NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Per M. Finne
Universitetslektor ved
Produktdesign, NTNU.

Det markeres i disse dager at Thomas Robert Malthus for 200 år siden reiste i Sverige og Norge, og også besøkte Trondheim, for å samle data. Da hadde han allerede (1798) ugitt et essay An Essay on the Principle of Population, som ble utgitt i en større og omarbeidet utgave i 1803. Det han formulerte som en økonomisk lov har vært sterkt omdiskutert, og også ført til ekstreme standpunkter.

Hans prinsipp gikk i korthet ut på at en befolkning så ut til å fordobles på 25 år, noe som pekte på en økning etter en geometrisk rekke, mens matforsyningen bare kunne økes etter en aritmetrisk rekke. På et tidspunkt ville det ikke bli nok mat og en hungerskatastrofe måtte oppstå, hvis ikke andre hendelser (krig, epidemier, etc) virket korrigerende på befolkningsveksten. Hans medisin var reduksjon av fertiliteten.

Hans teori er forkastet av mange, men det er også i dag noen som mener at den i prinsippet er riktig. Det er hevdet at naturen ikke er bundet av matematiske formler, eksempelvis vil det som observeres som å følge en ekspotensial utvikling vise seg ved nærmere studium å passe bedre til en S-kurve, når flere data blir tilgjengelige. Mens en ekspotensialkurve løper løpsk, og sprenger alle grenser, vil en S-kurve vise en begynnende rask vekst, som avløses av en jevn stigning, for så å gå over i en avtagende vekst, og stabilisere seg i en endelig verdi.
 
Thomas Robert Malthus
(1766-1834). Britisk sosialøkonom, fra 1805 professor i historie og sosialøkonomi.

Selv om vi de siste tiår har fått servert statistikker som viser en alarmerende vekst av jordens befolkning ser vi også at fruktbarheten ikke bare er bestemt av kjønnsdriften, den er i høy grad også avhengig av kulturelle forhold, som hippiebevegelsens slagord «Make love, not babies», eller religiøse forestillinger om at seksualdriften bare skulle brukes til forplantning. Malthus poengterte seksuelt avhold som et vesentlig middel til å redusere befolkningsveksten. Kulturen omfatter også teknologien, dagens tilbud på preventiver er skapt av teknologien. En prest i Setesdal rapporterte for snart to hundrede år siden at ungguttene i hans prestegjeld lagde seg kondomer av sauetarmer. Slikt omfattes av begrepet «dårlige kunster» som Malthus tok avstand fra. Nyere statistikk viser at det har vært en drastisk forandring i utviklingen, befolkningsveksten har forandret karakter, denne såkalte demografiske overgang tyder på at jordens befolkning vil stabilisere seg om relativt kort tid, om utviklingen fortsetter.

Det andre prinsippet Malthus baserer seg på, nemlig at matproduksjonen vil nå en øvre grense, må også forkastes. Produksjonen på Malthus' tid er for lengst overskredet. Undersøkelser tyder på at i jeger/sankersamfunnet var tre timers daglig innsats nok til å skaffe den nødvendige mat. Det greide de godt med den primitive teknologien de behersket. Etter hvert har befolkningen økt, og spredd seg til områder hvor matressursene (ville planter og dyr) ikke er så store. Det ble nødvendig å utvikle nye teknologier. For ca 10 000 år siden ser vi at agrikulturen dukker frem. De ønskelige plantene, de som gir god mat, for eksempel de forskjellige gressartene som gir næringsrike frø (korn) ble fremelsket. Vi leser i Bibelen om en mann som overtalte Farao til å finansiere 'stockpiling' av korn, for erfaringen viste jo at det svinget mellom gode og dårlige avlinger, så det var greit å ha noe å falle tilbake på i magre år. I andre områder lå det ikke så godt til rette for korndyrking, der satset man heller på dyrehold, for eksempel småfe, storfe, eller rein. Man fulgte etter dyrene til sesongbeitene, eller gjette dem dit, andre steder samlet man fôr til vintersesongen. Men også andre planter ble matgrunnlaget. Maniok som dyrkes over store områder har røtter som brukes som grøtråstoff. De inneholder dessverre cyanid, men folk har funnet ut at den kan drives bort ved koking. Europeerne brakte mais fra Amerika til kysten av Afrika. Den lokale befolkningen var snar til å se fordelene med denne planten, og brakte den raskere innover kontinentet enn europeerne rakk å følge etter.

