Jeg tror ikke på endring ved trylleslag

NTNU er ingen tilstand, men et levende miljø i en kontinuerlig og dynamisk utviklingsprosess. Evnen og viljen til endring hos alle som arbeider ved NTNU, vil være kritisk i årene framover og mye viktigere enn størrelsen på de statlige bevilgningene til institusjonen. For andre enn de som følger NTNU svært tett, vil det neppe være mulig å påpeke konkrete forskjeller fra dannelsen av NTNU før det er gått tre til fem år. Det vil være helt urealistisk å forvente tydelige utslag allerede nå. I så fall vet en lite om endringsprosesser.

Fra mitt eksterne ståsted hadde jeg ikke spesielle forventninger til NTNU, men et ønske om å bidra til brobygging til verden utenfor institusjonen, for det trengs. Jeg har sett behovet for større tverrfaglighet for å kunne møte nye utfordringer i samfunnet med nye innfallsvinkler, ikke på bekostning verken av grunnforskning eller faglig fordypning. Dessuten er jeg en del av et arbeidsliv og ser at det trengs å tenke læring i et livslangt perspektiv. NTNU kan ikke bagatellisere denne samfunnsmessige utfordringen for å konsentrere seg om mer meriterende sysler. Da kan det vise seg at andre miljøer griper muligheten og etter hvert forsyner seg grovt også av primærvirksomheten til dagens NTNU.

Hva har jeg så sett i de åtte månedene jeg har hatt noe med NTNU å gjøre?

Jeg har sett mange utslag av engstelse. Alle burde vite at endring ofte er "skummelt" fordi vi ikke kjenner annet enn utgangspunktet og knapt nok det. Jeg har mye erfaring fra endringsledelse gjennom de siste femten årene og kjenner igjen eksemplene. Engstelige universitetsfolk er ikke annerledes enn engstelige skolefolk eller bankfolk, bortsett fra at de kanskje lettere griper til pennen.

Jeg synes altfor ofte jeg ser innspill av typen; "Endring er vel og bra så lenge noen andre må endre seg mer enn meg, eller; Jeg skal nok bidra jeg og, men ikke før de andre har vist at de har endret seg ." Jeg har også registrert en grunnleggende intern mistenksomhet. Denne kommer til uttrykk gjennom beskrivelsen av "de andres" hensikter og motiver, ikke basert på fakta, men på antagelser og myter.

Hvis vi skal lykkes med å skape et NTNU i tråd med Stortingets forventninger til oss og slik forventningene ellers kommer til uttrykk i godt kjente og flittig omtalte dokumenter - det finnes nemlig ingen veg tilbake - må vi ta tak i egne holdninger først. Vi må våge å slakke litt på kravet til individuell frihet til fordel for å ta vår del av ansvaret for NTNU som fellesskap.




Anne Karin Sveinall,
Informasjonsdirektør, Fokus Bank
Ekstern representant i Kollegiet