Teknisk ansvarlig:  
Erik Prytz Reitan

I Universitetsavisa kunne vi den 3. desember lese at universitetsledelsen og MA-sjefen vil kikke nærmere på effektivitet og kostnader i NTNUs reprosentraler. Når denne typen undersøkelser settes i verk, melder tanken om privatisering seg naturlig. Det har den gjort hos Leif Lambine, og det har den gjort hos meg. Motivet for undersøkelsen oppgis å være endringer i Kopinor-avtalen, og at Tapir Trykk kan forvalte forhold omkring denne mer effektivt. Umiddelbart høres dette ut til å være et tynt argument ikke bare for å nedlegge Reprosentralene, men i det hele tatt for å sette i gang et utredningsarbeid av denne typen. 

Saken er den at vi både på Dragvoll og på Gløshaugen har to service-enheter som fungerer utmerket i forhold til formålet, nemlig å utføre vanlige trykke-oppdrag for både de faglige og de administrative enhetene. Den fysiske nærheten som vi har til Reprosentralen på begge campusene, gjør dem svært bruker-vennlige. Dersom denne nærheten forsvinner, er jeg ikke i tvil om at langt mer kopieringsarbeid vil bli utført lokalt. Det vil føre til økte kostnader og mer arbeid for den enkelte enhet. 

Det er etter mitt syn ingen grunn til å kaste bort tid på utredninger av denne typen. Skulle en likevel bestemme seg for å bruke tid og krefter på dette, bør en viktig faktor legges til effektivitetskriteriet, nemlig hvordan brukerne er tilfreds med dagens ordning. Og her kan jeg på forhånd gi til kjenne mitt syn, om det skulle ha noen interesse: Både når det gjelder service, leveringsdyktighet, kvalitet og pris tilfredsstiller Reprosentralen på Dragvoll alle krav. Den tidsbesparelsen det betyr for alle ansatte å ha en strømlinjeformet enhet av denne typen i nærheten, vil bli borte om reprosentralen flyttes eller nedlegges. I USA har en et ordtak som jeg gjerne bringer videre til sentrale administratorer, utredere og repro-dødare: «If it works, don't fix it!». Mitt råd er å la være å tukle med service-enheter som fungerer så glimrende som det reprosentralene gjør. Det ville ikke forbause meg om flere av NTNUs ansatte er enige med meg i dette.