Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Martin YstenesProfessor Martin Ystenes er opphavsmannen til «Sprøytevarsleren» - dedikert systematisk forfølgelse av kvasi-journalistikk innen forskning og vitenskap. Men hva er god vitenskapsjournalistikk? Under vignetten «Y-philes» vil professor Ystenes ta opp tema relatert til disse spørsmålene.

Eppur si muove

Galileo Galilei het en mann som var så uheldig å komme i inkvisisjonens klør. Paven og hele den katolske kirken hadde sett seg lei på at han spredde påstander om at solen var verdens sentrum, ikke jorden, og tvang ham til å trekke påstandene tilbake. Den konklusjonen han måtte godta var at solen beveget seg rundt jorden, mens jorden stod bom stille. Galileis overbevisning lot seg likevel ikke knekke, og på vei ut fra inkvisisjonen og inn til det mørke fangehullet mumlet han for seg selv: Eppur si muove - men likevel beveger den seg.

Gode historier har en tendens til å være litt for gode til å være sanne, så også denne. Selve inkvisisjonen av Galilei er et historisk faktum, men forhistorien, prosessen og straffen er noe annerledes enn det godt voksne folk husker fra sine historietimer. Men spesielt sitatet er tvilsomt, det dukker ikke opp før over hundre år senere. Historien om «Eppur si muove» - vitenskapshistoriens mest berømte sitat, nest etter «Eureka!» - er derfor høyst sannsynlig ikke sant, men det er utvilsomt en veldig god løgn. Også i dag dukker nye myter opp, ofte som et resultat av et inderlig ønske om å understøtte et synspunkt. Mytene rundt Galilei er opplagt farget av manges ønske om å sette kirken - spesielt pavekirken - i et dårlig lys. Mer dramatiske myteskapninger er KGBs nylig avslørte planting av rykter ved hjelp av forfalskede dokumenter - så som at CIA stod bak mordet på Kennedy eller at amerikanere drepte barn i fattige land for å få organdonorer til sine barn. I dag er det særlig miljøsaker som gir opphav til myter, ofte i forsøk på å sverte det mange oppfatter som framskritt, men som andre frykter er en fare for miljøet og hele jordens framtid. Typiske eksempler er at søppelforbrenningsanlegg er kreftfremkallende, at ozonhullet i sør har gjort at sauer i Sør-Chile er blitt blinde, og at vi er på vei til å utrydde alt liv på jorden. Et nytt eksempel dukket opp i Aftenpostens 29 august i år, under valgkampen, og omhandlet genmanipulert mais. New Scientist skrev 22. mai i år at monarksommerfuglen, en av de mest tallrike sommerfuglartene i Nordamerika, kunne ta skade av pollen fra mais som var genmanipulert for å produsere et såkalt Bt-toksin. Opplysningen var basert på laboratoriestudier som viste at halvparten av en gruppe monarksommerfugler døde hvis de beitet på svalerot som var dynket med pollen fra slik mais. Selv om relevansen var usikker, så har studiene fått forskere til å rope varsku.

En potensiell fare er dog ikke så bra som en utløst katastrofe, men det er ikke så vanskelig å la en fjær vokse til fem høns. I politikeren Unn Aarrestads innlegg i Aftenposten kunne man derfor lese følgende:

«Genmodifisert mais har t.d.d. utrydda monarksommerfuglen og andre insekt.» Så hvis du er i Amerika neste sommer og skulle komme over en monarksommerfugl - eller en av de enorme svermene som stadig vekk finnes der - så vær klar over at de egentlig er utryddet. Ifølge Senterpartiets stortingsrepresentant er de døde alle sammen.

Eppur si muove. - Likevel beveger de seg.