Det nye kjønnsevangeliet og livmorfeminismen
Ikke juleevangeliet, men det nye kjønns"evangeliet", samlet skarer med kvinner på Dragvoll like før jul. Så mange ville høre på professor Karin Widerberg at bare et raskt og improvisert bytte fra seminarrom til auditorium sikret alle de 50-60 tilhørerne sitteplass. Det vil i praksis si kvinnene. For ikke mer enn tre menn var å se i forsamlinga.
"Provokasjoner ved inngangen til et nytt år" hadde Senter for kvinneforskning annonsert forelesninga som. Og debatt ble det etter Widerbergs problematisering av vår forståelse av kjønn(sroller) som enten biologisk forankret eller som sosial konstruksjon. Utgangspunktet hennes var historikeren Thomas Laquers bok "Making Sex - Body and Gender from the Greeks to Freud" - om kropp, seksualitet og kjønn i historisk perspektiv.
Widerberg startet likevel med unge kvinner av i dag: - De opplever seg mest som subjekt og individ, og fornekter ofte tilhørighet til klasse liksåvel som til kjønn: "For vi har jo likestilling". Men om de samme jentene skulle bli utsatt for åpenbar forskjellsbehandling nettopp fordi de er jenter, svarer de ganske kontant at det vil de ikke finne seg i.
Laquer har blitt kritisert for å dra konklusjoner basert bare på tekster skrevet av menn, men han har svært interessante innfallsvinkler nettopp om menns syn på kropp, kjønn og seksualitet, sa Widerberg:
- Fram til opplysningstida på syttenhundretallet var en ikke så opptatt av biologiske forskjeller. Faktisk ble kvinnekroppen ansett som en variant av mannskroppen, og orgasme var en forutsetning for å bli med barn. Ikke engang da Renaldus Colombus oppdaget klitoris i 1559, ble dette bildet endret: Klitoris var en variant av penis. Det biologiske kjønnet var flytende og kunne endres ved påvirkning fra omgivelsene. Men det sosiale/kulturelle kjønnet verken kunne eller måtte endres.
Med opplysningstida og liberalismen ble hovedvekta lagt på individet - og individet er mannen. Kvinner passer aldri helt inn i dette individbegrepet. Jo mer lik mannen kvinna framstiller seg, for å få individstatus, jo mer synlig blir ulikheten. Fra å være flytende blir det biologiske kjønnet nå todelt og fast, mens det sosiale og kulturelle kjønnet blir flytende. De to kjønn får ulik seksualitet og koplinga mellom seksualitet og det å bli gravid klippes av. Kvinnene blir "fratatt" sin seksualitet, og biologiske forskjeller brukes for å forklare de sosiale kjønn. Likestillingsideene oppstår i denne perioden. Det kan de trygt gjøre, for mennene vet at kvinner fortsatt er kvinner. Forestillinga om de to biologiske kjønn rokkes ikke. I følge Widerberg og Laquer er det denne kjønnsforståelsen som i hovedsak fortsatt rår.
Widerberg var skeptisk til denne oppfatninga. Med ny innpakning dyrkes den i en del feministiske miljøer: - Livmorfeminisme som uttrykk for en nybiologisk trend, kalte hun det. Hun kjente ideologien særlig godt fra Sverige og USA, men mente at den også var ubestemmelig tilstede hos oss. Det skjer når allmennmenneskelige egenskaper blir puttet i ulike sekker avhengig av om de vurderes som kvinnelige eller mannlige. - La oss i stedet se på det sosiale kjønnet som en utfordring og mulighet. Å henvise til det biologiske kjønnet anser jeg som et stengsel for endring og videreutvikling, konkluderte Widerberg, med klar adresse til strategien for kvinnekamp og likestillingspolitikken på NTNU.
Anfinn Bernaas
