Faren til Schrødingers Katt skifter beite


Forskningsformidlingen fra Trondheim står i fare for å bli fattigere når Olav Høgetveit nå sier takk og farvel til Trondheim etter 23 år. Sju av dem har han tilbrakt sammen med Schrødingers Katt, fra de første famlende planer til dagens veletablerte program.

I seks og et halvt år har vitenskapens katt smøget seg over TV-skjermen i de tusen hjem en gang i måneden. Med sitt fjellstøe Vinje-mål har Olav Høgetveit loset oss gjennom 66 runder.

På listig kattemanér har han sammen med sine kolleger fått oss interessert i de særeste saker og ting som vi før ikke ante det ringeste om. Vi er blitt fascinert av kaosteori, arkeologisk datering, geologiske mysterier og møysommelige metoder. Olav Høgetveit og hans kolleger har fått oss til å sperre øynene opp og mobilisere sanseapparatet over mer eller mindre sære temaer. Høgetveits oppbrettede skjorteermer har avmystifisert det vi trodde var utilgjengelig.

- Dilemmaet for Schrødingers katt er dette: Treffer vi den viktige forskningen i vår formidling, eller er det bare snurrepiperier, rariteter og duppedingser det vi viser? Kanskje foregår det helt vesentlig grunnforskning som går oss hus forbi. Spørsmålet er ikke om vi er på jordet, men om vi er på feil jorde...Den erfarne journalisten lar ettertanken sige inn.

- Vi trenger forskernes hjelp til å vurdere dette, og fra høsten skal vi opprette et redaksjonsutvalg - ikke et nytt kringkastingsråd, men en idégruppe.

Mang en Trondheims-forsker har hatt sin ilddåp som populærvitenskapelig formidler i møtet med Olav Høgetveit. Nå er det slutt. Han skifter beite, og flytter med familien fra rekkehuset i Fagerlia i Trondheim for å overta svigerforeldrenes hus ved Ullevål Hageby i Oslo. Forskerne her i byen må klare seg uten Høgetveit, fra nå av blir det Oslo-miljøet som får glede av telemarkingen.

Det er ikke bare med lett hjerte Olav Høgetveit nå løsner grepet og forlater programlederjobben i Schrødingers katt, en rolle han bare sviktet den gangen eventyrlysten tok overhånd og han dro på jordomseiling - med fly. Foruten magasinprogrammene er det blitt en rekke temaprogrammer, Schrødingers Spesial. De fleste av dem internasjonale produksjoner tilpasset norske forhold.

Positiv velvilje

Med et lag på fire ble Schrødingers Katt raskt ett av de mest populære programmene i NRK da det startet i 1990, en posisjon det har beholdt. Over en halv million trofaste seere inntar sofakroken når «Katta» er på lufta. Etter hvert er staben rundt rasedyret vokst til fem faste medarbeidere, og Schrødingers katt er nærmest blitt symbolet på populærvitenskapelig formidling her til lands.

- Hvordan har du opplevd ditt møte med forskerne ved NTNU?
- Stort sett har jeg møtt positiv velvilje. Når jeg først får kontakt, er forskerne åpne og interessert i å formidle det de driver med. Høgetveit innrømmer likevel at det ligger en latent konflikt mellom forskerens krav om å være eksakt og den forenklingen han som journalist må gjøre for at publikum skal kunne henge med. - Men den motsetningen har jeg opplevd som lite problematisk, understreker han.

- Forskerne har fra første stund hatt tillit til programmet. Men så har vi heller ikke vært spesielt kontroversielle, vi har ikke presset forskerne opp i hjørner, men har på sett og vis vært refererende. Vi har presentert prosjekter og funn mer enn å sette kritisk søkelys på forskningen.

Det var ingen fersking som for sju år siden fikk ansvaret for NRK TVs nye populærvitenskapelige magasin. Olav Høgetveit er siv.ing. fra elektrolinjen ved NTH. Vel uteksaminert fant han ut at han ville studere videre. Som tenkt, så gjort.

- Jeg hadde tenkt å bryte familietradisjonen ved å bli ingeniør i stedet for lærer, men så ble trangen til undervisning for sterk likevel.

Lærdom er god underholdning

Etter studiene begynte unge Høgetveit i NRK som journalist og folkeopplyser. Spesielt sistnevnte rolle har han stor sans for. - Det er folkeopplysningen som selger i Schrødingers katt. Folk skal ha følelsen av å lære noe, uten å bli belært. Det har vært mitt motto i alle år at folk skal si"jøss, dette visste jeg ikke", etter å ha sett et innslag. Derfor er det mye god underholdning i å lære.

Høgetveit hadde fartstid fra "Verdt å vite"-redaksjonen og "Til ettertanke" i P2, da han fikk muligheten i Schrødingers Katt. - Vi har lagt mye vekt på å vise forskningsmetode ved siden av å vise funn. Framstillingen og arbeidsmetoden er like viktig som resultatet. Vi fant aldri diamanter på Finnmarksvidda, men geologien der er vel verdt et innslag. Diamantenes historie og historien om Finnmarksvidda som potensielt diamantområde er like viktig som det å finne diamanter. Denne tilnærmingsmåten skiller oss kanskje fra andre populærvitenskapelige framstillinger.

