Lyden av middelalderen
 |
|
| En rekonstruksjon av benediktinerordenens
feiring av minnet om Herrens inntog i Jerusalem. |
|
| |
|
Middelalderen ble med ett gjenfødt på Dragvoll.
Et gregoriansk syngende opptog i svarte benediktinerkapper satte
oss åttehundre år tilbake i tid.
Vakker gregoriansk sang fylte store rom og snirklet seg inn kontorvinduene
i gata på Dragvoll onsdag 22. september. For noen minutter kunne
vi skue en religiøs seremoni som om vi befant oss i en middelaldersk
glasskatedral. Anledningen var middelalderdagen som arrangeres for andre
gang. Det er de ulike middelaldermiljøene ved NTNU som har slått
seg sammen om å lage en fast årlig middelalderdag.
Historisk prosesjon
Sangene som runget i gata på Dragvoll var de samme sangene som
ble sunget i Nidaros ærkebispedømme på 1200-tallet.
Opptoget etterlignet en palmesøndagsprosesjon hvor en seremonimester
gikk først, etterfulgt av nonner med prosesjonskors, en abedisse
og flere nonner. De syngende nonnene er egentlig musikkstudenter ved Musikkvitenskapelig
institutt, og synger sangene etter de liturgiske bøkene. To av nonne-imitatorene
bar tente staerinlys og abedissen, for anledningen en pro-dekan, bar krusefiks
på brystet. Nonnene hadde en kvist evighetsgrønt som tegn
på palmesøndag, og til minne om Jesus da han kom til Jerusalem.
Opptoget er en kopi av benediktinerordenens palmesøndagsprosesjon.
Eva Rungwald, stipendiat i gregorianikk ved Senter for middelalderstudier,
forteller at hun har hentet oppskriften til korkappene fra et kjent kloster
i Solesmes, syd-vest for Paris.
- Dette klosteret var det første stedet som ble gjenopprettet
etter den franske revolusjon (1789), og var det første stedet som
tok opp igjen den gregorianske sangtradisjonen, sier Rungwald. Hun synes
det er spesielt artig at nettopp disse liturgiene ble sunget i opptog som
gikk fra Vår Frues Kirke til Nidaros Domkirke en gang på 1200-tallet.
Det var med andre ord en gregoriansk gjenfødelse vi fikk oppleve
i gata på Dragvoll.
Middelalderlyd
Kjell Oversand, amanuensis ved Musikkvitenskapelig institutt, holdt
en forelesning om hvordan vi i dag tenker oss at middelalderen lyder.
- Det er egentlig umulig å svare på hvordan middelalderen
egentlig lød. Musikalsk sett var den europeiske middelalderen en
multikulturell tid. Hvordan musikken låt, spørsmål om
stemmebruk, instrumentklang, samklangsform, hvem som spilte og sang hva
hvorhen, er avhengig av tid og sted, fortalte Oversand som betraktet middelalderen
fra et musikkvitenskapelig historiografisk ståsted.
Hvordan det virkelig låt i middelalderen har vært og er
et sterkt omdisktert tema i moderne tid.
Oversand nyanserte det bildet mange av oss har av middelalderen, og
pekte på at det i vår tid er en tendens til å lukke middelaldermusikken
inn i kulturindustrielle kategorier som «New Age» eller «Classical
crossover».
- Vi finner for eksempel innspillingene med gregoriansk sang av benediktinermunkene
fra Santo Domingo de Silos eller «crossover»-innspillingen
med Hildegar von Bingens musikk på platemarkedet. Her kan kanskje
publikum kjøpe seg opplevelse av ekthet, tidløshet, hellighet
og naturlighet i en tid preget av korrupsjon, forflatning og teknologisering,
sa Oversand, som påpekte at middelalderens musikkulturelle mangfold
gjerne blir forenklet til en stilistisk standardisert, kontrollert og estetisert
sentral-europeisk enhetskultur.
- Middelaldermusikk er i vår tid gjerne ensbetydende med ambiente,
akustisk rene opptak av pen en-eller flerstemmig sang, akkompagnert av
flinke instrumentalister, noen ganger på såkalte «perfekte»,
autentiske instrumenter, sa Oversand, og ga oss en forståelse av
at det selvfølgelig ikke er det autentiske bildet av hvordan middelaldren
egentlig lød, men vår tids oppfatning av middelaldermusikken. Fra
parentes til gjenfødelse
Middelalderen er populær som aldri før. Fantasy, rollespill
og mystikk konker ut historikernes forsøk på å nyansere.
Ett av fokusene for årets middelalderseminar var selve middelalder-
begrepet. Ordet er et produkt av en negativ renessanse-humanistisk vurdering
av det som lå mellom antikken og den nye «gjenfødelsen»
av denne.
I renessansen var det bare antikken som gjaldt - kunstnerisk og kulturelt.
Når de først oppdaget antikken rundt 1500, anså datidens
italienere perioden i mellom som en uinteressant «mellomperiode»
- derav navnet.
Paradoksal betrakning
Tor Einar Fagerland, stipendiat ved historisk institutt, tok for seg
middelalderbegrepet - fra renessansen og fram til i dag, på Middelalderdagen.
- Middelalderen var ifølge renessansemenneskene en mørk,
barbarisk og primitiv tid hvor kirke og religion dominerte - en parentes
i historien, sier Fagerland som bare motvillig daterer og stigmatiserer
middelalder-perioden.
- Som historiker er det lite hensiktsmessig å forholde seg til
en tusenårsperiode som en «mørketid», slik også
1700-tallets opplysningstidens menn gjorde, mener Fagerland som påpeker
det paradoksale i denne betrakningen.
- Statsdannelse og byutvikling begynte i denne tiden. I tillegg til
teologistudiet ble juss som fag etablert. Dermed får vi de første
universitetene - i Bologna og Paris - på 1200-tallet. For historikerne
er det mer interessant å peke på sammenhenger og en kontinuerlig
utvikling, enn å stigmatisere en hel periode som mørk og dunkel.
Fagerland forteller at en oppvurdering av middelalderen kom allerde
med nasjonalismen og romantikken på 1800-tallet, og er senere forsterket
av moderne samfunnshistorisk forskning, som betrakter middelalderen som
grunnleggingstiden for det moderne Europa
Populær tid mot tusenårsskiftet
Tor Einar Fagerland påpeker at middelalderen har fått sin
renessanse - perioden er populær som aldri før.
Denne populariteten knytter han til vårt eget tusenårsskifte,
mer som en magefølelse, enn som et resultat av forskning.
- Det er for tiden en enorm interesse for middelalderen i form av litteraur,
og ikke minst rollespill. Uansett hva historikerne finner fram til, er
det fortsatt det mystiske og fremmedartet dunkle som griper folk, sier
Fagerland. Internett underbygger påstanden. Søker du på
Alta Vista får du 1873 treff på middelalderen og 1311 treff
på antikken. Middelalderen slår ut antikken på popularitetsbarometeret
- en 1999-tallets gest til renessansemenneskene.
KAREN ANNE OKSTAD
SISSEL MYKLEBUST (FOTO)
|