Erotisk feminin kraft
- Gudinnen Inanna var en sterk, vill og erotisk kvinneskikkelse, forteller Anita Fosse ved Institutt for drama, film og teater. Fosse har oversatt og bearbeidet tekstene om den mytologiske skikkelsen fra sumerisk historie.
Resultatet er forestillingen "Lyst og Mørke" der Fosse selv spiller gudinnen Inanna. Teksten i stykket kan gi en dydig nordmann bakoversveis, og det kan være vanskelig å forestille seg at skuespillet bygger på tekster om rituelle handlinger utført for mer enn 5000 år siden.
Myten om Inanna er svært erotisk, men den er også mye mer.
Krevende kvinne
- Mytenes tiltrekningskraft ligger ikke i det pirrende, det er som identifikasjonsobjekt de har hatt og har betydning, sier Fosse. Og det var identifikasjon med gudinnen som gjorde Fosse interessert i Inanna-skikkelsen.- Jeg jobbet i den videregående skolen på New Zealand og opplevde at den greske og norrøne mytologien hadde få totale og hele kvinnebilder. Da elevene skulle tolke og bruke mytene, ble de kvinnelige skikkelsene endimensjonale symboler i forhold til de mannlige gudeheltene som både utviklet seg og ble satt på prøver, forteller hun. Inanna er derimot en sammensatt og absolutt ikke enkel kvinne, hun beveger seg gjennom utallige sinnsstemninger og prøvelser. Det eksisterer mange fortellinger om henne som kjærlighetsgudinne, krigsgudinne og som himmelens og jordens dronning, men disse ble først kjent i begynnelsen av dette århundret, etter at man greide å oversette kileskriften på terrakottaplater fra det gamle Mesopotamia.
Sjamanisme
- Skuespillet tar utgangspunkt i Inannas nedstigning hvor hun møter søsteren sin, underverdenens herskerinne, i dødsriket. Hun reflekterer over makten og kjærligheten og oppdager en forvirrende tomhet. I tilbakeblikket på makten hun har hatt, spiller hun både mot og med den erotiske kraften, forteller Fosse.Ingunn Aasen Børresen har regien, mens Terje Lindberg ved Høgskolen i Alta har tatt hånd om dramaturgien. Lindberg har tidligere jobbet mye med sjamanisme, og de rituelle handlingene som blir beskrevet i myten om Inanna, har likhetstrekk med sjamanismen.
- For å kunne lage skuespillet om Inanna, måtte jeg spørre hvordan vi i dag kan møte og bruke myter. Og mitt svar ble at det finnes klangbunner i menneskesinnet som avgir ekko fra de urgamle mytologiske bildene, sier Fosse.
Mytene har alltid vært knyttet til rituelle handlinger, men i dag oppfattes både myter og ritualer som noe fjernt. Fosse ser derfor for seg at teater som er noe nært, kan bringe mytene tilbake til individet. - I dag finner vi bare kollektive rituelle handlinger på sportsarenaer som for eksempel Lerkendal, sier hun ironisk.
Livsfest
Fosse er opptatt av at stykket ikke må oppfattes hverken som et erotisk eller feministisk stykke.- Det er Inannas livskraft og styrke som er det viktigste. Hun kaller på mannen sin, kong Dumuzi, gjennom sin egen erotiske kraft. Det er viktig at denne kraften kommer fra henne og ikke fra kongen, men samtidig trenger og krever hun mannen, forklarer Fosse.
Hun velger å tolke tekstene som en livsfest før moralen og skambegrepet fikk betydning for menneskene.
- Myten om Inanna kan for eksempel gi en forklaring på hvorfor noe så erotisk som Salomos høysang finnes i Bibelen. Det hellige og det erotiske var tidligere knyttet sammen i gudsdyrkelsen, mens vi i dag skiller dette fullstendig, avslutter Fosse.
Forestillingen "Lyst og mørke"
Black Box, Dragvoll, 16. og 17. januar, klokka 15.00
Inngang kr. 20
KJERSTI T. MORSTØL
