Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2000: 9,8 milliarder kroner til forskning og utvikling.

Det utgjør en økning på 650 millioner kroner eller 7,1 prosent i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Regjeringen tar sikte på å styrke grunnkapitalen i Forskningsfondet med en milliard kroner i 2000, fra tre til fire milliarder. Bevilgningene til forskning over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett foreslås økt med rundt 8,5 prosent, til nærmere 4,8 milliarder kroner. Denne økningen omfatter bl.a. avkastning fra Forskningsfondet på 90 millioner kroner, etablering av et senter for fremragende forskning på Fornebu, utstyr til realfagbygget ved NTNU og økte kontingentutgifter til deltakelsen i forskningssamarbeidet med EU.

NTNU: Blandede følelser

Statsbudsjettet inneholder en bevilgning på 171 millioner til utstyr og inventar til Realfagbygget som tas i bruk neste år. Dette er NTNU fornøyd med. Universitetsledelsen hadde imidlertid håpet på at fullføringen av Realfagsbygg- prosjektet hadde kommet med i budsjettet, i form av bevilgning til påbygging av Lerkendalsbygget og ombygging og tilpassing av de arealene som blir fristilt etter flyttingen til Realfagsbygget.

- Dette har en total kostnad på 90 millioner, som altså ikke er kommet med i budsjettet. Bekymringen forsterkes av at dette er arealtilpasninger som er nødvendige for å følge opp regjeringens egne pålegg om at NTNU skal satse på et studietilbud innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), sier rektor Emil Spjøtvoll.

NTNU er fornøyd med at det gis 170 nye studieplasser til medisin, psykologi og IKT, som er innenfor NTNUs satsingsområder, og mener departementet har vist forståelse for den økte tilstrømning av studenter til NTNU Ledelsen er glad for det relative gjennomslag med hensyn til studenttallet i studier under oppbygging.

- Det er imidlertid et skår i gleden at vi samtidig får et kutt på 350 studieplasser, som fordeles på HF, SVT og FIM. Den økende studenttilstrømning som NTNU har hatt etter fusjonen, oppleves som et uttrykk for ungdommens markerte interesse for NTNUs tverrfaglige profil, hvor de historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fagene har en vesentlig posisjon. Vi er derfor bekymret for signaleffekten av kutt i studieplasser på disse fagene, sier rektor Emil Spjøtvoll.

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet at NTNU og Universitetet i Oslo skal samarbeide om oppstartingen av et Bedriftsuniversitet på Fornebu, sammen med Sintef.

- NTNU ser dette som et viktig grep som går rett inn i vår strategi og gir et løft til vår satsing på etter- og videreutdanning. Vi merker oss dessuten Regjeringens forslag om å etablere et IT- og kunnskapssenter - «Center of Excellence innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi» - på Fornebu. Vi ser det som positivt at regjeringen bevilger 45 millioner kroner til etableringen av et «Center of Excellence» for utvikling av kommunikasjonsteknologi og store programsystemer («software engineering»). NTNU har allerede levert forslag til et «Center of Excellence» og vil være en vesentlig premissleverandør i utviklingen av dette senteret, sier NTNU-rektor Emil Spjøtvoll.

NFR: Svakheter ved fordelingen

Strategidirektør Kari Kveseth i Norges forskningsråd synes det er gledelig at Regjeringen har snudd den nedadgående utviklingen på 90-tallet ved å øke ressursene til forskning i statsbudsjettet. I forslaget ligger det en nettovekst på om lag 400 millioner kroner.

- Dette gjør det mulig for Regjeringen å lykkes med forslaget om en fem-årig opptrappingsplan for å bringe Norge opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå når det gjelder ressurser til forskning, sier hun.

Kveseth finner likevel flere svakheter ved fordelingen av ressursene i budsjettet. Særlig peker hun på at bevilgningene fra KUF reelt sett synker.

- Dette betyr blant annet at grunnforskning ikke gis den nødvendige prioritet. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at det ikke gis økte ressurser til vitenskapelig utstyr eller til rekruttering av forskere, noe som er store utfordringer for universitets- og høyskolesektoren. Det tas heller ikke tilstrekkelig hensyn til behovet for midler til omstilling ved universitetene, sier Kveseth.

Kveseth er glad for at Regjeringen varsler at fondets kapital skal økes med en milliard kroner i løpet av år 2000.

- Dette bør skje snarest mulig slik at norsk forskning kan nyte godt av økte midler.