For ikke lenge siden ble jeg bedt om å holde et foredrag for Norsk Studentunion i Oslo, om utfordringene for høyere utdanning i Norge. Det som slo meg, var at få av de tilstedeværende, også ansatte på Universitetet, hadde noen formening om hvilke krav som kommer til å bli stilt til universitetene i framtida. Mange så for seg at universitetene kunne fortsette sitt litt tilbakelente liv, akkurat som i dag. Det tror jeg dessverre ikke. Jeg tror, men - la meg presisere - ønsker det ikke, at det kommer til å bli stilt helt andre krav til universitetene og høgskolene i framtida.

Særlig er det tre forhold jeg tror vil endre seg. For det først at det vil bli stilt mye strengere krav til egeninntjening, med andre ord at statens bidrag ikke vil øke som de har gjort og at universitetene må finne andre pengekilder. For det andre at det vil bli en enda hardere konflikt mellom kommersielt attraktive fag og de klassiske disipliner. Og for det tredje at kampen om ressursene vil forsterke sentraliseringen av utdanningen, med andre ord at det desentraliserte høgskolesystemet vil bli satt under press.

Høstens budsjettdragkamp om hvordan man skal prioritere, har vist at det er langt fra Stortingstaburettene til lesesalen. Universitetene og høgskolene, som gjennom mange år har hatt en betydelig realvekst - har det ikke lenger. Tvert imot er det slik at bevilgningene pr student går ned. Staten pålegger i tillegg at lærestedene selv må skaffe en større del av inntekten. Dette har vi sett gjennom de siste statsbudsjettene. Dette tror jeg dessverre er en tendens som vil fortsette. Det vil bety at kollegiet er nødt til i enda sterkere grad å prioritere de utdanningsretninger som er kommersielt attraktive. Der man kan selge oppgaver, og drive forskning som noen vil betale for. I tillegg vil det bli en sterkere konkurranse om studentene, ved at det vil komme nye private læresteder som ved hjelp av egenbetaling og kommersielle fag vil kunne gi universitetene konkurranse. Investorforums planer for IT- Fornebu er i så måte et illustrerende eksempel på hva vi kan få enda mer av i framtida. Når pengekildene ikke er rikelige og egeninntjeningskravene øker, vil Universite-tene bli avhengig av næringslivskontakter og forskningsoppdrag som gir inntekt. Resultatet er at grunnforskningen og de frir fag vil komme i bakleksa. Det kan utmerket godt bli et A og B lag, der særlig IT-relaterte studier, medisin, bioteknologi og andre teknologiske fag er i elite serien, mens samfunnsvitenskap og humaniora kommer i andre rekke. Mange vil si at det allerede har skjedd. Dette er ingen usannsynlig spådom, at kampen om ressursene vil splitte universitetene og strømlinjeforme studiene. Hvis dette er riktig, vil det også gå ut over høgskolesektoren, som ikke lenger bare har profesjonsstudier. Mange av disse ligger av distriktspolitiske årsaker spredd rundt i landet, fra Alta til Grimstad. Er det sannsynlig at disse vil klare å konkurrere om studentene og pengene?

Det trenger ikke å gå slik, men faren for det er stor. Mange på universitetene tror at Stortinget har forstått hvor viktig høyere utdanning er for samfunnet, og at det dermed er automatikk i at pengene følger med. Slik er det dessverre ikke. Universitetene må kjempe mot kontantstøtte, helsereformer, eldresatsing, avsetting til oljefondet og kommuneøkonomi, for å nevne noe. Det er ikke gitt at universitetene vinner denne dragkampen, i de siste budsjettene har de ikke gjort det.

Hvis dette scenariet er riktig, betyr det at universitetene har en jobb å gjøre. De må i større grad delta i samfunnsdebatten, om hva som er viktig å satse på i framtida. Rett og slett i større grad begrunne sin egen eksistens. Universitetene må si ifra at kommersialiseringen av utdanningene ikke er en ønsket utvikling, men tvertimot at en slik utvikling vil undergrave den akademiske frihet, og universitetenes plikt til å forske og undervise i alle fag og disipliner.

Jeg håper jeg tar feil, men frykter at universitetene og høgskolene går tøffe tider i møte.