Ledelsen har ordet
Emil Spjøtvoll
Instituttledelse og strategi
Enkelte mener at ledelse ikke er mulig i akademia. Andre igjen mener
at selv om det var mulig, så er det ikke ønskelig. Iallfall
bør man ikke snakke om det. Det gir oss ubehagelige assosiasjoner
til autoritært styrte virksomheter og organisasjoner. Men også
ved et universitet tas det hele tiden beslutninger. Ved hvert Kollegiemøte
vedtas et titalls betenkninger og tilsettinger i professorstillinger. Det
tas beslutning om studentopptak, studieprogrammer; grunn-, mellom-, hovedfag
og tverrfaglige studietilbud. Slike vedtak bestemmer den faglige profil
og utvikling av universitetet.
Skjer så dette etter innfallsprinsippet, eller ved at den som
skriker høyest får gjennomslag for sine utspill? Kanskje er
det slik i en viss utstrekning. Man skal ikke avvise de kreative og spontane
idéer. Men vi er nok likevel tjent med at utviklingen skjer med
en rimelig grad av indre sammenheng, på instituttnivå, fakultetsnivå
og for NTNU som helhet. Da kan vi få en større faglig tyngde
til glede både for fagenes og disiplinenes utvikling og for muligheten
til å skaffe eksterne ressurser fra forskningsråd og andre
kilder.
Vi trenger systematikk, gjennomtenkning og planlegging for å få
dette til. Det må primært foregå på instituttnivået,
for det er der den faglige kompetansen finnes. Fakultetsledelsen og sentralnivået
har ingen vitenskapelig ansatte. For å ivareta de prosesser som er
nødvendig, må det ledelse til. La oss kalle det akademisk
ledelse. På instituttnivå har instituttlederen fått som
hovedoppgave å sørge for at instituttet arbeider planmessig
med den faglige utvikling av instituttet. Men det er ikke instituttlederen
som skal bestemme og diktere denne. I Kollegiets vedtak om instituttlederens
oppgave står det at instituttlederen skal initiere og lede prosesser.
Lederen har videre et spesielt ansvar for at instituttet i sine valg, i
tillegg til fagenes og disiplinenes egenutvikling også tar hensyn
til de endringer som skjer i eksterne rammebetingelser som nasjonale prioriteringer,
relasjoner til annen virksomhet ved NTNU og NTNUs overordnede mål.
For å sikre kontinuitet i arbeidet og en forankring i fagmiljøene,
anbefaler ORGUT å opprette ledergrupper. Denne løpende faglige
diskusjon er ikke en styreoppgave. Styret skal ta de endelige beslutninger
om mål og strategiske valg, men vil normalt ikke være sammensatt
for å ivareta dyptgående faglige vurderinger.
For å komme tilbake til utgangspunktet. Hvis institutter og NTNU
skal få full uttelling for den faglige kompetanse og tilgjengelige
ressurser, og ikke tape i forhold til tilfeldige innspill og skrikhalser,
må vi arbeide systematisk med den faglige utvikling og skape mest
mulig indre sammenheng i vår virksomhet. I dette arbeidet er instituttlederne
våre nøkkelpersoner. Den akademiske ledelse blir primært
utøvd gjennom dem.
Emil Spjøtvold |