FLINKERE MED SOLKREM

Å være brun står høyt i kurs blant ungdom i Norge. Like høyt står ikke bruk av solkrem, men andelen av de som smører seg er nesten fordoblet i løpet av to år, i følge en undersøkelse gjort av professor Lars Wichstrøm ved Psykologisk institutt.

Mellom 10 og 20 dager slikker den norske ungdommen sol i løpet av sommeren. Selv om de aller fleste er klar over faren for hudkreft hvis de ikke bruker beskyttelse, lar færre denne kunnskapen føre til handling. - Unge ser på seg selv som udødelige.

"Skitt-la-gå"-holdningen er utbredt, spesielt blant gutta, sier professor Lars Wichstrøm ved Psykologisk insitutt. Siden 1992 har Wichstrøm hvert år sendt ut spørreskjema til 15 000 ungdommer i den videregående skolen for å kartlegge de unges solingsvaner.

- Fra 1992 til 1994 ser vi nesten en fordobling av antall unge som bruker solkrem med faktor seks eller høyere. 64 prosent av unge som soler seg fem dager eller mer, sier de bruker solkrem nesten hver gang eller hver gang de soler seg, sier Wichstrøm.

Bakgrunnen for undersøkelsen av unges solingsvaner er den kraftige økningen av ondartet føflekkreft i Norge. Våre solingsvaner må sannsynligvis ta en del av skylden for denne økningen. Den Norske Kreftforening ønsker å kartlegge de unges solingsvaner for å kunne drive forebyggende arbeid. - Det er i hovedsak bruken av solkrem man vil klare å endre. Det å være brun står så sterkt at unge ikke vil slutte å sole seg, men de kan bli flinkere til å beskytte seg.

BRUN, MEN IKKE BRUNEST

Hvor lag tid de unge bruker på å sole seg, varierer mye. 22 prosent av de spurte soler seg mindre enn fem dager, mens 10 prosent soler seg mer enn 31 dager i løpet av sommeren.

- Hvorfor bruker unge så mye tid på å sole seg?
- Det er flere faktorer som påvirker unges holdning til å sole seg. For det første er det en positiv holdning til det å bli brun. Det å være brun er for mange en viktig del av et friskt og sunt utseende, men også venners solingsatferd påvirker hvor mye tid unge bruker på å sole seg. Har du venner som bruker mye tid på soling, er sannsynligheten stor for at du også vil gjøre det, sier Wichstrøm.

Undersøkelsen viser at også geografiske forhold spiller en rolle. Jo lengre sør i landet de unge bor, desto mer tid går med til soling. Men det er likevel ikke unge på Sørlandet, som bruker mest tid på å bli brune, på solingstoppen finne vi unge fra Østlandsområdet. Unge i urbane strøk og øvre sosiale lag soler seg også noe mer enn andre. Det samme gjør storrøykerne.

- De som bruker mye tid på å forbedre utseendet på andre måter som å trene, bruke kosmetikk eller slanke seg, bruker også mer tid på å sole seg. For de aller fleste er det å være brun forbundet med noe positivt. Hele 90 prosent av jentene synes de ser sunnere ut når de er brune. - Men man må ikke bli for brun og til feil årstid. Det er likevel langt viktigere å ikke stikke seg ut ved å være bleik når de andre er brune, sier Wichstrøm.

FEMININT MED SOLKREM

Ikke uventet viser undersøkelsen store forskjeller mellom gutter og jenters solingsvaner. Jenter bruker mer tid på å sole seg, men er også mer påpasselige med solkremen. 40 prosent av guttene mener at det virker feminint å smøre seg med solkrem.

- 41 prosent av guttene sier de "aldri" eller "nesten aldri" bruker solkrem med faktor, mens det blant jentene er bare 17 prosent som sier det samme. Flere gutter har "skitt la gå"-holdningen, selv om 84 prosent av dem er enige i at soling uten beskyttelse øker sjansen for hudkreft.

Undersøkelsen viser også at det er en forholdvis stor andel av de unge som ikke tar advarslene om hudkreft og soling alvorlig. De mener sjansen er for liten til å bry seg.

- Hva påvirker unges solkrembruk?

- Det å ha solkrem tilgjengelig er svært viktig. I dag får folk kjøpt solkrem både på bensinstasjoner og i dagligvareforretninger, og det antar vi er med på å øke bruken. Vi finner også lettere solkrem med høy faktor i butikkene nå enn før.

Gutters solkrembruk synes å være svært avhengig av at foreldre kjøper solkrem og passer på å putte den i strandbagen, sier professor Wichstrøm.

av bente iversen