Helgener året rundt
Middelalderens idoler var standhaftige jomfruer og tapre krigere.
Fortsatt finnes rester av helgendyrkelsen i middelalderens Trøndelag.
|
Bildet av Katarina er fra et alterskap fra Vik kirke
på Fosnes. Attributter er et hjul, men også et sverd på
grunn av dødsmåten og en bok som symbol på hennes umåtelige
visdom. |
Lenge etter reformasjonen var helgen-dagene holdt i hevd, også
her i Trøndelag. Denne helgenkulten er en viktig indikator på
hvilke kulturstrømninger som nådde opp til Trøndelag
fra sørlige deler av Europa. Audun Dybdahl ved Senter for middelalderstudier
har med boka «Helgener i tiden» gitt oss en grundig dokumentasjon
av helgenvenerasjonen i trønderske kirker.
Helgenflora i Trøndelag
Hellig Olav var den viktigste helgenen av norsk opprinnelse. Hans skrin
i Nidarosdomen var ett av Nordens fremste pilegrimsmål. Men Hellig
Olav var bare en av mange helgener i Trøndelags helgenflora. Dybdahl
har tatt for seg helgenframstillingene i trønderske kirker og sett
på Frostatingslovens bestemmelser om feiringen av de enkelte helgeners
festdager. Dette har gitt ham en indikasjon på hvilke helgener som
var mest populære.
Kvinner på topp
På topp troner jomfru Maria, så kommer alle mennene; patriarker,
profeter, apostler, martyrer, biskoper, kirkefedre, prester og munker.
Helt til slutt kommer jomfruene. Dette er middelalderens helgen-hierarki
ifølge kirkens offisielle syn. Likevel går jomfruene Maria,
Katarina og Margareta foran de fleste menn i popularitet i senmiddelalderen.
Frostatingsloven har fire festdager til ære for jomfru Maria.
Hun er mest kjent som mor til Jesus, mens to andre kjente kvinnelige helgener
har en langt mer blodig legende knyttet til seg. Katarina og Margareta
var begge populære helgener i Trøndelag, det ser vi blant
annet av de bevarte alterskapene. De huskes og dyrkes for sine pinsler
og lidelser som de måtte gjennom for sin standhaftighets skyld. Under
gudstjenestene leste man opp beretninger om deres, liv, lidelse og død.
Kulturelle strømninger
Ved å finne de helgenene som framhevet seg som populære,
og sammenligne det med andre landsdeler og land, har Dybdahl satt helgendyrkelsen
i Trøndelag inn i en større ramme.
Det gode fisket langs kysten gjorde at mange flotte alterskap fant veien
fra Tyskland og Nederland til Vest- og Nord-Norge. Nesten alle bevarte
alterskap fra Trøndelag er fra Namdalen og Fosen.
Det er ting som tyder på at helgenfloraen langt på vei gjenspeiler
forholdene på de britiske øyer. Kanskje er den mystiske Brictiva
som kirken på Munkeby i Levanger er dedisert til, identisk med den
irske Brigida. Og Maura kan trolig spores tilbake til den skotske vestkyst.
KAREN ANNE OKSTAD
Hellige Katarina
Da den kristne jomfruen Katarina klagde offentlig på keiserens
avguddyrkelse en gang på 300-tallet, kalte han fram de femti beste
egyptiske filosofer og retorikere til hoffet for i all offentlighet å
sette Katarina på plass. Hun plukket alle filosofenes argumenter
fra hverandre på en så overbevisende måte at alle femti
lot seg kristne. Keiseren ble etter dette forelsket i Katarina, men hun
avviste hans frieri. For dette avslaget ble hun pisket i to timer og murt
inne uten mat og drikke. En engel kom og pleide hennes sår og en
due kom med mat til henne, og i et syn så hun Kristus. Når
fyrstens kone ble omvendt til kristendommen av Katarinas standhaftighet,
henrettet han kona og forsøkte så å radbrekke Katarina
med et hjul med roterende kniver. Katarina ble reddet av et lyn som knuste
hjulet og drepte bødlene. Til slutt ble Katarina halshugget. I stedet
for blod, fløt det melk og en skare engler tok henne med seg.
Lenge kom Katarina rett etter jomfru Maria i popularitet. Hun er skytsengel
for unge jenter, studenter, filosofer og for sykepleiere og håndverkere.
Attributter er et hjul, men også et sverd på grunn av dødsmåten
og en bok som symbol på hennes umåtelige visdom.
Ved den atinske kalenderrevisjonen i 1969 ville man fjerne henne fra
alle bøker, fordi hun betraktes som en oppdiktet person. |
Helgener i Trøndelag
Audun Dybdahl ved Senter for middelalderstudier har gitt ut boka «Helgener
i tiden» om helgenkulten i Trøndelag.
I denne boka har han sett nærmere på helligdager, kirke-
og alterdedikasjoner og helgenavbildninger med tilknytning til middelalderens
Trøndelag. En stor andel av disse tre-skulpturer og avbildninger
av helgener befinner seg ved Vitenskapsmuseet, NTNU. Ett av formålene
med undersøkelsen har vært å spore kulturelle strømninger
i tid og rom. |
|