Ved en tilfeldig kikk i et gammelt ukeblad fra 1965 kom vi over en reportasje om hva slags velsignelser man da trodde at fremtiden ville bringe. Det ble spådd at elektroniske, tenkende maskiner ville være allemannseie om noen tiår. Universitetsutdannelse ville bli for alle. Vi ville få lyd og bilder via satellitt, trådløse telefoner og piller mot enhver plage. Yrkeskvinner, stress og frossenmat hørte også fremtiden til. Journalistens glasskule synes i det hele tatt å ha vært forbløffende klar den gangen - for 33 år siden.

I året som kommer, vil aviser og blader flomme over av tilsvarende spådommer om det 21. århundre. Dagens journalister får god hjelp i sin research av akademisk clairvoyante, også kalt fremtidsforskere. Mange ledere ser på deres analyser som helt nødvendige for å overleve i et samfunn der endringene skjer i turbofart.

Da Det Norske Veritas, som har 4 500 ansatte spredt over hele verden, skulle lage strategi for fremtiden, inviterte de tolv av sine yngste ansatte til gruppearbeid. «Hvilket Veritas vil du jobbe i om ti år?», lød oppgaven. Sintef satte i 1996 ned en egen orakel-gruppe som pekte ut «ti trender i vår tid». Her blir riktig nok Sørøst-Asia utpekt som det nye vekstområdet, men de ni andre holder fortsatt vann.

USAs største institutt for fremtidsforskning, Brand Futures Group, blir ledet av Marian Salzman. Hun spår at vi allerede i 1999 vil begynne å se tendenser til sammenbrudd i undervisningssystemene i store deler av verden. Det vil gi oppsving i hjemmeundervisning og privatskoler, samt økt salg av programvare for undervisning. Kanskje er det et forvarsel når flere norske bedrifter nå oppretter egne skoler eller «universitet» (jo, Vesta forsikring bruker faktisk den betegnelsen) for å gi sine ansatte etterutdanning. Og i horisonten aner vi konturene av en ny virkelighet med sterk konkurranse fra virtuelle nettuniversiteter.

Kunnskap og kompetanse vil bli en etterspurt vare også i det 21. århundre, men for de gamle universitetsmonopolistene vil etter alt å dømme farvannet bli mer urent og leia trangere. Utkikken bør derfor bemannes allerede nå. Universitetet har riktignok hatt et utvalg i sving, som trakk opp scenarioer for NTNU i år 2010. Spor av arbeidet finner vi igjen i strategiplanen som oppfordrer oss til å være kreative, konstruktive og kritiske. Etter vår mening er det behov for en permanent «tenke-tank», eller analysegruppe som kan se både tre og 33 år frem i tiden. Gruppen må hjelpe til med å lokalisere undervannsskjærene - og finne nye fangstfelter. Målet må være å gjøre nett-entusiasten Tron Øgrims spådom om at «universiteta vil gå i stykker av seg sjæl», til skamme.