Nye behandlingstilbud er etablert som følge av teknologiske nyvinninger. Ett slikt eksempel ble omtalt på siste møte i Norges Tekniske Vitenskapsakademi; individtilpasning av hofteproteser. Ved hjelp av computertomografi (CT), dataprogrammer og avansert materialteknologi konstrueres «puslebrikke»-proteser. Sangteksten som forteller «at inni er vi like», er en sannhet med store modifikasjoner. Kvaliteten på utredningen av en rekke tilstander er radikalt hevet ved hjelp av avbildning med magnetisk resonans, CT og ultralyd. Minimalt invasive operasjonsprosedyrer under ultralydveiledning har bidradd til både å bedre det endelige resultat og å redusere rekonvalesensperioden. Listen over etablerte teknologisk funderte behandlingstilbud er lang. Viktige bidrag er utviklet i medisinske/tekniske fagmiljøer ved NTNU.

Hånd og hanske må passe sammen. I denne sammenhengen betyr det at behandlerne (legene) må kunne beskrive behovet på en slik måte at det blir presist oppfattet av de teknologiske fagmiljøene. Først da vil utviklingsarbeidet ta en retning som er hensiktsmessig i forhold til behovet, først da dannes det en arena for nødvendige justeringer. Program for medisinsk teknologi ved NTNU har bidradd til denne dialogen. Dørene til operasjonsstuen er blitt åpnet for teknologene, og legene er invitert inn i de eksperimentelle laboratoriene. Og det tverrfaglige samarbeidet har båret frukter som både NFR og Næringslivets idéfond for NTNU verdsetter i form av ressurstilgang.

Samarbeidet mellom medisinere og teknologer startet opp ved at ildsjeler innenfor universitetet «fant hverandre», samarbeidet ble senere formalisert gjennom etableringen av Program for medisinsk teknologi. Faglig kryssbefruktning konsolideres ved at fagfeltet reflekteres i relevante studietilbud. Tilveksten av sivilingeniører med medisinsk/tekniske interesser er sikret gjennom en rekke utdanningsalternativer i grunnutdanningen ved de teknologiske fakultetene. Et parallelt tilbud innenfor medisin eksisterer ikke. Det finnes heller ingen tradisjon for spesialisering i medisinsk grunnutdanning. MIT og Harvard University har utfordret denne tradisjonen. En linje for teknologisk medisin er etablert som et samarbeid mellom de to institusjonene. Tilbudet begrunnes med at anvendelse av teknologi innen medisin er et fremtidsrettet problemområde med potensial for store helsemessige og samfunnsmessige økonomiske gevinster.

«Noen av oss» har besøkt MIT/ Harvard, og drømmen er sådd: visjonen om et studietilbud ved NTNU innen medisinsk grunnutdanning i teknologisk medisin. For utdanning av leger med teknologi «attåt». Slik kompetanse har både en egenverdi og et potensial for å bygge tiltrengte broer i et komplisert og viktig fagfelt.