Teknologien bruker naturressursene til å lage produkter som folk trenger, eller mener å trenge. Tilgangen på ressurser har alltid virket begrensende. Men hjernevirksomhet har alltid greid å tøye ressursene. Planteforedling, og endring av dyrkingsmetoder har stadig økt avkastningen av innsats i jordbruket. Kunstgjødning er en forutsetning for våre dagers produksjonsnivå for mat. Tilsvarende innsats på fiskeoppdrettsiden har ført til en liknende utvikling. Et anlegg er under igangsetting i Trøndelag for produksjon av protein fra naturgass, i første omgang til dyrefor. Og hva med alle saltørken- og brakkvannsplantene, kan ikke de også foredles til å produsere mat for mennesker eller dyr? Mange hevder at ressursene på det nærmeste er oppbrukt. Men de blir jo egentlig ikke oppbrukt, men omformet ved bruk. Prinsippielt kan alt «avfall» bringes til en mer brukbar versjon, det er «bare» et spørsmål om energi som kan disponeres.

Opp gjennom tidene har det dannet seg skum på toppen av samfunnene, av folk som hadde behov for å markere at de ikke var nødt til å streve med matauk, men kunne bruke tiden til unødvendige ting. Noen av dem var likevel ikke bornerte, og ble engasjert i vitenskaper og deres praktiske bruk. Det er betegnende at ordet kunst tidligere også dekket det vi i dag kaller teknologi. Men de lærde skoler kunne ikke beskjeftige seg med praktiske spørsmål, det var upassende. Denne oppfatningen har nok til denne dag fortsatt å leve et stille liv i noen akademiske miljøer. Da pågangen på Kongen om å få et norsk universitet ble for sterk rundt midten av 1700-tallet, kompromisset han og sa at et teknisk seminar kunne jo opprettes. Det ble grunnlaget for det senere universitetet i Oslo. Dessverre ble Cand. Min.-studiet senere skilt ut derfra som en del av det nye NTH. Vi kan bare beklage denne utviklingen, som har bidratt til manglende forståelse for de humanistiske fag blant teknologene, og tilsvarende avstandtagen blant humanistene. Noen er stolte av sin kunnskapsmangel! Dannelsen av NTNU kan forhåpentlig rette på dette, til glede for så vel humanister som teknologer, og samfunnet for øvrig.

Den amerikanske presidenten erklærte i sin tid et mål: innen ti år skulle amerikanere gå på månen. Målet ble nådd. Det var en stor nyskaping av teknologi som lå bak, men viktigere: aldri før hadde en slik målrettet innsats av hjernekraft vært gjort. Stor muskelaktivitet har vært organisert tidligere, som bygging av egyptiske pyramider eller kinesisk mur, eller babylonske vanningsanlegg, men dette var noe nytt. Det er galt å si at dette er teknologi, vi kan kalle det teknologistyring. Det gir perspektiver.

Vi kan for eksempel satse på å fange mer av den enorme solenergien som strømmer forbi vår klode. Med ubegrenset tilgang på energi, og et stort produksjonsoverskudd disponibelt, er det bare manglende fantasi, eller vond vilje, som kan hindre oss i å lage en bedre verden.
Mange er opptatt av dommedagsprofetier. De kan bli selvoppfyllende. Det er bedre å rette innsatsen mot at de ikke skal bli det. Hva ønsker vi? Hvordan kan målet nås? Det kan alltids utvikles metoder. Hvilke uønskede bieffekter kan metodene medføre? Hvordan unngå det? Troen på teknologideterminisme er blitt moteriktig. La oss kutte ut det, og heller satse på hva som determinerer teknologien!