Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Han har nettopp kommet hjem til Moholt studentby. Førstegangstjenesten på Værnes ble utsatt grunnet familieforhold, men dr.ing Anh Kiet Nguyen tror ikke at han blir kalt ut igjen. Han begynner tross alt å bli en gammel ung mann.

Båtflyktninger fra Vietnam

Det har gått 19 år siden en elleve år gammel Kiet og resten av familien kom til Norge som båtflyktninger fra Vietnam.

- Faren min hadde problemer med myndighetene. En dag bestemte mine foreldre å forlate land og eiendeler å reise. Vi flyktet med en elvebåt, og på slike båtturer antok man en tredjedel ikke ville overleve. For oss som var unger, var det litt spennende, men vi kunne se på de voksne at de var nervøse.

Kiet og familien hans reiste fra Saigon med forhåpninger om å komme til Malaysia. De ble sittende fast i sandbanker og ble da tatt av politiet. Men polititjenestemennene lot seg bestikke, og så kunne de 80 flyktningene fortsette den farlige ferden. Etter 3 døgn ble de plukket opp av en norsk tanker og ført til Singapore. Der ble de satt på flyet til Norge.

- Moren min gråt fælt - hun ville til USA, minnes Kiet med et godt smil og understreker at hele familien har det bra i Trondheim. Faren Buu Ngoc Nguyen driver Viet-Nor butikken i Søndre Gate og var den første asiatiske dagligvarehandelen som etablerte seg i byen. Kiet har også jobbet i butikken, men synes at faren lønnet ham altfor lavt.

- Hvor vietnamesisk føler du deg etter alle disse årene i Norge?

- Det er litt vanskelig å si. Jeg pleier å si at jeg er norsk med vietnamesisk bakgrunn. Jeg snakker vietnamesisk, men kunne også ha vært flinkere til det. Det er vel omkring 500 vietnamesere i Trondheim. Jeg har mest kontakt med dem gjennom pappa. Når jeg er hjemme og har god tid, lager jeg vietnamesisk mat. Ellers kan det gå mye i brødskiver, hehe.

- Da blir det vel brødskive med brunost, da?

- Nei, brunost skal det være på vafler!

Kiet ler og insisterer på dette med brunost på vafler.

Fremragende forskning

I 1998 mottok daværende stipendiat Anh Kiet Nguyen og professor Asle Sudbø ved Institutt for fysikk, avdeling Gløshaugen, Sintef-prisen for fremragende forskning. I begrunnelsen står det blant annet at «Belønningen tildeles for utvikling av ny kunnskap om superlederes magnetiske egenskaper. (...) Kandidatenes innsats har via meget omfattende simuleringer ledet til ny teoretisk forståelse med stor forklaringskraft (...) Teorien har vakt internasjonal oppsikt og regnes i dag som den beste. Kandidatene har ydet et vesentlig bidrag til det teoretiske fundament for fremtidig praktisk utnyttelse av høytemperatur superledere.»

Det er andre gang en student har mottatt denne prisen, og første gang at instituttet for teoretisk fysikk, som i hovedsak beskjeftiger seg med grunnforskning og ikke anvendt forskning, er blitt tildelt en slik utmerkelse.

- Jeg ble veldig glad for denne prisen, sier Kiet, som tror at dette vil lette arbeidet videre med finansiering av andre forskningsprosjekter.

Professor Asle Sudbø er også Kiets veileder og omtaler ham som en hardtarbeidende student som alltid har vært villig til å lære noe nytt.

Sudbø har fått henvendelser fra hele verden som gjelder forskningsresultatene om superledere, og han har reist omkring i to år og fortalt om dette. Samtidig har Kiet fått tilbud om videre forskning ved de beste universitetene i USA. Det er det bare de beste fysikkhodene i verden som får tilbud om. Disse to aspektene vitner om kvalitet ved arbeidet. Eller som disputaskomiteen med kapasiteter innenfor fysikken som Michael Kosterlitz og Zlacko Tesanovi´c sier: «Quite frankly, we are impressed». Det er visstnok sjelden at slike attester skrives ut på dette nivået.

Det er pussig at denne mannen, som sitter rolig på den andre siden av stuebordet på en parleilighet på Moholt studentby, har satt slike spor etter seg. Han er i hvert fall ikke blitt høy på faglig suksess og kollegiale klapp på skuldra. Hva kan så motivasjonen med det å holde på med teoretisk fysikk være?

- Jeg er veldig nysgjerrig. Dessuten setter jeg meg hele tiden små mål, og jeg jobber hardt for å nå disse målene. Det er det som har gjort at jeg er så arbeidsvillig. Jeg må også si at jeg synes det er veldig morsomt å holde på med dette.

- Betyr ytre drivkrefter som status og anerkjennelse noe?

- Alle liker å bli anerkjent. Det er ikke noe mål i seg selv å bli det, men det er gøy å bli satt pris på. Enhver fysiker drømmer om å vinne Nobelprisen i fysikk, men det er ikke noe mål, det er en drøm. Som de unge i dag drømmer om å bli popstjerne, sier Kiet. Han røper selv en fordums tid i bandet Lemmon Curry, et navn fritt stjålet etter en Monty Python-vits. Lemmon Curry's største opptreden var på rockefestivalen «Trøndersk», hvor de andre bandmedlemmene hadde langt hår og spilte høylydt rock, mens Kiets band stod imot hardrockvinden og fremførte «Sultans of Swing» av Dire Straits.