- Vi forteller at mesteparten av forskernes energi går til å forske, ikke til å finne. De som blåser opp saker og bedriver cirka-journalistikk, som for eksempel bladet «Illustrert Vitenskap», gjør forskingen en bjørnetjeneste og kaster blår i øynene på folk.

- Da er universitetenes egne organer etterrettelige på en helt annen måte. Det er sjelden de overdriver eller bløffer seg til en overskrift i forhold til hva de har dekning for. I Schrødingers katt har vi ofte brukt Universitetsavisa eller Gemini som utgangspunkt for å gå videre med en sak. Universitetsavisa er et speil utad for NTNU, og en kanal til utenverdenen som de andre universitetene sakner. Den har vært med på å synliggjøre Universitetet, og fungerer på mange måter som et spennende informasjonsogan, ikke bare for oss forskningsjournalister, men for andre journalister.

Adresseavisen er forresten uvanlig fattig på forskningsstoff til å ligge her i Trondheim. Jeg er overraska over hvor lite forskere deltar i debatten i det offentlige rom, men i Universitetsavisa har de en viss mulighet.

Langt igjen

Det var utvilsomt et kupp for forskningen her i byen da NRK TV valgte å legge sin forskningsredaksjon til Tyholt. Gang på gang har prosjekter med tilknytning til Trondheim vært presentert.

Høgetveit er likevel overrasket over hvor mange miljøer som fortsatt ikke gjør forsøk på å selge sakene sine til media:

- Det er blitt bedre, men det er langt igjen. Bare i Trondheim er det tusenvis av forskere, men de vi hører fra er gjengangere, og de kan telles i tosifra tall. Mens noen miljøer er kjempeflinke til å ta kontakt, er andre helt fraværende.

- Schrødingers Katt er mest opptatt av naturvitenskap og teknologi. Når får NRK et liknende program for humaniora og samfunnsvitenskap?

- Mandatet til Schrødingers Katt er vidt. I prinsippet favner vi alt fra humaniora til samfunnsvitenskap, naturvitenskap og teknologi. Men i praksis er det blitt mye naturvitenskap og teknologi, medgir Høgetveit. Dette har flere grunner: samfunnsvitenskapelige fag dekkes ofte av andre, gjennom debatter, Sosialkanalen og andre programposter. Samfunnsforskeren er ofte deltaker i den løpende samfunnsdebatten. Dessuten har Schrødingers katt lagt mye vekt på bilder, og når det gjelder humaniora og samfunnsforskning, er det ofte vanskeligere og mer arbeidskrevende å lage spennende bilder. - Det er forholdsvis lett å lage innslag fra laboratorier som folk ikke har adgang til. Skal samfunnsvitenskap eller humaniora bildelegges må det ofte dramatisering til, noe som er mer ressurskrevende.

De beste historiene

- Journalister flest er livredde for å bli nedrent av pågående informasjonsmedarbeidere. Det virker som denne problematikken er snudd på hodet når det gjelder Schrødingers katt?

-Vi lever av de beste historiene. Hvis vi ikke får tak i dem, blir det et dårligere magasin. Vi er derfor avhengige av tips, også fra informasjonsfolk. Men selvsagt er det opp til oss å vurdere i siste instans. Jeg vil gjerne advare informasjonsfolk mot å sende oss smørbrødlister. Velg heller ut det eller de mest spennende prosjektene, og sats på å presentere disse ordentlig og grundig. Og for all del, tenk gjennom når det skal skje noe som er visuelt spennende. Det nytter lite å komme etterpå og si: det var synd dere ikke var der da vi åpnet gravhaugen..

- Hva synes du om den skepsisen som mange forskere og journalister har til hverandre?

- Delvis dreier det seg om myter skapt i journalistverdenen. Men også i forskerverdenen er det en del myter om journalister. Da gjelder det å huske at det er himmelvid forskjell mellom Se og Hør og Schrødingers Katt. Begge steder jobber det journalister. Det må også forskerne skjønne. Det eksisterer mange myter om journalister som sensasjonsmakere. Skjønt, kravet til profitt og salg har også for NRKs del lagt press på journalistene med hensyn til hvor hurtig vi skal jobbe og hvor sensasjonelle oppslag vi skal få til. Det er en større utfordring for Katta enn at jeg flytter til Oslo.

-Følger Katta med på lasset?

- Nei! For det første er ikke min person så viktig. For det andre vil NRK Sør-Trøndelag ikke gi fra seg en fagredaksjon når de først har fått den hit. For det tredje er det ikke unaturlig å ha den her i Trondheim, med de tunge fagmiljøene som er her. Nei, jeg har ingen tro på at Katta skal komme luntende etter sin gamle far.

- Men hvordan skal du klare deg nå da, uten din trofaste katt? Høgetveit smiler lurt, og trekker esset ut av ermet: - Sjøl om jeg ikke skal være programleder, så skal jeg fortsatt lage innslag til Katta - som Oslo-korrespondent på deltid. Dessuten skal jeg lage programmer til TV-akademiet i NRK 2. Heldigvis er det fortsatt rom for folkeopplysere i NRK TV.

av helén eliassen