NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Debatt

Svak argumentasjon fra rektor

I Adresseavisen den 28/10 hadde jeg et innlegg i debatt med Dag Flaa som sluttet slik:

«Jeg lurer forøvrig på hva rektor Emil Spjøtvoll mener om forslagene om eksternt styreflertall for NTNU, utpeking av ledere i stedet for valg ... Dette framgår ikke av intervjuet med ham.»

Nå ble rektor intervjuet om bl.a. dette i siste Universitetsavis. Der går det fram at rektor ønsker flere eksternt oppnevnte representanter på bekostning av de valgte, og mer oppnevning av ledere ovenfra, i stedet for valg. HVORFOR det bør være slik, er mer diffust. Oppslaget er kjemisk fritt for eksempler på hvilke problemer som NTNU har, som kan løses bedre ved mindre valg og mer oppnevning. Når rektor skal eksemplifisere NTNUs problemer, sier han dette:

(...det trengs...) «større økonomisk handlefrihet. Ta for eksempel byggingen av Bygg 11 på Dragvoll. Vi har hatt pengene i flere år, men har ikke fått lov til å bruke dem før nå. ...Vi ville også hatt langt større handlefrihet når det gjelder lønn til folk vi gjerne vil ha.»

Men hvorfor kan ikke mer handlefrihet i økonomiske spørsmål, lønnsfastsetting, rekruttering etc., ivaretas med et NTNU som fortsatt i hovedsak er styrt av valgte representanter? Hvorfor er oppnevning av ledere i stedet for valg på forskjellige nivåer, nødvendig for å få til dette?

Det er i intervjuet med rektor ingen logisk sammenheng mellom hans ønske om å redusere NTNUs demokrati, og ønske om større lokal frihet til å husholdere med NTNUs midler. Det siste er jo, vil jeg tro, et kurant ønske i de flestes øyne. Men det forutsetter ikke det første. Hvis NTNU blir en stiftelse med større frihet til økonomiske og andre disposisjoner, kan denne stiftelsen likevel, og fortsatt, ha vedtektsfestet samme system for sammensetning av styringsorganer som Universitetsloven foreskriver.

Derfor er det for meg merkelig at et fornuftig ønske om færre byråkratiske begrensninger på NTNUs muligheter til å foreta egne disposisjoner, klistres sammen med noe som ikke har noe med dette å gjøre, og som er langt mer kontroversielt: Undergraving av universitetenes unike demokratiske sjølstyre-system.

Så til et annet argument fra rektor:

«....det er feil å være så opptatt av formelle demokratiske institusjoner. Det er viktigere hva som faktisk skjer inne i de prosessene som foregår. Du kan tenke deg et formal-demokratisk system, hvor folk velges for en gitt periode, for å ta seg av styre og stell. De er gitt all makt for den perioden de er valgt. Det er ikke et sånt system vi vil ha.»

Men hva gjør man hvis man har et formelt demokrati som fungerer dårlig? Avskaffer man det, eller prøver man å få det til å fungere bedre?

For det første mener jeg at universitetsdemokratiet, uansett svakheter og passivitet, fungerer langt bedre enn organisasjoner hvor lederne er helt unndratt formell innflytelse fra arbeidsstokken. NTNUs mer eller mindre fungerende demokrati bør ikke svartmales. Det kan være fristende å gjøre dette, som virkemiddel for å skape stemning for å avskaffe det.

For det andre, rektors logikk, «dårlig fungerende demokrati er formaldemokrati og bør derfor erstattes av oppnevnte ledere og ekstern styring», kan for eksempel brukes på de fleste norske kommuner, og på amerikanske presidentvalg. Mange vil være enige i at 60% valgdeltagelse i kommunevalg, eller 50% ved presidentvalg i USA, pluss utbredt apati og politikerforakt, viser at vi her har veldig dårlig fungerende demokratier. Dermed burde man i følge rektors logikk bytte ut demokratiske valg med oppnevnte ledere. Hva med f.eks. å la styrerepresentanter fra næringslivet oppnevne «konsernledelser» for norske kommuner? Hva med å la storselskapene i USA oppnevne presidenten? (Onde tunger vil kanskje hevde at akkurat det skjer allerede..).

Rektor er som allerede nevnt, opptatt av handlekraft. Samtidig sier han:

«Vi vil ha et medvirkningssystem, hvor de som arbeider her, hele tida er med i de prosessene som foregår... ? Man må få fram en enighet i prosessene. Det skjer ikke i styringsorganene. Det må skje i en dialog. Det er ledernes oppgave å påse at den dialogen skjer... Problemet er at det har vært for lite demokrati ? gjennom dialog og medvirkning.»

Han vil prøve en ordning med oppnevnte ledere. Slike står ikke til ansvar overfor dem som de har styringsrett over. Men dette vil likevel fungere bra i følge rektor, fordi lederne skal føre løpende dialog med sine undersåtter og på denne måten få aksept for beslutninger.

MEN SÅNT TAR TID!

Dermed kan man komme i den paradoksale situasjonen at rektors «handlekraftige» scenario med fristilte, oppnevnte ledere blir MINDRE handlekraftig, fordi man må bruke tid på beslutninger som det ellers ville vært enklere å få tatt fort, fordi de berørte har formalisert innflytelse slik det er i dag.

Nå tror jeg rektor og andre ORGUT-tilhengere er klar over dette. Og de ØNSKER «handlekraft» og raske beslutninger. Dermed er er rektors utsagn om «enighet i prosessene......det må skje i en dialog» etter min mening vanskelig for meg å ta alvorlig. Jeg ser på dette som sukring av pillen for å få aksept for betydelig svekking, eller avvikling, av universitetsdemokratiet.

Trond Andresen