En famlende suksess

For en som ikke har sitt daglige virke på universitetet, er inntrykket av hvordan NTNU utvikler seg, preget av folk jeg treffer og artikler jeg kommer over. I tillegg til de telefoner og brev jeg mottar. Det virker på meg som de fleste har akseptert (dog enkelte motvillig), og nå applauderer at et samlet universitet var det beste.

Personlig har jeg aldri vært i tvil om det. Den syntese som kan oppstå ved at ulike fagmiljøer møtes, kunne bare skje i et samlet universitet. Og prosessen har startet og er irreversibel. Det universitet som ble skapt for ett år siden, har potensial i seg som ingen andre universiteter i Norden.

Det var Stortinget som var fødselshjelper til NTNU, men det er de mange som på ulikt vis er knyttet til universitetet, som skal skape det. Det er derfor spennende å se hvilke nyskapninger som har blitt lansert gjennom det siste året, nyskapninger i grenseland mellom ulike disipliner og fag. Dette er en utvikling i tråd med ideen til universitetet, og en utvikling jeg er overbevist om kommer til å fortsette, rett og slett fordi den har framtida for seg. Det er også tilfredsstillende å se at de humanistiske fag, som mange fryktet skulle bli usynlige og nedprioritert, ikke har blitt det. Jeg må innrømme at jeg er spesielt glad for at universitetet har fått hovedfag i litteraturvitenskap etter mange år. Det var et signal om at de frie fag ikke er eller skal bli haleheng til teknologien. Det er også tilfredsstillende at Stortinget gikk til det uvanlige skrittet å forlenge sivilingeniørstudiet til fem år, blant annet for å ivareta det nye tverrfaglige innføringsemne. Realfagbygget er også et eksempel på Stortingets vilje til å legge til rette for et universitet vi ikke har maken til.

Jeg må inrømme at jeg i likhet med mange var spent på hvordan søkningen til NTNU ville bli det første året. Ville tradisjonelle disipliner få dårlig rekruttering slik enkelte hadde spådd? Heldigvis ble spådommene gjort til skamme, og søkningen ble bedre enn noen gang.

NTNU er ikke et ferdig universitet, og det skal det heller ikke bli. Høyere utdanning skal være en kontinuerlig utvikling, der nyskaping og nysgjerringhet skal være sentrale søyler - kombinert med klassisk kunnskap. NTNU har potensial til å kunne bli enda bedre og enda mer spennende og grenseoverskridende. Det er ingen hemmelighet - men jeg har tro på NTNU - at det kommer til å bli et universitet mange vil lære av. Så får det ikke hjelpe at navnet ikke er spesielt godt.




Øystein Djupedal
Stortingsrepresentant SV