Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

- Om noen tiår, med nåværende utvikling, vil professorene være dummere enn før, med mye mer smalsporet utdannelse.

Professor Svein Sigmond er fortvilet, det har vi skrevet flere ganger før. Han er oppgitt og frustrert over at kunnskapsnivået på ferske ingeniørstudenter går nedover og nedover. Som en vitenskapens Sisyfos tok han mål av seg å rulle steinen tilbake opp på kunnskapens tind: I fjor strøk seks av ti ferske studenter i kompletteringskurset i fysikk. I år tok Sigmond saken i egne hender. Gjorde alle anstrengelser for å lage et best mulig, mest mulig tilrettelagt, kurs. Så gikk det ikke bedre enn at syv av ti strøk.

- Men jeg har ikke brukt ordet «dum»! Dum impliserer at man er mindre intelligent. Men jeg vil heller si at studentene vi nå får kommer til å gå ut med en snevrere kunnskapsbase enn før. For det er konsekvensen dersom NTNU skal få dem opp på samme spisskompetansenivå som tidligere, samtidig som vi - kunnskapsmessig - er tvunget til å starte med dem nesten ett år lavere enn før. Med uendret studielengde kan vi bare nå full spisskompetanse innen et fagstudium ved å snevre inn undervisningen til bare å omfatte fagets nåværende sett med formler og dataprogrammer. Slike spesialister vil verken kunne samarbeide tverrfaglig eller kunne omstille seg. Rektor insisterer med rette på at NTNU ikke skal avstå fra den faglige spisskompetanse, men i dagens situasjon kan dette bare gjøres ved å snevre inn bredden av studiet inntil det helt uforsvarlige.

- Sier du at han snakker mot bedre vitende?

- Hvis han har sett problemet, har han i hvert fall ikke gjort noe synlig for å løse det.

- For ett år siden strøk seks av ti i ovennevnte kurs. Så overtok du. Nå stryker syv av ti. Er du en dårlig pedagog?

- Hvilken pedagogikk ville du brukt, Oksholen, hvis du var betalt for å gi et ti dagers startkurs i jounalistikk og fant at halvparten av elevene dine ikke kunne lese og skrive? Egentlig strøk vi litt færre: Syv av ti ville strøket dersom vi hadde opprettholdt samme krav som i fjor: Men vi valgte å legge lista litt lavere for at ikke så mange skulle stryke.

- Dette var en uventet vending. Er kompletteringkurs-eksamen bare tull?

- Jada. Enhver informert student kan med letthet slippe.

- Og det sier du først nå?

- Hva skjer dersom studentene stryker, eller ikke gidder møte til eksamen? Ingen verdens ting, bortsett fra at NTNUs datamaskin melder dem opp til ny eksamen. Slik kan det pågå, helt til de er ferdig utdannede ingeniører ? minus denne ene eksamenen. Men da kan de søke om å få slippe, og grunngi det med at kurset er ment å forberede dem på første årskurs, men ettersom de nå er ferdig uteksaminerte, med brukbare karakterer, så er det bevis godt nok på at de ikke trenger kurset. Selvsagt sa jeg ikke dette under kurset, for de nye studentene er uskyldige nok til å tro at eksamen er alvor, og dermed arbeider de virkelig med kurset.

- Men du svarte ikke på spørsmålet: Er økningen i stryk et tegn på at du er en dårlig pedagog?

- Etter å ha undervist i førti år uten å ha blitt dyppet i tjære og rulla i fjør? Det var et sjokk da jeg begynte å sensurere eksamensoppgavene, som faktisk var lettere i år enn i fjor... Jeg hadde til og med mobilisert en lektor fra videregående til å følge med i undervisningen og holde styr på meg. Dessuten fikk jeg tilbakemelding fra seminarlederne om at folk jobbet bra, så sjokket oppgavesensureringa bød på, ble desto større.

- I forrige avis spør Marte Daae-Qvale Holmemo: «Tar professorer noen gang selvkritikk?» Du kan få svare her.

- Jeg skrev utkast til svarinnlegg, med tittel: «Tar kvinnelige datastudenter noen gang til fornuft?» - og sier at denne injurierende, kvinnefiendtlige og totalt urimelige tittelen ikke overgår hennes egen overskrift om et kurs hun ikke kjenner døyten til. Som sagt, ingen pedagogikk i verden hadde kunnet bringe de studentene opp på nødvendig NTNU-standard i løpet av ti undervisningsdager.

- Du har pekt ut ex.phil. som syndebukken?

- Ex.phil. og andre «holdningsfag» er farlige fordi de stjeler tid og faglig bredde. Jeg synes jeg har gjort godt nok rede for hva vi trenger tida til. Så er det en ting til: Humanister definerer seg selv som kulturpersoner, mens de ofte egentlig er fagidioter innen sine egne fag. Det er og har vært svært mange realister som har god greie på Humaniora. Men det fins pinadø ikke mange humanister som har noe greie på realfag. Man snakker om at realister trenger ex.phil. Men det som virkelig trengs, er ex.real for humanister. Det er realfagene som bærer vår tids viktigste kulturandel!