Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Erling Rohde, førsteamanuensis ved Institutt for form og farge, og leder for Nettverk for kunst og estetikk, mener at nettverket i framtiden må få autoritet innenfor NTNU slik at HF- og APB-fakultetene kan virke tverrfaglig skapende på en mer fruktbar måte enn hva tilfellet er i dag.

Årets TrondheimBiennale har stått for utsøkt konfekt og kvalitet. Nå mangler det bare at folk blir oppmerksomme på begivenheten.

På en skala fra 1 til 10 fikk årets biennale karakterene 8 for kvalitet og 4 for publikumsoppslutning. Dette var to av punktene som ble diskutert på TrondheimBiennalens egen evaluering 4. oktober.

Førsteamanuensis Erling Rohde er leder for styret i Nettverk for kunst og estetikk som står bak TrondheimBiennalen. Han er stolt over det de har fått til, og synes det primære målet ble nådd ? nemlig et samarbeid fagfeltene i mellom, samt å skape synergieffekt av dette som kommer hele Trondheim til gode.

Verden til Trondheim

Erling Rohde slår kort og godt fast at biennaleprosjektet går ut på å bringe verden til bygda Trondheim.

- Det er kun ved at institusjoner tar et løft sammen man kan få profilert vesentlig kunst- og kulturuttrykk i Trondheim. Han er stolt over at de med få midler har greid å lage en biennale med høy kvalitet i Trondheim ? en provins og utkant. Han mener at biennale-konseptet er et glimrende tiltak. Det kan han si, lederen ? selv om biennalen har vært en godt bevart hemmelighet blant byens innbyggere. TrondheimBiennalen har ikke maktet å nå helt ut.

Profileringsproblem

- Har dere hatt et profileringsproblem?

- Før vi snakker om problemer er det kanskje vesentlig å si at det fortsatt er snakk om et prøveprosjekt med få ressurser og en liten sentraladministrasjon. Det er mer snakk om et kapasitetsspørsmål, enn hva det er snakk om et profileringsproblem.

- Det er kanskje vanskelig å profilere slike arrangementer med det lite spissformulerte begrepet «Storbritannia»?

- Jeg mener at vi nettopp ikke må spisse eller finne en problemstilling for å profilere biennalen bedre. Jeg ønsker at biennalen skal fange flest mulig aspekter og flest mulig medspillere, sier Rohde og avslører med det at biennalen ikke har en spesiell målgruppe i tankene. Han mener at man både kan ha nisjekultur og popkultur side om side.

- Det kan til og med vise seg at man finner linker mellom disse to kulturene. Hvis vi for eksempel tar for oss Japan, som er neste tema for TrondheimBiennalen, kan det være at en samurai-sverd-utstilling både kan stå for den tradisjonelle nisjekulturen, men også utnyttes i et moderne kunstuttrykk. I stedet for motsetninger, kan man se linker og sammenhenger.

Studentene fraværende

- Har årets biennale representert et litt 'satt' kultursyn som ikke har appellert til det yngre publikum?

- Jeg vil ikke kalle det 'satt'. Det primære målet for biennalen er høy kvalitet. At det ikke når ut til folk flest, kan vi ikke ha som målestokk, sier Rohde. Han kunne like gjerne ha nevnt at biennalen ikke har som mål å konkurrere med toilldagen.

- Hvor er studentene som aktører oppi alt dette? Da tenker jeg på studenter i de estetiske og kreative fagmiljøene på Det historisk-filosofiske fakultet og på Fakultet for arkitektur, plan- og billedkunst?

- Denne biennalen ble til på kort tid. Det er klart at studentene utgjør en enorm ressurs og vil bli trukket mer med etter hvert ? hvis TrondheimBiennalen får sin videre livsrett. Vi vil for eksempel på vårt fakultet kanalisere prosjekter inn mot tema for den neste biennalen, og slik få studentene med allerede på et tidlig stadium.

Nettverket en ny status

Rohde ser for seg at Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for arkitekt- plan og billedkunst skal få en ny status innenfor NTNU.

- Jeg mener at i framtiden må Nettverk for kunst og estetikk skille lag med TrondheimBiennalen. Det må være NTNU som tar ansvar og koordinerer biennalen, sier Rohde. Slik han ser det, nytter det ikke for en separat oppnevnt gruppe å skape tverrfaglig samarbeid uten at gruppa i tillegg har en autoritet.

- Hvis nettverket skal ha en funksjon i forhold til intensjonen om tverrfaglig samarbeid, må nettverket styres av disse to fakultetene.

Når det gjelder framtiden til biennalen ser Rohde for seg en mer inkluderende strategi, som går ut på at andre institutter ? andre fagmiljø ? kan komme på banen og skape kontakter over landegrensene. Selve Nettverket for kunst og estetikk, som Rohde er leder for, ønsker han skal fungere som en medspiller til biennalen.

- Det hadde vært mitt håp at NTNU tok TrondheimBiennalen inn under vingen, og slik utnytte en unik mulighet til å profilere kunst- og kulturfaglig kompetanse som NTNU besitter.