Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Men det er ingen selvfølge at TV-aksjonen skal bli en suksess. Skal årets aksjon bli vellykket må forarbeidet fungere og bøssebærerne melde seg for innsats. De som åpner døra når det ringer på må også være villige til å åpne lommeboka.

- Amnesty møter mye goodwill i de miljøene hvor vi studerer, men samtidig er egenengasjementet heller beskjedent, forteller Ingvild Vatten (18) og Endre Marken (22) og Ulrika Håkansson. De er alle medlemmer av den ferskeste gruppa innen Amnestys studentnettverk i Trondheim, tortur-gruppa. Foreløpig teller gruppa 10 medlemmer, men det ventes at antallet vil stige, ikke minst gjennom den belysning av problemet som vil finne sted gjennom TV-aksjonen.

- Jeg opplever det som frustrerende at det ikke blir gjort mer for å avskaffe tortur. I dag blir ulike former for tortur eller mishandling brukt i 117 land. Derfor synes jeg det er riktig å prioritere slik at jeg kan bidra på min måte i kampen mot tortur, i stedet for å skylde på dårlig tid, eller annet, sier biofysikkstudenten Endre Marken.

Ignorerende

Ingvild Vatten meldte seg på Amnesty-kontoret etter at hun kom hjem fra et års opphold i USA:

- Jeg ble skremt av den ignorerende holdningen jeg møtte blant folk i USA. Det var liksom ingen vilje til å stille opp for noen sak. Når jeg valgte å gå inn i torturgruppa har det kanskje sammenheng med de sterke rapportene vi har fått fra Balkan om utrenskninger, massakrer og voldtekter.

Svenske Ulrika Håkansson har bare ett års fartstid bak seg i Trondheim hvor hun studerer psykologi.

- Enkelte lurer på hvorfor vi engasjerer oss, særlig når vi på kort sikt ikke får se resultater av det vi holder på med. Slik er det kanskje. Men samtidig har vi vel et personlig ansvar for utviklingen?

I startfasen har medlemmene i torturgruppa studert enkelte konkrete saker, og arrangert åpne møter. Etter hvert har oppmerksomheten blitt samlet om tortur i rumenske fengsler. Det jobbes nå for å opprette kommunikasjonslinjer med studenter, politiske partier og politietaten i Romania, og både politiet i Norge og ansatte i justisdepartementet har gitt støtte til arbeidet.

Brudd på Menneskerettighetene skjer på en rekke måter. Tortur anvendes i visse land systematisk, og i 1997 så langt at hundrevis av fanger mistet livet (41 land). Åttisju land hadde dette året samvittighetsfanger, mens trettifire land satte tusenvis av politisk opposisjonelle i fengsel etter summariske og urettferdige rettssaker. Arrestasjon og fengsling uten anklage og dom skjer i enda flere land. 2375 mennesker ble henrettet. I tillegg kommer de uoppklarte forsvinningene. Med andre ord: Mer enn nok å gripe fatt i.

Kidnapping på NTNU

Det er et dystert bilde som tegnes, og saker og menneskeskjebner har lett for å drukne i mediene. Det skal mye til for å få oppmerksomhet, sette tankeprosesser i gang, skape engasjement.

- Forsvinninger er et betydelig problem, og de skjer i urovekkende mange land. Vi har nylig prøvd å fokusere på problemet gjennom å arrangere "kidnappinger" på fire undervisningssteder i byen, forteller de to aktivistene. Aksjonene er avtalt med foreleserne på forhånd, men kommer overraskende på studentene som blir vitne til at fremmede kommer inn under forelesningen og fører foreleseren ut av rommet.

- Reaksjonene blant studentene har spredt seg over en ganske bred skala. Noen er forvirret, andre irritert. Noen kommer etterpå og gir god tilbakemelding. Og noen forhører seg om medlemskap i Amnesty. Vi har fått flere til å melde seg på som bøssebærere, men synes det går litt for tregt. Målet er at 500 studenter skal stille i dør til dør-aksjonen på søndag.