Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Professor Martin Ystenes er opphavsmannen til «Sprøytvarsleren» - dedikert systematisk forfølgelse av kvasi-journalistikk innen forskning og vitenskap. Men hva er god vitenskapsjournalistikk?

Under vignetten «Y-philes» vil professor Ystenes ta opp tema relatert til disse spørsmålene.

En kirkeklokke slår 12 slag. Nattehimmelen lyser plutselig opp med fargesprakende eksplosjoner. I flere minutter gnistrer himmelen, før oppvisningen avsluttes med en flammende rød ring med tallene 1999 lysende i gult i midten.

- Det var imponerende, sier journalisten til den unge ingeniøren med ansvaret for nyttårsfyrverkeriet. - Ja, men neste år blir det enda flottere, svarer han.
- Da blir det datastyrt.

Egentlig er det bare databransjen og mediebransjen som har saklig grunn til å feire årtusenskiftet, mediebransjen fordi det går så det suser - databransjen fordi det går bra likevel. For oss andre er det omtrent som med bursdager: Jeg merket aldri noen forskjell, det var bare noe de voksne fant på. Men at alle nitallene blir til nuller er i alle fall en grunn til å tenke stort. Derfor oppsummerer man fortiden og lover historiens saftigste nyttårsforsetter - gjerne på vegne av hele menneskeheten.

Ved forrige århundreskifte var forskerne visstnok enige om at vi visste alt. Fysikkens lover var forstått til bunns, det var ikke mer å lure på. De neste tiårene ble hele fysikken omskrevet ved hjelp av relativitet og kvanter. Sjelden har faglig arroganse blitt så grundig avkledd. Likevel tør jeg påstå at vi nå har funnet de grunnleggende naturlovene, en gang for alle. Er jeg helt historieløs, eller?

Jeg tror ikke det var enighet om at vi forstod verden for hundre år siden, det var mange problemer som ikke var til å overse. Daltons teorier sa at alt bestod av atomer, men ingen ante noe om hvordan atomene så ut. Newtons gravitasjonslover stemte ikke med planeten Merkurs bane. Michelsons lite kjente interferometri-eksperiment hadde vist at «eteren» ikke eksisterte. Grunnlaget for relativitetsteorien lå allerede klart i Maxwells ligninger. Hadde man hatt dagens vitenskapelige tidsskrifter, dagens søkemuligheter og dagens debattnivå, ville forskerne vært enige om at en revolusjon var nært forestående. Man hadde kunnet søke støtte fra Forskningsrådet til et treårig prosjekt for omskriving av naturlover.

Hele desembernummeret av Scientific American er viet spådommer for vitenskapen de neste 50 år, men alle de nye oppdagelser ser ut til å komme innen tre kategorier: Partikkelfysikk, astrofysikk og fenomener som er for komplekse til å kunne forutsies utfra de grunnleggende prinsippene. Jeg fant ingen forventning om oppdagelser som vil bryte med kvantefysikken eller relativitetsteorien, og som samtidig vil ha noen som helst betydning for vår hverdag, vår teknologi eller vår medisin.

Årsaken er enkel: På over 50 år har ingen klart å vise at noen av disse teoriene har grunnleggende feil. Relativitetsteorien ble nylig verifisert med 14 siffers nøyaktighet. Kvantefysikken er vanskelig å teste like nøyaktig, men bedre datamaskiner og matematikkforståelse gjør at man kan teste teoriene med stadig større nøyaktighet og færre forenklinger. Det er bare tre år siden man klarte å forklare hvorfor gull var det edleste av alle grunnstoffer.

Dagens forskere vet at de er sikret en plass i vitenskapens historiebøker hvis de beviser at Einstein eller kvantefysikerne tok feil, eller - enda bedre - at kjemiens og fysikkens lover ikke gjelder for det levende liv. Jeg vil anta at samtlige av de mest kreative hjernene innen naturvitenskapene har beskjeftiget seg med minst ett av disse problemene minst en gang. Alle sentrale teorier får konstant juling på laboratoriene og blant teoretikerne, men disse to har hittil overlevd alt. Situasjonen var en helt annen for hundre år siden.

Det er morsomt å henvise til den påståtte fordums enighet, og konkludere med at vi fremdeles ingenting vet, men det er kanskje som å lete etter nye kontinenter med henvisning til Columbus. Skjønt det er en ting som maner til ydmykhet, nemlig det at vi er oss selv bevisst. Jeg har problemer med å se hvordan naturlovene skal kunne forklare dette, selv om Sokal prøvde seg med kvantegravitasjon.