamin Hoppe fra Germanistisk institutt er som navnet avslører en vaskeekte tysker, men unnslår seg altså ikke for å gå til topps i en konkurranse om forskningsformidling - på norsk.

- Jeg har vært ti år i Norge, så litt har jeg plukket opp. Men både kona og svigermor (!) skal ha sin del av æren som språklige veiledere. Dessuten har jeg kanskje hatt mest hjelp av en kollega - som også er tysker.
- Jobbet du lenge med artikkelen?
- Førsteutkastet, som dere ikke har sett, liknet ikke på det som til slutt sto på trykk i det hele tatt. Og en del arbeid har det vært. Men jeg synes vi universitetsansatte har en plikt på oss til å formidle det vi kan noe om, og i så måte er «Min doktograd» et ypperlig tiltak, sier Rainer Hoppe.

Bra for forskning, bra for avisa

Medisineren Arild Faxvaag understreker også vitenskapsfolks plikt til å popularisere og å formidle kunnskap. I tillegg trekker han frem et annet aspekt:

- Jeg synes ideen bak Universitetsavisa er glimrende, og har hele tida sett med forventning fram til hva dere skriver om. Jeg synes det har vært ei bra "blekke" som jeg ønsker å støtte. Hvis mitt bidrag i serien "Min doktorgrad" også kan oppfattes som et bidrag til ei bedre avis, så gjerne for meg. Dessuten tror jeg både avisa og forskningsformidling internt bidrar til å bryte ned skiller og å gjøre folk ved universitetet mer kjent med hverandre.