Mangel på ytringsfrihet og en dårlig rettssikkerhet splitter folket i Tyrkia, og gjør det svært vanskelig for landet å oppnå et reelt demokrati.
"Mehmet Gurkan fortalte en lokalavis (flest kurdiske lesere) 3. august 1994:
- De tok meg til politistasjonen og torturerte meg. Mine ribben ble brukket. De samlet folk utenfor landsbyen og holdt dem der i fire dager uten mat. 430 personer fra min landsby har flyttet til storbyene. Vi har ingenting å spise.
Ti dager seinere, 13. august 1994, gav Mehmet en eklæring på tyrkisk fjernsyn om at det var PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) som hadde brent landsbyen hans.
Da han ble løslatt av politiet holdt han en pressekonferanse. Der påstod han at erklæringen på tv var gjort under trussel om mer tortur, og at det faktisk var tyrkiske sikkerhetsstyrker som hadde brent landsbyen hans.
I følge øyenvitner ble Mehmet Gurkan noen dager senere, hentet av sikkerhetspoliti og ført bort.
Siden har ingen sett ham."
Når snakket egentlig Mehmet Gurkan sant?
Det kan bare Gurkan vite. Etter mange år med streng sensur og dårlig rettssikkerhet kan ingen vite når folk snakker sant eller lyver i Tyrkia. Under slike omstendigheter er det vanskelig å kunne utvikle demokrati i landet.
- Alle er redde, og ingen vet hvor grensene for ulovlige uttalelser går. Statsminister Tansu Ciller sa selv at om hun med egne øyne så at staten brente en landsby, så ville hun ikke tro det, sier hovedfagstudent Erik Sauar.
Han leverte nylig sin hovedoppgave i sosialantropologi om hvordan Tyrkia takler demokrati og kurderne. Sauar har gjort en analyse av ytringsfrihetens vilkår i Tyrkia, og hvilken betydning den strenge sensuren har for å kunne utvikle demokrati og et bedre forhold mellom tyrkere og kurdere.
- I 70 år har Tyrkia sagt at de vil demokratisere landet, men de har fortsatt svært langt igjen. I alle fall etter de modeller som vi betrakter som demokratiske i vesten.
FUNDAMENTAL MISTILLIT
Det hersker i dag en fundamental mistillit mellom mange kurdere og tyrkere. De lever nærmest i to forskjellige verdener med helt forskjellige måter å se og forstå virkeligheten. Folkene har sine egne nyhetskanaler, og disse vektlegger stoff etter hvordan de ser verden. Den frie og uavhengige journalistikken har dårlige kår. I 1993 og 1994 toppet Tyrkia listen over antall drepte journalister i verden.
- Mistilliten bunner blant annet i at ingen kan stole på det som blir sagt i tv og radio og hva som blir skrevet. Årsaken er den strenge sensuren og en elendig rettssikkerhet. Sensuren er med på å splitte befolkningen, sier Sauar.
I 1995 opplevde hele 421 pressefolk å bli arrestert. Mange hundre bøker og aviser blir sensurert eller konfiskert. Men den viktigste sensuren skjer på desken i redaksjonene, mener Sauar. Redaktørene får så høye bøter om de skriver noe "ulovlig" at de rett og slett ikke tør. Gjør de det kan de i tillegg risikere fengsel.
- Hva sensureres?
- Det er ingen stram linje for sensurpraksisen, og det gjør det enda vanskeligere. Journalister og redaktører vet ikke hvor grensa går, og må dermed holde seg ekstra langt innenfor det lovlige når de skriver om ting som myndighetene kan finne kontroversielle. All kritikk av staten, militæret og grunnleggeren av Tyrkia er forbudt, men hva som oppfattes som kritikk, er det den lokale sikkerhetsdomstol som avgjør.
Og det gjør jobben som journalist nesten håpløs, mener Sauar. Kommer en journalist på kant med noen, kan dette lett brukes mot ham eller henne ved en seinere anledning.
ULOVLIG SPRÅK OG UTTRYKK
Det kurdiske språk har vært forbudt i nærmere 70 år, men er i dag tillatt i visse sammenhenger. Lovene er blitt bedre, men i praksis har de liten betydning. I alle fall på kurder-relaterte problemer.
- Når kurdere først torde skrive noe på kurdisk, da språket var ulovlig, skrev man også om ting som var ulovlige. Dermed har man fått en veldig radikalisering, og et revolusjonerende og nasjonalistisk uttrykk i skriftspråket. Å skrive om vanlige temaer på kurdisk, var å ta unødige sjanser. Når de nå prøver å legalisere språket, får det store konsekvenser fordi det meste som er skrevet på kurdisk, også er ulovlig i sitt innhold, sier Sauar.
Etter alle overgrepene som har skjedd mot kurderne, tror mange av dem ikke lenger på det offisielle media skriver eller sier. De har selv opplevd at det journalister skriver, slett ikke er sant. Og journalistene kan ikke skrive det annerledes, for da blir de satt i fengsel.
- Demokratiet har trange kår i landet. For det første har man en sperregrense ved valg på hele ti prosent på landsbasis. I tillegg opplever folk i enkelte områder at hvis de stemmer på "feil" parti, så kommer noen og brenner ned huset deres. Når muligheten for kritikk av myndighetene og militæret også er borte, gjør det det nærmest umulig få et demokrati.
Folk i Tyrkia har tradisjonelt hatt en sterk lojalitet til autoriteter. Og autoritetene tillater verken kritikk eller fri debatt. Trusler om straff og tortur gjør det vanskelig for "ulovlige meninger" å komme til uttrykk.
- Jeg tror likevel at landet, på lang sikt, er på gli i riktig retning. En sterkere individualisering av økonomien er blant det som driver prosessen framover, mener Sauar.
STERK NASJONALISME
Sauar tror det vil bli svært vanskelig å få til fred mellom PKK og det tyrkiske militæret. Til det har nasjonalismen slått for sterk rot, og de mange overgrepene gjør at avstanden mellom folkene stadig øker.
- Nasjonalismen har stått sterkt i Tyrkia i mange år. Landet tok ikke et oppgjør med denne ideologien etter andre verdenskrig, slik andre land ble tvunget til. Folk som Hitler og Mussolini står fortsatt som helter for deler av befolkningen. Slagord som "Tyrkia for tyrkere" er helt ok, mens i Norge blir dette sett på som rasisme.
Under sine feltstudier i Tyrkia fikk Sauar etter hvert god kontakt med både tyrkere og kurdere. Men det var ingen enkel oppgave.
- Når du snakker med kurdere, er de hele tiden på vakt. Vil du diskutere annet enn været, vet de ikke hva de kan si eller hvor mye. Du kunne jo være en spion eller angi ham for meninger som er ulovlige. Slik blir forholdet mellom kurdere og tyrkere også. Det har utviklet seg mange av det jeg har kalt nøkler og låser for det å kommunisere. Ett ord kan være nok til at du mister tilliten hos den du snakker med - eller det kan åpne for en bredere diskusjon.
KJÆRLIGHETSFORHOLD
I en kaotisk nyhetsflom der ingen kan stole på det som blir sagt, oppstår behov for å velge side, mener Sauar.
- Det finnes ingen sannhet i Tyrkia. Folk må bare velge hvem de vil tro på.
Sauar sammenligner dette med et kjærlighetsforhold. Har du først valgt din elskede, så undertrykker du bevisst eller ubevisst feil og mangler ved han eller henne.
- Slik undertrykker både tyrkere og kurdere nyheter som ikke stemmer med deres oppfatning av virkeligheten, sier Erik Sauar.
