Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Fremdeles for dårlig

Kommentar til Stig Berges innlegg «Biblioteket er bra og kan bli bedre» (UA 19) som kommenterer reportasjen «Biblioteket for dårlig» (UA 18) hvor jeg er sitert:

Mine kommentarer om biblioteket var på ingen måte myntet på bibliotekets ledelse, ansatte, eller intern ressursfordeling. Spesielt når det gjelder de ansatte ved biblioteket som jeg har arbeidet sammen med, har jeg ikke noe annet enn godt å si. Og kommentarene som følger her er absolutt ikke ment som et angrep mot Berge, som helt sikkert ønsker et bra bibliotek enda mer enn hva jeg gjør.

Meningen med mine utsagn var heller å fokusere nok en gang på effekten av de manglende resursser ved universitetsinstitusjonene i Trondheim. Dette gjelder, som Berge antyder, ikke minst NTNUs forskjellige forgjengere som inbefattet mitt fag, engelsk litteratur. Men tilstanden har slett ikke blitt bedre siden NTNU ble et faktum. Som det aldri har vært nok penger i Trondheim til å bygge ut universitetet med alle sine fagområder, så har det heller ikke vært nok penger til å få til et tilfredsstillende bibliotek, iallfall ikke i fagene som jeg kjenner best.

Berge nevner at institutter ved HF og SVT-fakultetene kjøper inn mye litteratur til seg selv. Jeg tilhører faktisk et institutt, Engelsk institutt, som for noen tiår siden, mens vi fremdeles befant oss på Rosenborg, vedtok ikke å fortsette å bygge ut vårt eget bibliotek. Dette skjedde etter at det ble bestemt at hovedbiblioteket ikke lengre ville registrere eller ha ansvar for bøker som var plassert ved de forskjellige instituttene (etter modellen ved Universitetet i Oslo.) Ved flere anledninger har vi overlevert deler av vår bokbeholdning til hovedbiblioteket, nå på Dragvoll. Sist i løpet av høsten 1999, ble mer enn halvparten av vår gjenværende boksamling overført til hovedbiblioteket. (At det ikke ble gjort i enda større utstrekning tidligere skyldes manglende resursser ved instituttet, men for øyeblikket har vi gleden av en sivilarbeider.) Det kjøpes nok inn noen bøker til de ansatte, men disse er som regel bøker som den enkelte føler behov for å ha tilgjengelig på sitt eget kontor til enhver tid. Dessuten kjøpes det inn noen nye ordbøker osv., men antallet er meget beskjedent. (Det er faktisk ikke ukjent at enkelte av oss fra tid til annen gir bøker kjøpte med private midler til hovedbiblioteket.)

Berge etterlyser engasjement fra de vitenskapelige ansatte når det gjelder innkjøp. Personlig har jeg i tredve år brukt en god del av min tid til å foreslå innkjøp overfor biblioteket. Spesielt i det siste tiår har jeg hatt gleden av å se at mine forslag blir gjerne tatt til følge, og når det gjelder akkurat de deler av faget hvor jeg selv forsker og underviser mest, er bibliotekets beholdning ikke så dårlig med hensyn til det som har kommet ut i denne tiden. Men dette gjelder bare meget begrensede fagområder, og bare de siste årene.

Det som jeg prøver å belyse her er at, selv om vi ved Engelsk institutt faktisk gjør det som Berge forutsetter, kommer vi ikke ut med det som vi mener er tilfredsstillende biblioteksdekning. Når det gjelder min kollega som fant bare 2 av sine 28 referanser, kan jeg bare konstatere at dette er ikke oppspinn, og at det dessuten er dagligdags kost hos oss.

Jeg er ikke kjent med at mine kollegaer ved andre universiteter, hverken her eller i utlandet, oppfatter det som en del av sin jobb å hjelpe biblioteket med bokbestilling. Der er utvalg og innkjøp foretatt av bibliotekets folk, og man har ressurser nok til å ha et tilstrekkelig antall fagkonsulenter til å gjøre denne jobben. Da er det bare en sjelden gang i blant at man fra et faginstitutt ber om at noe spesielt blir anskaffet.

(Så vidt jeg har forstått, bruker mange ledende universitetsbibliotek andre steder et prinsipp som sier at de f. eks. kjøper alt som er utgitt av et relativt stort antall forlag, dvs. at man har stående ordre som reduserer arbeidet med bestilling og som sikrer dekning av fagenes utvikling. Da det ikke er nødvendig for norske bibliotek å bestille fra norske forlag, vil det kanskje være en viss mulighet for å ha en slik politikk overfor ledende utenlandske forlag - bare man hadde ressurser nok.)

Berges opplysninger om arbeids- og fagfordeling mellom de norske universitetsbibliotekene er nye for meg, og interessante. Jeg mener at en slik arbeidsfordeling også må forutsette at alle bibliotekene har tilstrekkelige ressurser til å dekke omkostningene med interbibliotekslån. Hvis noen har det og andre ikke har det, har man nok et problem. Det vil også være interessant å vite om søkere til stillinger (ikke minst rekrutteringsstillinger) ved disse universitetene er gjort oppmerksom på slike fordelingsforhold, og hvilke implikasjoner det har for utbygging av fagene ved de forskjellige læresteder? f. eks. ved presisering av fagområde ved ledige stillinger.

Det er allikevel slik at faglærere normalt «ønsker å ta opp nye fagområder» enten fordi de selv har begynte å forske på disse områder, eller fordi faget utvikler seg i nye retninger. Jeg mener at et universitetsbibliotek burde ha rammer som gjør det mulig å ta høyde for slike utviklinger, som ikke er unntak, men det normale i det akademiske livet. Jeg forstår at i fortiden har man i flere tilfeller gitt prioritet enten til opprusting av eksisterende fagområder (inklusiv delvis mitt eget) eller til oppbygging av nye. Dette - som så mye annet som er gjort på biblioteket her - er prisverdig og gledelig, men jeg er ikke kjent med at det noen gang har vært nok.

Nå har jeg min utdannelse fra USA, og jeg er ikke så naiv at jeg tror at samtlige av de hundrevis (eller er det tusenvis?) av universiteter i USA har bibliotek som jeg ville synes var tilfredsstillende. Men de anerkjente universiteter har det, som en selvfølge. I Norge har vi bare fire universiteter så langt, og det er vanskelig å akseptere at noen av disse ikke skulle være anerkjent. Jeg venter ikke et bibliotek med dekning av engelskfaget tilsvarende det man finner i Cambridge - enten i Massachusetts eller i England. Men det ville vært et stort forsprang om vi hadde noe tilsvarende det de har i både Oslo, Bergen og Tromsø.