Universitetsavisa nr. 20-1999

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig:
Kenneth Aar

Helgener året rundt
Middelalderens idoler var standhaftige jomfruer og tapre krigere. Fortsatt finnes rester av helgendyrkelsen i middelalderens Trøndelag.

Bildet av Katarina er fra et alterskap fra Vik kirke på Fosnes. Attributter er et hjul, men også et sverd på grunn av dødsmåten og en bok som symbol på hennes umåtelige visdom.

Lenge etter reformasjonen var helgen-dagene holdt i hevd, også her i Trøndelag. Denne helgenkulten er en viktig indikator på hvilke kulturstrømninger som nådde opp til Trøndelag fra sørlige deler av Europa. Audun Dybdahl ved Senter for middelalderstudier har med boka «Helgener i tiden» gitt oss en grundig dokumentasjon av helgenvenerasjonen i trønderske kirker.

Helgenflora i Trøndelag

Hellig Olav var den viktigste helgenen av norsk opprinnelse. Hans skrin i Nidarosdomen var ett av Nordens fremste pilegrimsmål. Men Hellig Olav var bare en av mange helgener i Trøndelags helgenflora. Dybdahl har tatt for seg helgenframstillingene i trønderske kirker og sett på Frostatingslovens bestemmelser om feiringen av de enkelte helgeners festdager. Dette har gitt ham en indikasjon på hvilke helgener som var mest populære.

Kvinner på topp

På topp troner jomfru Maria, så kommer alle mennene; patriarker, profeter, apostler, martyrer, biskoper, kirkefedre, prester og munker. Helt til slutt kommer jomfruene. Dette er middelalderens helgen-hierarki ifølge kirkens offisielle syn. Likevel går jomfruene Maria, Katarina og Margareta foran de fleste menn i popularitet i senmiddelalderen.

Frostatingsloven har fire festdager til ære for jomfru Maria. Hun er mest kjent som mor til Jesus, mens to andre kjente kvinnelige helgener har en langt mer blodig legende knyttet til seg. Katarina og Margareta var begge populære helgener i Trøndelag, det ser vi blant annet av de bevarte alterskapene. De huskes og dyrkes for sine pinsler og lidelser som de måtte gjennom for sin standhaftighets skyld. Under gudstjenestene leste man opp beretninger om deres, liv, lidelse og død.

Kulturelle strømninger

Ved å finne de helgenene som framhevet seg som populære, og sammenligne det med andre landsdeler og land, har Dybdahl satt helgendyrkelsen i Trøndelag inn i en større ramme.

Det gode fisket langs kysten gjorde at mange flotte alterskap fant veien fra Tyskland og Nederland til Vest- og Nord-Norge. Nesten alle bevarte alterskap fra Trøndelag er fra Namdalen og Fosen.

Det er ting som tyder på at helgenfloraen langt på vei gjenspeiler forholdene på de britiske øyer. Kanskje er den mystiske Brictiva som kirken på Munkeby i Levanger er dedisert til, identisk med den irske Brigida. Og Maura kan trolig spores tilbake til den skotske vestkyst.

KAREN ANNE OKSTAD

Hellige Katarina

Da den kristne jomfruen Katarina klagde offentlig på keiserens avguddyrkelse en gang på 300-tallet, kalte han fram de femti beste egyptiske filosofer og retorikere til hoffet for i all offentlighet å sette Katarina på plass. Hun plukket alle filosofenes argumenter fra hverandre på en så overbevisende måte at alle femti lot seg kristne. Keiseren ble etter dette forelsket i Katarina, men hun avviste hans frieri. For dette avslaget ble hun pisket i to timer og murt inne uten mat og drikke. En engel kom og pleide hennes sår og en due kom med mat til henne, og i et syn så hun Kristus. Når fyrstens kone ble omvendt til kristendommen av Katarinas standhaftighet, henrettet han kona og forsøkte så å radbrekke Katarina med et hjul med roterende kniver. Katarina ble reddet av et lyn som knuste hjulet og drepte bødlene. Til slutt ble Katarina halshugget. I stedet for blod, fløt det melk og en skare engler tok henne med seg.

Lenge kom Katarina rett etter jomfru Maria i popularitet. Hun er skytsengel for unge jenter, studenter, filosofer og for sykepleiere og håndverkere. Attributter er et hjul, men også et sverd på grunn av dødsmåten og en bok som symbol på hennes umåtelige visdom.

Ved den atinske kalenderrevisjonen i 1969 ville man fjerne henne fra alle bøker, fordi hun betraktes som en oppdiktet person.

Helgener i Trøndelag

Audun Dybdahl ved Senter for middelalderstudier har gitt ut boka «Helgener i tiden» om helgenkulten i Trøndelag.
I denne boka har han sett nærmere på helligdager, kirke-
og alterdedikasjoner og helgenavbildninger med tilknytning til middelalderens Trøndelag. En stor andel av disse tre-skulpturer og avbildninger av helgener befinner seg ved Vitenskapsmuseet, NTNU. Ett av formålene med undersøkelsen har vært å spore kulturelle strømninger i tid og rom.