Flere båser må rives

Jeg røper meg med en gang - jeg liker NTNU, selv om jeg også ble overrasket over nyskapningen. Mest fordi jeg har tro på å rive båser og blande fag. Jeg håper at tverrfagligheten og kreativiteten etter hvert skal karakterisere hele universitetsmiljøet i Trondheim, ikke bare den enkelte student eller det enkelte fagmiljø. Selv om det til sist blir nettopp disse enkeltpersoner og enkeltmiljø som avgjør hva NTNU blir til. For den jevne medisinerstudent har overgangen fra UNIT til NTNU bestått i at mailadressen ble endret. Medisin lever bokstavelig talt på sin egen øy, fremdeles et eget fakultet, med egne inntakskrav, egen undervisningsmetode, og endog egne karakterer. Noe vi studentene er godt fornøyd med. Det har nok vært mer problemer for administrasjonen at man rent faktisk blir glemt i det store systemet. Men jeg tror nok at også vi kunne tjent mye på et nærmere samarbeid - og jeg er ubeskjeden nok til å tro at noen av medisins særegenheter kunne vært brukbare andre steder.

Et viktig ankepunkt mot medisinen i dag er at det er for "teknisk", og at legene er for lite opptatt av den enkelte pasient. Den "tverrfaglighet" som foregår ved vårt fakultet i dag, er da også sentrert mot teknologene på Gløshaugen. NTNU kan være et viktig bidrag til å røske opp i vante samarbeidsformer og samarbeidslinjer. Kankje vi hadde hatt vel så mye å lære av sosiologene om forskningsmetodikk, av matematikerne om statistikk eller av biologene om komparativ anatomi?

Om ideene bak NTNU skal bli til virkelighet, må vi bryte ut av det vante, venne oss til å bruke mer av hverandre enn før. Jeg er ikke forundret over at en slik prosess ikke kommer langt på ett år.

Lykke til videre - jeg krysser fingrene!






Kathinka Meirik
stud.med.