Den lokale, akademiske taushet om viktige nasjonale og globale miljøspørsmål har vært øredøvende helt siden fjorårets Nobelpristildeling, da Joseph Rotblat og hans Pugwash-bevegelse ble behørig feiret i Trondheim. Alle universitetets ledende skikkelser spratt da opp og forpliktet institusjonen til å vise et langt større samfunnsengasjement enn tidligere - og siden har det vært pinlig stille.
Det mener amanuensis Trond Andresen ved Institutt for kybernetikk og seniorforsker Erik Lindeberg ved IKU Petroleumsforskning. Nå tar de festtalene på alvor og går i gang med en underskriftskampanje mot de to gasskraftverkene Staten planlegger å bygge på Vestlandet. Kampanjen retter seg mot alle NTNUs studenter og ansatte, og de to initiativtakerne håper på stor oppslutning - og det fort, for saken skal stortingsbehandles ganske snart.
ØKER UTSLIPPENE
Det er ikke gasskraften i seg selv, men de medfølgende CO2-utslippene, som bekymrer Lindeberg. Sistnevnte har i flere år arbeidet med teknologiske metoder for å redusere CO2-utslipp, og har flittig furnert norske naturvernbevegelser med argumenter i miljødebatten. Han ville mer enn gjerne gått inn for gasskraftutbygging, bare man brukte teknologien til å fjerne karbondioksiden. - Det er fullt mulig og kunne vært et flott pilotprosjekt, påpeker han.
Men de planlagte gasskraftverkene vil øke Norges utslipp av drivhusgassen CO2 med 5-6 prosent. En økning som vil gjøre det enda vanskeligere å nå den nasjonale målsettinga om å stabilisere utslippene på 1989-nivå innen år 2000.
- FNs klimapanel har slått fast at skal en global oppvarming unngås, må verden redusere sine CO2-utslipp med minst 60 prosent. Flere land har planer om å redusere utslippene, mens Norge vil bryte sin egen målsetting og øke dem. Vår internasjonale troverdighet som foregangsland i miljøspørsmål svekkes betraktelig, mener Andresen og Lindeberg.
- SATS PÅ fornybar energi
- Kraften fra norske gasskraftverk er jo ment å komme i stedet for ny kullkraft eller fortsatt satsing på atomkraft i andre land?
- Det har vi ingen garanti for. Og gasskraften betraktes av mektige industriselskap som en energikilde for økt forbruk i Norge. Vi frykter at det er akkurat det den vil bli. Gasskraften er dessuten ikke økonomisk lønnsom hvis den ikke blir fritatt for den CO2-avgiften som pålegges andre utslipp i Norge, deriblant de 1500 megawatt gasskraft som i dag er installert på norsk sokkel. Dette utgjør over 700 millioner kroner i året.
De fem prosentene Norges strømproduksjon vil øke med de to planlagte gasskraftverkene, kan minst like billig skaffes fram uten CO2-utslipp, er de to forskernes mening. Det kan skje ved å kombinere energiøkonomisering, miljø-uproblematisk opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk, vindkraft og bioenergi. - Det kunne til og med skaffes til veie bare ved hjelp av det eksisterende vannkraftsystemet. Det finnes altså miljøvennlige og økonomisk forsvarlige alternativer, det er den politiske viljen til å satse på dem, som mangler, sier Erik Lindeberg og Trond Andresen.
Som altså innstendig oppfordrer NTNUs befolkning til snarest å skrive seg på den elektroniske protestlista. Den finnes på følgende WWW-adresse:
