Myter om humaniora - humaniora om myter
Velkommen til fire dager med forklaring av myter, diskusjon om myter - og avliving av myter!
En myte kan være så mangt. Den opprinnelige og egentlige betydningen er fortelling (av gresk: mythos). Fortellingen kan være sann eller oppdiktet, men dens funksjon er alltid å fortelle om grunnlaget og grensene for vår eksistens og vår skjebne. Myten rommer en forståelse av vår virkelighet og omhandler menneskers og guders tilblivelse, liv og død, kulturers vekst og fall, kjærlighet og hat, vennskap og svik - kort sagt alle de eksistensielle sidene ved det å være menneske. Man kan si det slik at myten lager noen gjenkjennelige strukturer som holder orden på en ellers kaotisk verden for oss.Mytiske fortellinger må ikke forveksles med litteratur. Myten framstiller det allmennmenneskelige og generelle, mens litteraturen vil framstille det individuelle og spesielle. Mytens virkelighet er alltid, mens litteraturens er nå. Men mytisk stoff og mytiske virkemidler utnyttes ofte litterært, ved at litteraturen rykker myten ut av sin tidløse sfære og inn i en virkelighet her og nå.
Myten er alltid rik på symboler som må fortolkes fordi de overskrider den historien det fortelles om. Og denne tolkningen er det først og fremst humanister av ymse slag som har stått for. I løpet av de fire dagene Humaniora-arrangementet pågår, vil vi dermed få møte en rekke forskere som fra hvert sitt faglige ståsted betrakter myter og mytedannelse og hvilken funksjon dette har i moderne menneskers liv.
Men ordet myte har også en sekundær betydning, nemlig at det er en falsk forestilling. Noen av foredragene vil også bidra til å avsløre slike falske forestillinger.
Ikke minst, mener mange, finnes det en mengde falske forestillinger om humaniora og humanister, som det kan være på tide å avlive. Faktisk er det disse mytene som i utgangspunktet ligger til grunn for at humanistene på Dragvoll i det hele tatt tar løftet med å arrangere slike Humaniora-dager.
- Det dominerende bildet barn i Vesten har av en forsker, er den distré professoren i hvit laboratoriefrakk, omgitt av reagensrør og eksplosiver, forklarer Brit Mæhlum, professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og leder for Humaniora-dagene. - Og når denne mytiske figuren er folks forestilling om oss, har vi faktisk et problem.
Det ligger egentlig minst tre myter implisitt i forskermyten, mener Mæhlum:
Den ene er myten om enhetsvitenskapen, at forskning er en helt bestemt prosess og at all vitenskap drives på samme måte.
- Det er nok å gå til Universitetsavisas debattsider for å se at denne forestillingen lever i beste velgående blant NTNU-forskere selv, påpeker hun.
Så har vi myten om humanisten som det store åndsmenneske, den lærde skjønnånden som bare prater på et nivå himmelhøyt over det vanlige mennesker befinner seg på. Og til slutt har vi myten om det dødskjedelige petimeteret som bare sitter på kontoret og teller apostrofer, fullstendig oppslukt av unyttige aktiviteter helt uten interesse for andre enn dem sjøl.
- Det vi vil med disse dagene, sier Mæhlum, - er å vise verden hvor artig og viktig det er å drive humanistisk forskning. At den er både fullt forståelig, noe som angår folk, og verdiskapende - selv om den ikke akkurat øker bruttonasjonalproduktet. Humaniora betyr egentlig mer menneskelig. Humanistiske studier er dermed studier som gjør mennesket bedre i stand til å forstå seg selv og leve et bedre liv.
Og nettopp myter er essensielt menneskelige, og vesentlige for vårt liv og forståelsen av vår egen eksistens. Velkommen til fire mytiske dager på Dragvoll, Gløshaugen og i Midtbyen!
På de følgende sider gir vi smakebiter på noe av det du kan høre om under Humaniora-dagene. Programmet finner du også på Internett: http://pan.avh.unit.no/hum_dager/
LISA OLSTAD
