Bjarne Hekkelstrand (74) er evig student ved Lørdagsuniversitetet. Han har fulgt forelesningene der i snart 20 år - og har ikke på noen måte tenkt å gi seg.

Trønderske dialekter eller Svalbards historie. Sildas vandring eller Newtons fargeteorier. Biologiske klokker eller norske reklamefilmer. Spør Bjarne Hekkelstrand (74) om dette - eller om religion, filosofi, meteorologi, astronomi, medisin, ornitologi, hva som helst... - sjansen for at han vet noe om det, er overveldende.

Den pensjonerte ingeniøren fra Byåsen er en hund etter kunnskap. Han står opp før sju hver lørdag morgen og lytter til P2-akademiet. Han følger foredrag og ekskursjoner i regi av «Byen, elven og kunnskapen». Og han er Lørdagsuniversitetets aller mest trofaste publikummer. Helt siden dette populære formidlingstiltaket kom i gang i 1980, har Bjarne Hekkelstrand fulgt forelesningene. Og så lenge hørselen virker og beina kan bære ham, har han tenkt å fortsette med det.

Skeptisk til statistikken

Universitetsavisa møter Hekkelstrand i Suhmhuset en hustrig novemberlørdag. Dagens tema er menns og kvinners tidsbruk i forhold til husarbeid og barnepass; og pensjonisten plottet ut dette foredraget alt tidlig i høst. På tross av at han selv for lengst er over den alder at problemstillingen er påtrengende i det daglige. Og på tross av at sosiologer ikke just er den yrkesgruppen han er mest begeistret for. Statistikk blir etter hans mening altfor lett full av feilkilder og kortsiktige slutninger. Men likevel:

- Jo, jeg hadde klart utbytte av det, sier han etterpå. - Jeg gikk for å få verifisert en del ting, for å forstå hva som rører seg i tiden, og for å få klargjort mine egne oppfatninger av den tida vi lever i. Dessuten har jeg voksne barn og barnebarn som dette er aktuelt for, nå kan jeg diskutere disse tingene med dem. Dette handler jo om samfunnsutvikling, om en liten relasjon i den store sammenhengen. Men jeg savnet mer informasjon om hva vi bruker tida sammen med barna til. Lærer vi dem for eksempel bare å trykke på knapper, og overlater dem deretter til seg selv?

Nysgjerrig, kunnskapstørst og kunnskapsrik har den beskjedne pensjonisten alltid vært, sier folk som kjenner ham. Men det var kanskje da han avviklet elektroingeniørfirmaet til fordel for pensjonisttilværelsen, og synet samtidig begynte å svikte, at radioen og det talte ord ble hans viktigste kunnskapskilde.

- Men jeg går ikke på alt, presiserer han. - Jeg får tilsendt Lørdagsuniversitetets program hvert semester, og så velger jeg ut det jeg tror jeg kan ha glede og interesse av. Det kan bli tre forelesninger i semesteret, kanskje. Det kommer an på temaet, på hvem som foreleser, og på om det skjer noe annet den lørdagen.

Altetende

- Hva handlet din aller første Lørdagsuniversitetsforelesning om?

- Husker ikke. Men hvis du viste meg programmet, ville jeg nok komme på det.

- Den mest interessante, da?

- Høydepunktet tror jeg var en serie på 3-4 forelesninger for noen år siden, som hadde å gjøre med kommunikasjon i rom og tid. Det handlet om folkevandringer og trekkfugler og om tida som kommer eller går ? litt beslektet med temaet for dette semesteret.

- Men kan du tenke deg et komplett uinteressant forelesningstema?

- Jeg er altetende, og kan egentlig ikke nevne et direkte avskyelig tema, som jeg aldri ville ha lyst til å høre om. Men det kan jo ikke være altfor smalt, det må kunne interessere en bredere krets. Og at foredragsholderne alltid har framstått som politisk nøytrale, er en stor fordel. Hvis det dukket opp en klar fundamentalist, ville jeg ikke ha kommet!

Aldri skuffet

Ikke at Bjarne Hekkelstrand sier det selv, men han går nå likevel rundt som et levende bevis på det forskerne alltid har hevdet: Å holde hjernen i form, er den beste forsikring mot alderdommelig sløvhet og glemsomhet. For sannelig husker han mye av det han lærer også: - Jo; når folk snakker om ett eller annet tema, gir det meg alltid noen assosiasjoner, «dette har jeg da hørt om før», og så trekker jeg det fram fra høyre tinninglapp...

Men likevel en han en nokså enslig svale på Lørdagsuniversitetet, i sin aldersgruppe. - Jeg har ofte sagt det til folk jeg kjenner, at «sleng deg med», men nei, sier han beklagende.

- Har det aldri hendt at du har gått tomhendt og skuffet hjem etter et slikt foredrag?

- Ikke som jeg kan huske. Mer eller mindre begeistret: ja. Men aldri skuffet!
 

Når Lørdagsuniversitetet denne lørdagen avslutter semesteret med et foredrag om aldring, er det rundt 250 forelesninger siden den aller første - som fant sted på Dragvoll våren 1980 og handlet om sivil ulydighet. Da hadde Nordisk institutt allerede i ett års tid arrangert åpne forelesningsserier, og tiltaket hadde vært så vellykket at den daværende Lærerhøgskolen bestemte seg for å opprette et Lørdagsuniversitet på det nye universitetssenteret. «Innholdsmessig kan opplegget tenkes utformet på flere måter: med spredte emner innen en disiplin eller et fag eller fra flere fag, eller samlet rundt ett problem som danner en rød tråd gjennom hele semesteret og er av en slik art at det kan belyses fra flere fag,» het det i notatet til rådsmøtet - mange, mange år før ordet «tverrfaglig» kom på moten.

Og slik ble det - noen semestere hadde man enkeltstående forelesninger, andre semestere fant man seg en temaparaply. Mellom fem og sju forelesninger pr. semester har det vært hele tida. Noen lørdager i 1989 eks-porterte man også en håndfull av foreleserne til Nord-Trøndelag distriktshøgskole i Steinkjer, et populært tiltak på de kanter.

Lørdagsuniversitetet har alltid hatt brukbart besøk, men først da det flyttet ned i Studentbrygga i Kjøpmanns-gata høsten 1994, tok det skikkelig av med stappfulle hus. Forsamlingssalen der ble faktisk så sprengt at det var med stor lettelse arrangørene inntok Suhmhuset året etter. Men også her har auditoriet mer enn én gang vist seg å være for lite.