Skattefritt USA-opphold

Over 60 prosent av vitenskapelige ansatte ved NTNU, som har forskningspermisjon i utlandet, reiser til USA. Økonomisk er dette svært lønnsomt, for i følge skatteavtalen mellom Norge og USA slipper de å betale skatt for lønn under oppholdet.

Skatteavtalene regulerer vanligvis bare hvilket land en lønnstaker skal skatte til dersom man jobber i et annet land enn hjemlandet. Men skatteavtalen mellom Norge og USA har en egen særavtale for forskere og lærere på høyskolenivå. Den sier at forskerens inntekt er unntatt beskatning dersom det forskes eller undervises ved en offentlig institusjon. Bruttolønnen blir da den samme som nettolønnen minus avgiften til Folketrygden. For en professor betyr det en utbetaling på over 300 000 kroner i forskeråret. Dette gjelder både norske forskere som reiser til USA, og amerikanere som kommer til Norge.

- For å få skattefritak, må det foreligger en invitasjon på forhånd fra institusjonens ledelse, som spesifiserer hvilket arbeid som utføres, forteller førstekonsulent Knut Bye ved Trondheim likningskontor.

Ekstrautgifter

En oversikt fra Internasjonal avdeling ved NTNU viser at over 60 prosent av de ansatte som har forskningspermisjon, reiser til USA. Tallet er enda høyere dersom man kun ser på de som er borte et helt år. Leder i Forskerforeningen ved NTNU, Svein Kristiansen, tror ikke den gunstige skatteavtalen er årsaken til at så mange reiser til USA, men legger til at skattefritaket ofte er en medvirkende faktor.

- Å reise utenlands for å forske eller etterutdanne seg, medfører store ekstrautgifter. I dag er de fleste familier avhengig av to lønninger. Ved utenlandsopphold kan det være vanskelig både å finne jobb til ektefellen og å skaffe bolig. I USA er mye av dette tilrettelagt, og det er enklere å etablere seg, sier Kristiansen.

Han synes ikke det er problematisk at så mange velger USA når de har forskningsfri. Landets ledende posisjon, spesielt innen teknologi, gjør valget naturlig.

- Med EU-programmene er det flere som nå reiser til Europa, men da spesielt til England og Tyskland. Vi burde nok hatt et større samarbeid med for eksempel Frankrike og Italia, men både ulik forskerkultur og språkproblemer kan være årsaker til at få reiser til disse landene, sier Kristiansen.

De fleste får

Ved revidering av skatteavtaler med ulike land har trenden de siste årene vært at særavtaler for spesielle grupper har falt bort. Avtalen med USA er i dag unik.

- Med dagens situasjon er avtalen nødvendig. Den er en rimelig kompensasjon for ekstrautgifter ved utenlandsopphold. Det kunne selvfølgelig vært ordnet på en annen måte med stipend eller lignende, men så lenge Forskningsrådet er svak på finansieringssiden, trenger vi avtalen, sier Kristiansen. Han er allikevel enig i at det er uheldig at enkelte benytter seg avtalen, for korte opphold på en til to måneder.

- Dette går utover intensjonen ved avtalen som jeg oppfatter skal dreie seg om lengre forsknings- eller undervisningsopphold, sier han. Ved Trondheims likningskontor er praksisen også endret de siste årene.

- Tidligere fikk omtrent alle som søkte, skattefritak. De fleste får fritak i dag også, men etter en mer nøye vurdering, sier Knut Bye ved Likningskontoret.

Han forteller at invitasjonene ofte er for kortfattede til at det framgår hva vedkommende skal jobbe med, eller at det viser seg at oppholdet er tilknyttet en privat forskningsinstitusjon, noe som ikke gir rett til skattefritak.

- En amerikaner som er tilknyttet Sintef og ikke NTNU, vil for eksempel ikke få skattefritak, sier Bye og legger til at det er mange grenseområder.

- Det er litt forskjellig praksis ved de ulike likningskontorene hvorvidt stipendiater for eksempel på dr. ing.-nivå, inngår i avtalen. Dette jobber vi med å få likt over hele landet, sier Bye.




Kjersti T. Morstøl