Traff kona på faget

Da han var enda yngre, var Kiet en søkende gutt. Han gravde i jorda, studerte små dyr og prøvde å lage laserstråler med lommelykt, speil og sølvpapir. Han var en kunnskapsrik gutt. På Nidarvoll barneskole holdt han kurs i origami, japansk papirbrettingskunst, for foreldre og lærere som ville pynte til foreldremøtet med blomster, båter og dyr i papirform. Kiet var også en skarping i matematikk

- Hvordan havnet du bort i faget fysikk?

- Jeg bestemte meg på videregående skole på Katedralskolen at jeg skulle bli fysiker og begynte rett på sivilingeniørstudier på Gløshaugen. Målet i dag er å få en akademisk stilling i Norge, men det er ikke lett. Det er mange dyktige folk i fysikkmiljøet.

- Kan du tenke deg en jobb i det private næringslivet?
- Jeg har ikke lyst til å hoppe av ennå. Har lyst til å henge med karusellen. Men jeg detter vel kanskje av etter hvert, jeg også.

- Hvor kompatibelt er ditt arbeid med det å få seg jobb i næringslivet?

- Når man studerer fysikk, så er problemet et fysisk problem, men metoden jeg løser det på inneholder mye bruk av data. Jeg kan bruke det jeg har lært i data til andre problemer. Det er det som er fordelen med oss fysikere, vi kan omstille oss hurtig.

Vi har i samtalen kommet til det punkt hvor vi beveger oss inn på Kiets fagfelt. Dette er vanskelig stoff. Han snakker sakte. Enkelt. Tydelig. Bruker forståelige metaforer. Snakker samtidig med hendene. Men det er likevel ikke lett å skjønne.

- I teoretisk fysikk bruker vi matematikk som språk, og er du ikke i stand til å forstå matematikk, vil du ikke forstå fysikken. I andre fagområder bruker man vanlig norsk for å beskrive ting.

I sosiale anledninger er Kiet forsiktig med å snakke om sine sysler med teoretisk fysikk. Av erfaring vil da samtalen stoppe opp. Få tør å spørre videre om hva han så gjør. Kiet er glad han traff ei som skjønte hva han holdt på med. Denne jenta giftet han seg med for to år siden. Hun er også sivilingeniør i fysikk og sammen har de Ferdinand på 2 1/2 år og Leonard på et halvt.

- Miljøet på fysikk er ikke akkurat beriket med kvinner. Fysikere har som regel heller ikke tid. De fleste av dem jeg har jobbet sammen med er single.

- Da er det fint at kona di også er sivilingeniør i fysikk?

- Det går an å kommunisere med Unni, humrer Kiet og viser at smilet sjeldent er langt borte.

Byene trenger mer strøm

Anh Kiet Nguyen har arbeidet med superledere. Disse lederne er kjeramer som kan lede strøm uten tap.

- Vanlige strømledninger - når de leder strøm - blir varme. Dette er tap. Superledere kan føre strøm helt uten tap. I dag kjøles de ned til - 200 grader Celcius for å bli superledende. Egenskapen ved superledere kan brukes til å lage svevetog - for eksempel i Japan. Superledere kan brukes som energilager.

Kiet forteller at i de store byene som vokser og vokser og trenger mer strøm, er det ikke plass til å grave og sette inn vanlige kopperkabler. Det som kan gjøres er å trekke ut kopperkablene og sette inn superledere. På denne måten kan byer som Tokyo få mer strøm.

- Jeg har sett på hvordan man best kan optimalisere superledere slik at den kan føre mer strøm uten tap.

- Har det utenfor forskningsmiljøet vært mye blest om arbeidet?

- Nei, det har ikke skjedd så mye. Det har vært kort omtale i noen aviser. Interessen om fysikk er ikke stor i Norge, men den burde ha vært større. Det er viktig for fremtiden å drive en slik type grunnforskning. Oljen vil etter hvert ta slutt, og da må man ha andre bein å stå på. Og grunnforskning i fysikk kan gi resultater som kan brukes videre.

Jobb i USA

Etter jul flytter han og familien til Indiana University i Bloomenton, USA. Lyden av en gammel moped hvor bare de mest vitale deler har overlevd, vil da forsvinne fra Gløshaugen for to år. Vinneren av sommerens fiskekonkurranse i midtbyen får heller ikke sjansen til å forsvare seieren i grenen hvor man skal fange mest mulig fisk i løpet av en tilmålt tid.

Kiet er spent på livet som venter over dammen.

- Det er et krav ved arbeid i Norge at du har vært i utlandet. Dette blir en post-doc jobb som vil være kun forskning.

- Og på universitetet skal du fortsette med superledere?

- Nei, jeg skal forske på andre ting - spinnsystemer. Du skjønner at elektroner har et spinn i seg, elektroner 'roterer' omkring seg selv. Mange elektroner utgjør et spinnsystem. Noen av disse oppfører seg rart i visse situasjoner. Disse skal jeg se nærmere på.

Fysikkfamilien tar sikte på å bli borte til ungene begynner å bli skoleklare. Når Kiet og resten av familien kommer hjem igjen, står huset på Stavset forhåpentligvis klart. Instituttmiljøet på Gløshaugen står med utstrakte hender. Som Asle Sudbø sier det: «Kiet er en type menneske du vil ha rundt deg».

Kiet tror kanskje det kan bli en jobb i Sintef og industrien. Men selv om det er mer penger å tjene der, tror han at det bare blir for noen år.

- Alt i alt synes jeg vel kanskje ikke at penger er så viktig. Hadde jeg syntes det, hadde jeg blitt blåruss og begynt å studere økonomi.

På vei ut av leiligheten forteller fysikkdoktoren historien om blikkenslageren som lo godt da han fikk høre hvor mye en professor tjente. Det hjelper ikke.

Kiet tror at et akademisk liv vil være et godt nok liv.